Moderate lettelser i utlånsforskriften

– Det høye gjeldsnivået i norske husholdninger utgjør fortsatt en sårbarhet i det finansielle systemet. Derfor viderefører vi krav til bankenes utlånspraksis, men gjør justeringer for å tilpasse kravene til den økonomiske situasjonen, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Etter forskriften skal bankene ta høyde for en renteøkning på minst 5 prosentpoeng når de gjøre sine vurderinger. Men nå endrer Finansdepartementet kravet slik at bankene i stedet uansett skal legge til grunn en rente på minst 7 prosent når de vurderer betjeningsevnen-

– Jeg er enig med Norges Bank i at kravet til betjeningsevne bør vurderes grundig ved neste evaluering, men det er også behov for en endring nå. For å sikre at forskriften ikke blir for stram ved høyere renter, endrer vi kravet fra 1. januar 2023, sier finansministeren.

I dag gjelder kravene i utlånsforskriften lån med pant i bolig og usikrede lån, men ikke lån med annen pant enn bolig (for eksempel bil- og båtlån). Fra juli 2023 skal også andre pantelån omfattes av forskriftens krav til gjeldsgrad og betjeningsevne.

– Det er husholdningenes samlede gjeld som utgjør en risiko for finansiell stabilitet. At andre pantelån ikke har vært omfattet av forskriften har åpnet for uheldige tilpasninger. Vi setter derfor rammer også for slike lån, samtidig som vi gir finansforetakene betydelig fleksibilitet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Siden 2017 har Oslo hatt strengere krav til belåningsgrad for lån med pant i sekundærbolig. Dette kravet oppheves fra 1. januar 2023, slik at det generelle kravet til maksimal belåningsgrad på 85 prosent også vil gjelde for slike lån.