Anders Røberg-Larsen (Ap),byrådssekretær byutvikling i Oslo kommune innledet seminaret ved å lese et utdrag fra samarbeidserklæringen:
– I det 21. århundre handler moderne byutvikling om å skape gode tjenester, byrom og møteplasser som styrker livskvaliteten, som sikrer at det økologiske fotavtrykket er innenfor planetens grenser og som utjevner økonomiske forskjeller.
– Er noen områder mer utbyggingsmodne enn andre? Eller er det det at ingen vil være først, med tanke på risiko? På Ensjø er det regulert ferdig til bygging av 5.000 boliger, og i dag er cirka 1.800 bygget, det er kun 40 prosent. Beboerne som har flyttet dit skjønner ikke hvorfor det ikke bygges mer, sier Røberg-Larsen.
Les også: Kluge inngår samarbeid med Oslo arkitekturtriennale
Han mener at det ikke er nok å regulere områder, men at de må være attraktive for at utbyggere skal investere og folk vil ønske å bo.
– Områdeløft er en viktig bidragsyter, slik vi har gjort i blant annet Groruddalen. Mange av områdene består av tidligere industri, og disse må gjøres mer attraktive, sier han.
Tenker nytt– Prøvesalg av eiendommer er en annen mulighet, som vil redusere risikoen til utbyggere, slik at de kan prøve å selge prosjektet – får de ikke det til, står vi klare og kjøper tomten tilbake, sier Røberg-Larsen.
Han vurder også nye boformer, slik som servicehus med større fokus på deling. Og viser til prosjekter som allerede finnes.
– Fremtidens boligønsker er i endring, vi er på vei tilbake til det felleskapsorienterte. Boligbyggelag er ikke en ny idé, men aktuelt igjen. For i takt med at byen blir tettere, blir vi også mer fellesskapsorientert. Folk vil bo multifunksjonelt og mangfoldig, og dugnadsånden lever i beste velgående, mener han.
– Fellesskapsløsninger og nye boformer må også få plass i den nye byen. Boløsninger som blir rimelige, sparer plass og gir sosialt fellesskap. Det er vinn-vinn, fortsetter Røberg-Larsen.
Les også: – Knutepunktutvikling er krevende, men riktig
Derimot vil det trolig komme reguleringer på Airbnb.
– Noen byer har begynt å regulere Airbnb, det har skapt problemer i ulike sameier, der leiligheter leies ut kontinuerlig. Dette må vi regulere på en god måte slik at det ikke blir en belastning for nærmiljøene, påpeker han.
Mulig effekt av delingsøkonomien– Så langt har vi ikke observert særlige direkte effekter av delingsøkonomien i nybolig-produksjon. 3-4 prosent av nyboliger skifter eier før boligen er ferdig bygget, og i enkeltprosjekter opptil cirka 30 prosent kjøpes boligene av ulike typer investorer, gjerne som pensjonssparing, privat eller profesjonelt for å leie ut til andre. De fleste av disse leier ut ordinært etter overtagelse, sier Kjell Kvarekvål, direktør markedskommunikasjon i JM Norge AS.
Han legger til at de muligens kan se effekter av Airbnb eller tilsvarende tjenester fremover.
– Dette kan eventuelt øke etterspørselen etter boliger generelt, noe som igjen kan presse opp prisene, og det vil samtidig bidra til økt boligbygging. En annen mulighet er at det blir færre tilgjengelige boliger for langsiktig leie og at slike tjenester «spiser» seg inn i hotell-markedet, forklarer han.
Les også: Her kommer boligveksten i Oslo
Stiller nye krav til utformingAndre mulige effekter ifølge Kvarekvål er mentalitetsendring i hvordan man vil bo – i form av at utforming av boliger kan bli endret.
– Fra i dag, som det er populært med en stor leilighet med hybel, vil vi kanskje se to, tre likeverdige hybler i en leilighet. Vi har allerede sett en utvikling i små hybler i større leiligheter, sier Kvarekvål.
JM Norge opplever allerede at det er mer fokus på tekniske løsninger i boliger.
– Boligeiere er mer opptatte av å følge med på temperatur, tilstand for øvrig i sin utleide bolig. Apper og andre applikasjoner for å følge med blir mer vanlige, understreker markedskommunikasjonsdirektøren.
Godt grunnlag for teknologiske endring– Norge er nummer fire i verden på digital rangering, og dette er veldig bra, sier André Schreiner, administrerende direktør i Clarion Hotel Royal Christiania.
– Vi skal ta vår del av den globale veksten. Så langt i år har Norge 10 prosent vekst i utenlandske gjester. Vi skal skape vekst i arbeidsplasser og verdiskaping. Alle næringer kutter, derimot ansetter reiselivet, sier Schreiner.
For å få til dette må vi ifølge Schreiner kreve digitalisering av offentlig sektor, og rekke Norge opp som verdens mest digitale land.
Les også: Fem kjemper om Ulven
Service office – et marked i vekstStrukturelle endringer driver industrien vår globalt. Måten mennesker jobber på og bruker kontor endrer seg, ifølge Thomas Weeden, Country Manager i Regus.
– 53 prosent av arbeidsstyrken globalt jobber remote minst halvparten av sin arbeidsuke,67 prosent av selskaper globalt sier de bruker ulike former for fleksible kontorløsninger som en del av en langsiktig strategi og ikke som en midlertidig løsning. 79 prosent av selskaper globalt jobber aktivt med effektivisering av kontorareal for å kutte/kontrollere kostnader, påpeker han.
Weeden opplever at arbeidslivet er i endring, teknologien fjerner behovet for fysisk tilstedeværelse – ved hjelp av internett kan vi jobbe hvor som helst og når som helst.
– Tilgjengelighet blir viktigere og kontoret kommer ned på gateplan. Grensene mellom arbeidsliv og privatliv viskes ut og morgendagens kontorløsninger må ta høyde for dette, påpeker han.
Weeden forklarer at «serviced office» er deleøkonomi og en motvekt til et tradisjonelt leieforhold.
– Primærdriverne er teknologi, fleksibilitet, økonomi og neste del av utviklingen er at det ikke er kontorer lengre, men communities, sterkt drevet av å tilpasse seg enkeltindividets ønsker og behov, sier han.
Les også: Revisjon av kommuneplanen for Oslo
Kun i startfasenAndre foredragsholdere under seminaret var Netten Østberg, arkitekt og byplanlegger i Asplan Viak og styremedlem i Bygg 21. Hun så på sammenhengen mellom boligutvikling og delingsøkonomi – hva påvirker takten i boligbyggingen og hvordan vil delingsøkonomi påvirke byutvikling og byliv?
Even Heggernes, administrerende direktør i Nabobil, snakket om hvordan ny teknologi muliggjør delingsøkonomi, og dette har vi bare sett starten av.
Avslutningsvis konkluderte Tarjei Pedersen, partner i Kluge, at utviklingen i ny teknologi og delingsøkonomi går så raskt at regelverket ikke vil være oppdatert, og det vil bli vanskeligere for de som går foran og tenker nytt – med et regelverket som vil henge etter.
Les også: Dette er prioriteringsområdene til Plan- og bygningsetaten i Oslo
