Handel SÅ DET SUSER i Haugesund

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Detaljhandelsomsetningen pr. innbygger er den høyeste i landet, og på Amanda-senteret triller man for tiden inn den første milliardomsetningen. Overetableringen er likevel et faktum, regionsfunksjonen til tross.Fra naturens side er filmfestivalbyen skilt fra de adskillig større nabobyene av Hardangerfjorden og Boknafjorden. Dette gjør byen til det naturlige handelssentrum for 150 000-160 000 mennesker fra Skudeneshavn i sør til Odda i nord. Fra Odda er det to timer med bil til Haugesund. De som kommer fra nordøst, måtte tidligere også bale med Åkrafjorden. Veien langs store deler av den over to mil lange fjorden snek seg smal og utrygg langs den stupbratte fjellsiden. Trailere, campingvogner, mørke og vinterføre kunne gjøre turen mer enn spennende. I dag suser bilistene inne i fjellet gjennom lange tunneler og overlater den ytre veien til sauer, geiter og turister.Også fra nord er veiforbindelsen vesentlig forbedret. For ikke mange år siden åpnet trekantsambandet som gir Stord og Bømlo fastlandsforbindelse. Med dette ble det langt enklere for 30 000 øyboere å finne veien til den gamle sild- og sjøfartsbyen.

En formidabel handelsparkGeografien gir utslag på handelsstatistikken. Haugesund har nå den høyeste detaljhandelsomsetningen i landet pr. innbygger. I 2003 endte denne på 104 400 kroner i følge Statistisk sentralbyrå, langt foran naboene i sør. I Sandnes ble det omsatt for 79 000 kroner pr. hode og i Sta-vanger for 56 600 kroner. Tallene inneholder ikke moms, bensin og motorkjøretøyer.De to største kjøpesenterkjedene og en drøss med detalj-istkjeder i de fleste bransjer har sett Haugesunds posisjon. Handelsarealet er voldsomt for en by med bare 31 000 menne-sker. Den største konsentrasjonen befinner seg på Raglamyr ved hovedveien vest for sentrum. Her har det utviklet seg en handelspark på over 100 000 kvadratmeter sal. De kjøpekåte finner blant annet fem møbelhus, herunder Møbelringen og Living og elektrokjedene Elkjøp og Expert. I 2002 hadde handelsparken en omsetning på 2,1 milliarder, en tredjedel av omsetningen i haugesundsområdet.

HypermarkedRaglamyr rommer også regionsenteret Amanda, eiet av Steen & Strøm, med ca. 24 000 kvadratmeter salgsflate fordelt på 61 butikker. Med kontorer og annet utgjør flaten totalt 36 000 kvadratmeter.– Bygget er deleiet av Coop Haugalandet som har sine kontorer og Obs! innenfor senterets vegger, forteller senterleder Bernt Jæger.Obs! gjør dagligvarer til en tung bransje hos Jæger & Co. Hypermarkedet har halvparten av omsetningen på Amanda. Med Obs! Bygg tvers over veien har hypermarkedet en omsetning på 700 millioner og utgjør den nest største Obs’en i landet etter den i Trondheim. På Amanda er tekstil og sko bransjer som også veier tungt.– Ifjor klarte vi en bruttoomsetning på 974 millioner. I år har vi budsjettert med 1,033 milliarder, men lå etter syv måneder allerede 5 prosent foran. Våren og sommeren har vært en god tid. Været har vært gunstig samtidig som senteret er godt etablert og har en fin bransjeblanding, erklærer en fornøyd senterleder.– Hvem konkurrerer dere hardest med?– Vi regner Oasen Storsenter som hovedkonkurrenten. Det vil med andre ord si Olav Thon.

Har alt utenom IkeaSenterleder Kurt Svendheim på Oasen er også strålende fornøyd med sommeren. For 2004 har han budsjettert med 550 millioner i omsetning, men ligger allerede et par prosent over. I fjor oppnådde senteret en bruttoomsetning på 504 millioner. – Juni og juli var fantastiske. Vi endte 20 prosent over de samme månedene i fjor. I deler av perioden har det vært perfekt kjøpesentervær med vind, regn og lave temperaturer. Da kommer også turistene til oss, delvis fordi turistkontoret ligger her. I pent vær klarer de seg selv. Er været dårlig, spør de turistkontoret hva de kan finne på og kan ende store deler av dagen på senteret isteden for på badestranden.Første trinn av Oasen Storsenter stod ferdig allerede i 1977. Deretter fulgte fem nye byggetrinn, det siste så sent som i 2002. Nå er salgsflaten på 18 000 kvadratmeter og hele senteret på 33 000. Dette inkluderer en hel etasje med helsetilbud som lege, tannlege, treningssenter og helsestasjon. Ellers har Oasen 72 butikker og som Amanda et bredt tilbud innen klær og sko. På dagligvarefronten har man sikret ferskvaretilbudet med en Meny, mens lavprisjegerne kan kontrollere prislappene hos Rema.

