Aktuelt

Fremtidens by må ha plass til mer enn boliger og hipstere

Selv om tungindustrien er lagt ned, har Oslo fortsatt behov for lager, transportsentraler og avfallsanlegg.

BEHOV: Maren Bjerkeng og Kjersti Folvik skriver om Oslos behov for områder for produksjon av varer, lagermuligheter og avfallsanlegg.
FacebooktwitterlinkedinmailFacebooktwitterlinkedinmail

Kronikkforfatterne er Maren Bjerkeng (direktør utvikling) og Kjersti Folvik (direktør miljø og innovasjon) i Aspelin Ramm Eiendom.

Oslos gamle industriområder er i dag steder for bolig, byliv og rekreasjon. Det er ikke lenger jern, spiker og skipsverksted som preger Vulkan, Nydalen og Aker Brygge.

Men selv om tungindustrien er lagt ned, er Oslo fortsatt en by med behov for områder for produksjon av varer, lagermuligheter og avfallsanlegg. Kaffebarene trenger kaffebønner, og vi trenger fortsatt gipsplater og parkett til oppussing av leiligheten på Løkka. Byutviklingsdebatten har for det meste dreid seg om boligbygging, byliv og bygulv. Byplanleggere og politikere synes å ha glemt alt det andre som trengs for å få bymaskineriet til å gå rundt..

Nå som vi står foran en ny storstilt runde med transformasjon av industriområder i Hovinbyen, stiller vi oss spørsmålet: er det riktig å flytte all produksjon, lager og logistikk ut av byen?

Vi kan ikke planlegge eller digitalisere oss bort fra behovet for melk, brød og byggevarer.

Vi mener man heller bør se på hvordan alle byens funksjoner, inkludert plasskrevende næring-og industri, best plasseres slik at vareflyten blir effektiv og generer minst mulig transport. Skal man lykkes med grønn bylogistikk i tråd med Oslo kommunes klimastrategi, må man tenke nytt om vareproduksjon og -lager.

Dette handler også om alle de menneskene som har sitt daglige virke på lager eller i produksjonsbedrifter. Skal vi ha en mangfoldig og levende by, krever det at det er plass til et mangfold av folk og arbeidsplasser. Vi kan ikke alle klippe håret på hverandre, og byen har flere innbyggere enn de som jobber i coworking-bygg og drikker cold brew på hippe fortauskaféer.

Utkast til arkitekturpolitikk for Oslo viser til at områder med «plasskrevende nærings- og industrivirksomhet” over tid omformes med “nye byroms- og gatestrukturer”. Mindre plasskrevende lettindustri, verksteder og utsalgssteder kan i følge forslaget inngå som del av en bymessig utvikling, men produksjon og lagring av alle varene, finner man ikke plass for.

Vi etterlyser en nyansering og realitetsorientering av begrepet “bymessighet”. Vi mener det for deler av byen må bety mer enn gågater, kafeer og gallerier.

En alternativ tilnærming kan være at vare- og logistikkbygg gis særlige arkitektoniske eller landskapelige kvaliteter, som området rundt kan ha glede av. Et inspirerende eksempel her er Copenhill-prosjektet til BIG i København, der et gjenvinnings- og energianlegg kombineres med skianlegg på tak.

Vi mener det med kløkt og smarte plangrep er mulig å veve industri- og lagerområder tettere inn som en naturlig del av byen, og ikke som lukkede bilbaserte øyer i randsonen av byveven. I Hamburg går hipsterne på stranda og sitter på kafé med kraner og fabrikkpiper som bakteppe. Vi tror faktisk vi tåler det også i Oslo så lenge slike områder og bygg planlegges med omtanke for folk.

Ukens profil: Fikk sluttpakke – havnet i eiendom (+)
Karriere
Nå skal milliardprosjektet bygges
Utvikling
Solgte til Bergesen-familien (+)
Transaksjoner
Skeptisk til Tollefsen-prosjekt (+)
Bolig
Ny sjef hos Enerhaugen
Karriere
Få ferske eiendomsnyheter hver morgen! Meld deg på gratis nyhetsbrev her!
– Vi skal ikke selge mer, snarere tvert imot (+)
Analyse
Utstillingsplassen Eiendom sikter mot rekordresultat i år (+)
Analyse
Markedsplassen fra A til Å innen ombruk
Play
Startskuddet har gått for den nye bydelen (+)
Bolig