Småhusplanen stadfestes av departementet

Inneholder blant annet bestemmelser om at man må søke om tillatelse for å felle trær på egen tomt.

Etter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet, noe overraskende, omgjorde Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt vedtak i den mye omtalte småhusplansaken i oktober, har departementet nå kommet til at klagene ikke kan føre frem.Dette innebærer at småhusplanen, med dens detaljerte bestemmelser for 29 000 eiendommer i Oslo kommune, blir stående slik den ble vedtatt den 12. juni 2013.

Les også: – Regulerings-forvirring i Oslo

Vernede trærEller blir den det? En av småhusplanens mange detaljerte bestemmelser er punkt 6.7, som sier at trær med en «stammeomkrets over 90 cm, målt 1 meter over terreng» skal bevares. Siden 2013 har rekkevidden av bestemmelsen vært omstridt. Må man søke om tillatelse dersom man ønsker å felle slike trær? Er trærne regulert til bevaring, slik at man må søke om dispensasjon for å felle et slikt tre? Eller, er det kun i forbindelse med søknaden om andre byggetiltak at man må ta hensyn til trær på eiendommen?Fylkesmannens standpunkt har vært at bestemmelsen er for generell til å reise et vern om slike trær, noe Oslo kommune ikke har vært enig i. Oslo kommune har på sin side gitt uttrykk ulike synspunkter i ulike saker.

Du må søkeDette har imidlertid departementet nå tatt stilling til i vedtaket. Og skal man forstå bestemmelsen slik departementet skriver, gjelder det nå et generelt forbud mot å felle slike trær i småhusplanområdene. Skal man felle slike trær, må man søke plan- og bygningsetaten om dispensasjon.Når departementet kommer til denne forståelsen av bestemmelsen, uten å legge nevneverdig vekt på reguleringsplanens forarbeider, kan det se ut til at det er lagt stor vekt på hensikten med planen; å verne småhusområdenes grønne preg. Tar man i betraktning at småhusplanen for øvrig inneholder et generelt forbud mot ethvert terrenginngrep på de 29 000 eiendommene den omfatter, bør byens grønne preg være sikret.

Les også: Revidert småhusplan opphevet

Kommunens selvstyre er styrket, men hva med forutberegneligheten?Kommunal- og moderniseringsdepartementets vedtak er også interessant på et mer overordnet rettslig, eller politisk, plan.Det er gjennomgående premiss for departementets vurderinger i vedtaket, at plan- og bygningsloven gir svært vide rammer for hva kommunen kan bestemme i en reguleringsplan. Men kommunen har ikke bare stor frihet til å bestemme innholdet i en reguleringsplan, kommunen står også fritt til å vedta til dels uklare reguleringsbestemmelser.Når Fylkesmannen behandlet klagene på småhusplanen, gav Fylkesmannen uttrykk for at det gjelder et «klarhetskrav» når man vedtar reguleringsbestemmelser. Fylkesmannen uttalte i denne sammenheng at «målet må være å skape en forutsigbar myndighetsutøvelse og forutberegnelighet, både internt mellom saksbehandlere i forvaltningen og eksternt i forvaltningen overfor borgerne.».Departementet ser i utgangspunktet ut til å være enig i dette, og uttaler på sin side at en reguleringsplan må være «tilstrekkelig entydig og forståelig».Men der Fylkesmannen legger til grunn at en reguleringsplan må være lett å forstå, synes departementet å legge til grunn at det er tilstrekkelig at man kan komme frem til hva planen mener ved å tolke den.

Les også: Vanskeligere for eplehageutbyggere

Intrikate bestemmelserVår erfaring med småhusplanen er at selv Oslo kommunes egne saksbehandlere synes dette kan være utfordrende. Det tok departementet fire måneder å forstå småhusplanen og avgjøre klagene, så dette kan bli en utfordrende øvelse for de grunneiere som ikke har mye kunnskap om plan- og bygningsrett.For de grunneiere som forgjeves har forsøkt å forstå småhusplanens intrikate bestemmelser, uten å lykkes helt, er det nok en mager trøst å vite at departementet mener det er mulig å tolke seg frem til innholdet. De får imidlertid krysse fingrene for at kommunens egne saksbehandlere synes dette er like vanskelig, når kommunen vurderer å rette sanksjoner mot grunneier for ikke å ha overholdt småhusplanens ulike krav.

Artikkelforfatteren er advokatfullmektig i Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS