Juss:

AVKLARING: Avgjørelsen innebærer at det må stakes opp en ny kurs hos Statens Kartverk, skriver f.v. Terese Negaard Sørli og Maria Moe Svalestuen i Advokatfirmaet Haavind.

Ny kurs ved beregning av dokumentavgift for resteiendom

Statens Kartverk nektet tinglysning av skjøte på en «resteiendom» på Fornebu, under henvisning til at dokumentavgiften var beregnet for lavt. Nå har Høyesterett opphevet vedtaket, og kommet med retningslinjer for hvordan verdier av resteiendom i utbyggingsprosjekter skal beregnes.

Publisert Sist oppdatert

I forbindelse med utbygging av et større område til boliger på Fornebu i Bærum ble et restareal mellom og rundt boligblokkene utskilt som en egen eiendom. Eiendommen er opparbeidet som uteareal og består blant annet av interne adkomstveier, gjesteparkeringsplasser, grøntareal og et bryggeanlegg. Det er begrensninger i reguleringsplanen mot ytterligere bebyggelse.

Eiendommen, med uteoppholds- og lekeareal samt bryggeanlegg, skal være tilgjengelig både for beboerne i boligsameiene og for allmennheten.

Da utbyggingen var ferdig ble eiendommen overdratt til en huseierforening som skal ivareta beboernes interesser. Dokumentavgiftsgrunnlaget ble oppgitt å være kr. 2.363.000. Det oppstod så tvist om beregningen av dokumentavgift. Kartverket krevde verdivurdering bygget på hva huseierforeningen ville vært villig til å betale for å skaffe tilsvarende arealer. Dette var utbygger, OBOS, uenig i.

Tolkningsspørsmålet som var fremme for Høyesterett dreier seg om hvordan «salgsverdi» i dokumentavgiftsloven § 7 skal forstås for utomhus restarealer i utbyggingsprosjekter.

Høyesterett har kommet til at Kartverkets vedtak på en uriktig tolkning av dokumentavgiftsloven. I denne saken er beboerne, og også allmennheten, gjennom reguleringsplanen allerede sikret full adgang til å benytte restarealet. Da var det ikke riktig å ta utgangspunkt i hva huseierforeningen ville vært villig til å betale for å skaffe tilsvarende arealer, slik Kartverket hadde lagt til grunn.

Salgsverdien som skal være grunnlag for dokumentavgift, må ifølge Høyesterett være begrenset til merverdien det vil ha for en kjøper at man også blir eier. Siden adgangen til å bruke arealene var sikret, og videre utbygging forbudt, var det begrenset hvor mye en slik merverdi kunne utgjøre. Høyesterett uttaler derfor at det ikke kan utelukkes «at salgsverdien i et slikt tilfelle ut fra de konkrete omstendigheter kan være null eller ned mot null». I denne konkrete saken tok de ikke stilling til dokumentavgiftens størrelse, men dette kan likevel gi en føring for verdsettelsen i andre saker.

Støttes av reelle hensyn

Løsningen støttes ifølge Høyesterett videre av reelle hensyn, siden verdien av restarealene er gjenspeilet i salgssummen for boligene som får bruksrett til fellesarealene. På den måten inngår arealet allerede i dokumentavgiftsgrunnlaget fra da disse boligene ble solgt.

Avgjørelsen innebærer at ved beregningen av «salgsverdi» etter dokumentavgiftsloven, skal gjeldende regulering hensyntas også for slike restarealer. Avgjørelsen innebærer at det må stakes opp en ny kurs hos Kartverket, og da antakeligvis mer i samsvar med den alminnelige rettsoppfatningen.

Powered by Labrador CMS