– Hard konkurranse– Sysler dere med utvidelsesplaner?– Ikke i øyeblikket. Vi skal derimot pusse opp og bygge om en hel underetasje som det ikke er gjort noe med siden den ble bygget.– Konkurransesituasjonen innenfor et så begrenset område som Haugesund må være hard?– Det er den. Vår hardeste konkurrent er Raglamyr med Amanda-senteret. – Er det tale om overetablering i Haugesund?– De fleste sier det, for eksempel når det gjelder klær, sko og dagligvarer. I Oasen finner du en Clas Ohlson, en kjede som krever et langt større nedslagsfelt en hva Haugesund alene kan varte opp med. Byens regionsfunksjon gjør det likevel viktig å være her.Folket på Haugalandet reiser sjelden til Stavanger for å handle. Det man trenger, har man i Haugesund. For Ikea må man likevel ta den lange og kostbare veien med fjordtunneler, ferge og bompenger til siddisbyen. Det er betegnende at det bare er Ikea som reklamerer i Haugesund og ingen andre forretninger i Stavanger og Sandnes.

Suverent å få poletSteen & Strøm nøyer seg ikke med Amanda-senteret. I Haraldsgaten midt i sentrum kan haugesunderne stikke innom Markedet, bysenteret på 10 000 kvadratmeter som nå huser Haugesunds eneste vinmonopol. Kampen blant aktørene om å få polet til seg da godbiten ble flyttet fra en usentral plass nord i byen, var intens. Polet har da også bidratt til at Markedet har fått et voldsomt løft etter at det rykket inn i 2002. I 2001 lå bruttoomsetningen på 150 millioner, i 2003 endte den på 280 millioner. I år regner senterleder Jørgen Sletten med at det handles for 310 millioner i de 30 butikkene hos ham. Også hos ham er det godt med tekstilbutikker. De med grønne fingre, kan glede seg over at Plantasjen har slått seg ned med en stor butikk utkanten av sentrum. I samme bygg har ICA Norge flesket til med sitt ferskvareflaggskip Maxi. Tvers over krysset har Lidl typisk nok fått kloa i et nedlagt billakkeringsverksted der det blir plenty med plass til biler. Den tyske kjeden snylter også her på ferskvarediskene til en annen kjede. Det er godt kjent i Haugesund at det kommer flere butikker med kjedens karakteristiske arkitektur.

Har avvist butikkprosjekterBanksjef Knut Børge Lunde i Handelsbanken i Haugesund følger byens næringsliv på nært hold. Også han har inntrykk av en overeta-blering når det gjelder handelsarealer. – Og mer kan det bli, nye butikkprosjekter er på trappene, blant annet på Raglamyr.– Vil dere låne ut til nye kjøpesentre eller andre butikklokaler for tiden?– I så fall vil vi se på konseptet og vurdere det nøye. Vi har hatt prosjekter til vurdering, men ikke funnet dem gode nok. Lunde har notert seg de hyppige konseptskiftene i mange butikker. Disse medfører store omkostninger og trekker ned lønnsomheten. – Vi er også opptatt av forholdet mellom lønn og omsetning. Butikker betyr ofte arbeidsintensiv virksomhet. En betjent ferskvaredisk kan for eksempel medføre betydelige personalkostnader.– Har de store kjøpesentrene innvirket på sentrumshandelen?– Uten tvil. Det er mindre folk i sentrum og tøffere å få det til å gå rundt, det ser vi av regnskapene. I Haraldsgaten, byens hoved- og handlegate, er det mange som sliter. Lokaler blir stående tomme, særlig nord i Haraldsgaten og handelen konsentreres til færre kvartaler. Det er en klar tendens til at byen beveger seg sørover, fremholder Knut Børge Lunde.

VitalitetDer butikker legges ned, står gårdeierne likevel ikke alltid tomhendte tilbake. Puber og restauranter rykker inn som nye leietagere. – Dette betyr noe om kvelden. Et vitalt sentrum også på dagtid er viktig for byen, og da trenger vi sentrumshandelen. Butikkene i sentrum har erkjent faresignalene og samarbeider nå gjennom Haugesund Sentrum A/S.– Sentrumsforeningen har gjort noe. Et annet forhold er de trafikale problemene i haugesundsområdet. Veinettet er ikke bygget for dagens trafikkvolum. At kjøpesentrene bidrar til kork på veiene, er hevet over tvil. Byens veier er neppe bygget med tanke på funksjonen som handels-sentrum for 150 000 mennesker. Altså har idéen om en bompengering dukket opp for å finansiere utbedringer. Med dette har også Haugesund skaffet seg stoff til hissige debatter i kommunestyret og i lokalavisene i lang tid fremover.