Slik er regjeringens forslag til støtteordning for faste utgifter

Forslaget innebærer at en rekke leietakere nå kan få hjelp med husleien de kommende månedene.  I forslaget ligger det også inne økonomisk støtte til andre typer faste kostnader som for eksempel forsikring og regnskapsførsel, som også vil kunne gi positiv økonomisk effekt for leietakere og leiemarkedet.

Selve proposisjonen er foreløpig ikke lagt frem. Den legges trolig frem for stortingsbehandling i morgen (fredag 3. april). Dersom Stortinget godkjenner proposisjonen, må støtteordningen deretter endelig godkjennes av ESA. Går alt etter regjeringens plan, vil det den 17. april foreligge en elektronisk søknadsportal som automatisk kan behandle søknader og utbetale penger til bedriftene.

Hvilke kostnader dekkes?Det er bedriftens faste og uunngåelige kostnader som omfattes av støtteordningen. Det er spesifikke poster i næringsoppgaven som skal omfattes, og herunder er husleie, forsikring, strøm og regnskapsførsel trukket frem som eksempler.

Det er i første omgang de faste kostnadene påløpt i mars, april og mai 2020 som vil kompenseres, med åpning for forlengelse dersom det er nødvendig.

LES OGSÅ: Hotell-MVA blir redusert (+)

Hvem kvalifiserer for støtte?Det er tidligere kommunisert at det er levedyktige bedrifter med “vesentlig” omsetningssvikt som kvalifiserer for støtte. Dette er nå blitt konkretisert til at den enkelte bedrift må kunne dokumentere et månedlig omsetningsfall på minst 30 prosent sammenlignet med samme måned i 2019. For mars 2020 holder det imidlertid med et omsetningsfall på minst 20 prosent sammenlignet med mars 2019.Som varslet i regjeringens foreløpige forslag som ble lagt frem forrige fredag, holdes følgende næringer utenfor støtteordningen i denne omgang:

• finansnæringen

• produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet og vannforsyning

• utenriks sjøfart -varetransport

• olje- og gassutvinning (avgrenset til de som er under oljeskatteregimet)

• private barnehager som er under egen støtteordning

• flyselskaper som er under egen støtteordning

• foretak uten ansatte (utenom ENK der virksomheten er innehavers hovedinntektskilde)

• foretak uten aktivitet

• foretak som er under konkursbehandling eller begjært konkurs

Utover dette skal alle norskregistrerte skattepliktige bedrifter ha krav på støtte (om det oppfyller den fastsatte terskelen for omsetningssvikt på 30 prosent).

LES OGSÅ: Gladmelding om betalingsutsettelse og mva (+)

Hvor mye støtte har man krav på?Støttebeløpet vil beregnes etter følgende formel: Kompensasjon = omsetningssvikt (pst) * differanse faste kostnader og egenandel * justeringsfaktor.

Støtteordningen er ment å være todelt ved at bedrifter som er stengt av staten, skal ha en høyere dekningsgrad enn andre. Dette gjelder blant annet fysioterapeuter, kiropraktorer og optikere. For slike bedrifter vil justeringsfaktoren derfor være 0,9 og egenandelen NOK 0. For andre bedrifter som kvalifiserer for støtte, vil justeringsfaktoren være 0,8 og egenandelen NOK 10 000.

Som illustrasjon trekkes det frem eksempler fra konkrete bedrifter.

Det første eksempelet gjelder en fysioterapi-klinikk, Klinikk 10A, som blir pålagt å stenge. Den vil ha 100% omsetningsfall i mars i år sammenlignet med mars i fjor. Om de faste utgiftene er på 76.000 kr i måneden, vil de få en kompensasjon på 90% fordi de er pålagt å stenge. Det vil si at de får utbetalt 68 400 kr.

LES OGSÅ: Utbytte i koronatider?

Som andre eksempel viser de til Follo Catering som ikke er pålagt å stenge, men som er hardt rammet av virusutbruddet og har et omsetningsfall på ca. 75% sammenlignet med mars i fjor. De faste kostnadene utgjør ca. 150.000 kr til sammen. Av disse trekker de frem egenandelen på 10.000 kr, før de ganger med omsetningsfallet på 75% og dekningsgraden på 80%. Kompensasjonen blir da 84.000 kr.

Som siste eksempel viser de til Fru Haugans Hotell. De er ikke pålagt å stenge, men kundegrunnlaget er borte. De har derfor stengt begge restaurantene, begge barene og overnatting. Omsetningen har derfor falt 100%. De faste kostnadene er om lag 600.000 kr i måneden, dvs. 590.000 kr når egenandelen er trukket i fra. Ganger man da med dekningsgraden på 80% får man en kompensasjon på 472.000 kr per måned.

Beløp under NOK 5 000 vil ikke bli utbetalt. Regjeringen har også fastsatt en øvre grense for kompensasjon, som utgjør NOK 30 000 000 per juridiske enhet. Det vil også være en maksgrense for konsern, slik at konserner ikke skal kunne organisere seg til økt støtte. Dette maksbeløpet er foreløpig ikke fastsatt.

LES OGSÅ: Disse unntaksreglene bør du merke deg (+)

Hvordan vil støtteordningen fungere i praksis?Etter planen skal det alt fra 17. april være opprettet en søknadsportal hvor bedriftene selv logger seg inn og fyller ut sin søknad om støtte (som ifølge finansminister Jan Tore Sanner vil se ut om en slags “mini-selvangivelse”). Søknaden blir så automatisk kryssjekket mot en rekke andre dataregistre.

Dersom det ikke registreres store avvik mellom søknaden og dataen den kryssjekkes mot, vil søknaden automatisk godkjennes og penger automatisk utbetales. Om for store avvik registreres, vil søknaden måtte behandles manuelt.

Den foreslåtte søknadsordningen er i stor grad basert på tillitt. Søker vil imidlertid bli ansvarliggjort ved at man i søknadsprosessen må bekrefte at man er kjent med reglene for støtteordningen og straffeansvar som følger av å gi uriktige opplysninger. Bedriften må kunne dokumentere tallene i ettertid, og det vil bli gjennomført etterfølgende kontroll fra myndighetene.

Om artikkelforfatterne:

Peder Karijord er fast advokat i advokatfirmaet Wiersholm og arbeider hovedsakelig fast eiendom.

Henrik Botten Taubøll er senioradvokat i Wiersholms eiendomsavdeling, med særlig fokus på eiendomsutvikling og proptech.