Ukens Tips: Arealberegninger for søndagsåpne butikker

Søndagsåpne butikker kan ikke ha en salgsflate som overstiger 100 kvm. Dersom ikke arealbegrensningen overholdes, risikerer butikkene bøtelegging.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Fra hovedregelen om at dagligvareforretninger skal holde stengt på helligdager, gjelder det et unntak for utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm, jf. helligdagsfredloven § 5 annet ledd nr. 1.

Hvordan beregne “salgsflate”?

For å avgjøre hvorvidt man er innenfor arealberegningen på 100 kvm, må man se hen til hva som menes med “salgsflate”. I henhold til loven er “salgsflate” gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt, jf. § 5 fjerde ledd.

Det følger eksplisitt av loven at lagerrom og oppholdsrom for personale ikke skal medregnes i salgsflaten. I henhold til forarbeidene skal imidlertid kasseområdet samt kjøle- eller fryseskap utstilt i butikklokalet, regnes med. Det samme gjelder den delen av kjøle- eller fryseskap som naturlig blir operert av kunden, altså “gripeområdet” i skapet, dersom varer blir eksponert fra et lager.

Videre er det krav til at utsalgsstedet er et selvstendig butikklokale med fastmonterte vegger og egen inngang. Dette innebærer ifølge lovens forarbeider at det ikke er tilstrekkelig å benytte rørlige skillevegger eller lignende for å begrense/tilpasse salgsarealet, og således vil heller ikke markerings-/sperrebånd være tilfredsstillende.

Videre er det kun er varer i lokalet til et utsalgssted som skal inkluderes i salgsflaten. Dette innebærer at områder utendørs (for eksempel fortau eller gategrunn) ikke inngår i salgsflaten, selv om det skulle være utstilt varer på det aktuelle området.

Tjenesteytende virksomhet, som for eksempel post- og tippetjenester, er unntatt virkeområdet til helligdagsfredloven. I butikker hvor det drives en kombinasjon av varesalg og tjenesteytende virksomhet, skal bare den delen av lokalet som blir brukt til vareomsetning regnes med i salgsflaten. Dette må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Dersom for eksempel spilltjenester ytes fra samme kasse som vareomsetningen, legges det til grunn i forarbeidene at tjenesten er en så integrert del av utsalgslokalet at det må regnes med til salgsflaten.

Dokumentasjonskrav

Det er viktig å merke seg at utsalgssteder som ikke åpenbart faller innenfor arealgrensen på 100 kvm, skal ved takst eller på annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse. Slik dokumentasjonen skal være tilgjengelig på utsalgsstedet, og på oppfordring fremvises til politiet eller Arbeidstilsynet. Mangelfull dokumentasjon innebærer at utsalgsstedet ikke har lov til å holde åpent på helligdager, jf. helligdagsfredloven § 5 femte ledd.

Overtredelse

Et fast utsalgssted som forsettlig eller uaktsom overtrer helligdagsfredloven § 5 straffes med bøter, jf. § 6. Også de som medvirker til brudd på loven kan bøtelegges. I rettspraksis er det uttrykt at et viktig hensyn bak reaksjonene på overtredelser som dette, er hensynet til konkurrenter som følger loven. Bøtenes størrelse beregnes derfor ut fra selskapet/foretakets fortjeneste ved å holde åpent i strid med loven.

————

Ukens tips er en samling praktiske tips utarbeidet av Wikborg, Rein & Co. Tipsene vil bli publisert hver uke og er forfattet av advokater i Wikborg, Rein & Co.

Om forfatterne:

Sofie Vikse er fast advokat ved Wikborg Reins Oslo-kontor og medlem av firmaets Næringseiendomsteam.

Sem Varhaug Søberg er advokatfullmektig ved Wikborg Reins Oslo-kontor og medlem av firmaets Næringseiendomsteam.

Foto: Erik Burås/StudioB13

Powered by Labrador CMS