Justisdepartementet vil stanse gangbro forbi PST

Den planlagte broen i regi av børsnoterte Selvaag Bolig har fått Justis- og beredskapsdepartementet på banen. Gangbroen skal gå fra Lillohøyden over Kristoffer Aamodts gate og fortsette mellom Nydalen allé 35 – som huser Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) – og Nydalen allé 37.

Departementet hadde 16. mai et møte med representanter fra Oslo kommune v/Plan- og bygningsetaten, Selvaag Bolig Lillohøyden AS, Fernanda Nissen skole, representant fra skolens FAU og fra PST. Her var representantene fra kommunen og skolen tydelige på behovet for å etablere et hensiktsmessig og trygt krysningspunkt av Kristoffer Aamots gate – ikke minst av hensyn til barna som går på Fernanda Nissen skole. For Selvaag Bolig Lillohøyden AS er det viktig at saken får en avslutning slik at de som privat aktør ikke står igjen med en uavklart situasjon for fremtiden.

I et brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus viser departementet til dette møte.

– Slik departementet vurderer saken, står de lokale planhensynene og hensynet til trafikksikkerheten i motstrid til de nasjonale sikkerhetsinteressene som skal ivaretas etter sikkerhetsloven. Etter vår vurdering er sakens kjerne hvordan disse hensynene og interessene skal vektes mot hverandre, og hvordan endringer i risiko og trusselbildet over tid, og nye krav i regelverk, skal ivaretas, skriver departementet.

PST har som én av Norges tre hemmelige tjenester en rekke oppgaver og nasjonalt ansvar for å ivareta rikets sikkerhet. Det nasjonale ansvaret utøves i stor grad fra tjenestens lokaler i Nydalen. PST har i flere møter med departementet redegjort konkret for hvordan tjenestens egensikring blir påvirket negativt dersom den aktuelle gangbroen bygges. Redegjørelsen inneholder informasjon om tjenestens organisering, kapasiteter, sikringstiltak mv. Detaljene er sikkerhetsgradert informasjon.

PST skal ha undersøkt med samarbeidende tjenester i andre stater om det eksisterer kjente bygningstekniske løsninger som gjør det mulig å bygge broen, uten at det går vesentlig på bekostning av PSTs etablerte grunnsikring. En slik løsning er imidlertid ikke funnet.

Departementet legger derfor til grunn at PST, dersom gangbroen bygges, ikke vil kunne sikre sine skjermingsverdige objekt i samsvar med sikkerhetslovens krav. PST har videre overfor departementet redegjort for at de avbøtende tiltakene som tjenesten eventuelt må iverksette, vil være en endring i operasjonsmønster som gjør at tjenesten får en ikke ubetydelig svekkelse i evne og kapasitet til å utføre sitt nasjonale ansvar for å ivareta rikets sikkerhet.

I brevet finner departementet grunn til å stille spørsmål om kommunen, før den fattet vedtaket i 2016, burde gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse som også innbefattet det trusselbildet som forelå på dette tidspunktet. Departementet mener det er nærliggende å anta at en slik analyse kunne ha påvirket beslutningsgrunnlaget til Plan- og bygningsetaten og ført til et annet vedtak enn det som ble fattet i 2016.

– PST er forpliktet til å beskytte bygningen med en rekke ulike tiltak, som til sammen skal søke å redusere muligheten for terrorangrep og etterretningsaktivitet mot bygget. Den planlagte broen er vurdert å øke PSTs sårbarhet ved at den er planlagt å gå over PSTs sikrede område på utsiden av bygget, og vil kunne brukes som plattform for spionasje, sabotasje eller terrorhandlinger. Denne sårbarheten kan vanskelig aksepteres, skriver departementet.

Justis- og beredskapsdepartementet ser det som helt avgjørende å sikre skjermingsverdige objekter mot sikkerhetstruende virksomhet i lys av dagens trusselbilde. Departementet viser samtidig til Riksrevisjonens kritikk av både Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet for mangelfull etterfølgelse av kravene til objektsikring etter 22. juli 2011. Kritikken har ført til påfølgende høringer i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite for å undersøke om arbeidet med sikring av skjermingsverdige objekt er gitt nødvendig prioritet som forutsatt av Stortinget.

– Ettersom risikoen for objektet er kjent og utredet, og behovet for sikring er godt dokumentert og implementert, fremstår det som svært uheldig om et kommunalt vedtak fattes i strid med de nasjonale sikkerhetsinteresser som sikkerhetsloven skal ivareta, påpeker Justis- og beredskapsdepartementet.

Videre er det etter departementets mening svært uheldig om vedtak etter plan- og bygningsloven undergraver forpliktelser etter sikkerhetsloven, en lov som har til formål å legge forholdene til rette for effektivt å kunne motvirke trusler mot rikets selvstendighet og sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser. Departementet påpeker også at både Etterretningstjenesten, PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet de siste årene har beskrevet en endring i trusselbildet i sine åpne trusselvurderinger. Denne endringen har medført flere tiltak som normalt er sikkerhetsgradert, men også åpne tiltak som f.eks. bevæpning av politiet i ulike sammenhenger.

– Etter departementets syn er det vanskelig å argumentere for at PST, som myndighet med interesse i saken, under utarbeidelse av reguleringsplanen i 2007, burde forutse at planen kom i strid med fremtidige nasjonale sikkerhetsinteresser, skriver departementet, som anmoder om at Fylkesmannen tar nødvendige hensyn til PSTs behov.