Et lite stykke norsk industrihistorie igjen i Oslo

Arve Axelsson husker godt da han begynte som mekaniker i sjokoladefabrikken Freia i 1980. På den tiden var Oslo en industriby, og han hadde selv gått i læra som skips­ mekaniker på Nylands Verksted. Vi møter ham og Øyvind Olufsen, kommunikasjonssjef i Mondelez-eide Freia, og går inn i den sagnomsuste kantinen til Freia. Her henger det Munch-malerier på rekke og rad, også over hullet i veggen der de ansatte setter fra seg tallerkener, bestikk, kopper og glass når måltidet er over. I et hjørne står et klaver etter selveste Edvard Grieg.

I kantinen var det tidligere juletrefester med 600-800 personer til stede. Hvert barn fikk maks ha med seg én voksen, så man kan jo bare tenke seg hvor mange ringer rundt juletreet det ble når alle møblene i kantinen var ryddet bort. Og så har det vært mange konserter her; i en lang periode var kantinen den eneste konsertarenaen til Oslo-Filharmonien.

Sekretærene var dronninger

Det var ikke lett å være fersking i Freias kantine på begynnelsen på 1980-tallet, da Axelsson fikk jobb der. Det var ikke bare faste bord for de ansatte, men også faste stoler, uten at noe var merket.

– Det verste du kunne gjøre, var å sette deg ved bordet til bedriftens sekretærer, for da ble du kjeppjagd. De var dronningene i bedriften, smiler Axelsson.

Bordene og stolene i kantinen er fremdeles de samme etter 106 år. På undersiden av hvert møbel står det når de sist ble renovert. Axelsson forteller at mange av de som jobbet her i gamle dager, kom fra nærmiljøet, og de bodde gjerne to voksne og tre-fire barn i en ettromsleilighet, og med utedo i bakgården. De heldigste fikk flytte inn i en av Freias arbeiderboliger på Hasle. Den 21 mål store tomten ble kjøpt i 1910, og boligene ble bygget ut i to etapper, senest i 1987. Boligene var i Freias eie helt frem til 1997, og i dag er hagebyen et svært attraktivt boområde med ditto høye boligpriser. De ansatte på Freia lå brukbart an lønnsmessig, men det var ekstremt høy gjennomtrekk i produksjonen, for det var et monotont arbeid, samtidig som det var andre industribedrifter i området som også hadde behov for arbeidskraft. Blant disse var sjokolade- og sukkerfabrikken Bergene og sjokoladefabrikken Asola. Mills, spesielt kjent for kaviar og majones, var en annen produksjonsbedrift i nabolaget.

Hadde Norges første bedriftslege

Tidligere var det ikke noe outsourcing på Freia. Alt skulle ordnes, vedlikeholdes og repareres internt. De hadde en vedlikeholdsavdeling på nesten 100 mann med blant annet snekkere, murere, malere, elektrikere, rørleggere, blikkenslagere, mekanikere og bilmekanikere.

Freia hadde også Norges første bedriftslege, og i senere tid også en egen attføringsavdeling. Målet med denne avdelingen var å få ansatte tilbake til jobb igjen. Greide de ikke å henge med i produksjonen, var det alltid et annet jobbtilbud i bedriften. Men i nyere tid ble altså denne attføringsoppgaven overført til staten.

– Man kan jo spørre seg hvor vellykket det har vært. Freia har uansett vært en veldig god arbeidsplass. Ledelsen har alltid hatt sterke føringer på at de ansatte skal trives på jobb, og at det sosiale var viktig. Vi har fremdeles et aktivt bedriftsidrettslag, forteller Axelsson.

Han er en av mange som har steget i gradene i Freia. Den tidligere mekanikeren er i dag ansvarlig for Risk management Energi for alle Mondelez fabrikker Globalt og for Mondelez sitt innkjøpsselskap i Norge.

Har to Freia-tatoveringer

Et par bord bortenfor oss sitter Einar Salvesen, og inntar en tidlig lunsj. Han begynte i produksjonen i 1987, og nå jobber han på delelageret. 38 år i jobben har gjort ham til en hard core tilhenger av Freia. Han har to tatoveringer på armene; først en liten som han fikk for ca. 20 år siden, og så en stor en som var et statement da Freia i 2023 ble forsøkt boikottet fordi morselskapet, amerikanske Mondelez, valgte å opprettholde forretningsdriften i Russland på tross av krigen mot Ukraina.

– Da tenkte jeg fuck you! Jeg er veldig glad i jobben min og Freia. Jeg interesserer meg også for historien til Freia, og jobbet som ekstrahjelp i besøkssenteret da det var helt nytt. Jeg snakker om Freia på inn- og utpust hver dag, men det er klart at det er en helt annen måte å drive på i dag enn for 10 år siden, sier Salvesen.

Eide hele kvartalet

I dag er Freia den eneste industribedriften igjen innenfor Ring 2 i Oslo.

– Hvis Oslo ikke bare skal være en by for byråkrater og de med høyere utdanning, må vi ha et mangfold av arbeidsplasser å tilby. Det må være litt av hvert, også industri som oss, sier kommunikasjonssjef Øyvind Olufsen.

Han forteller at de er opptatt at av å være en god nabo. De sponser den lokale idrettsklubben, og har tett dialog med borettslagene rundt fabrikken.

– Vi er stolte av å være en del av Rodeløkka, og håper folk er stolte av å bo i nærheten av Freia, sier han.

Daglig kommer det store tankbiler med sukker, kakao og melk til fabrikken her. Rett innenfor hovedporten er det tre store tanker i stål, og disse skal snart males i Kvikk Lunsj-fargene. Kvikk lunsj er nemlig ett av produktene som tilvirkes på Rodeløkka, i tillegg til Non Stop, M, sjokoladeruller og alle melkesjokoladeplatene til Freia. Årlig produksjon her er på 22.000-23.000 tonn.

– Freia planla ekspansjon, og eide tidligere hele kvartalet her. Siden er noe solgt ut, og blitt til boligprosjekter, forteller Olufsen.

Park med gresk tempel

Eiendommen inkluderer også Freiaparken, som stod ferdig til Freias 25-års jubileum i april 1923. Både Kong Haakon og Dronning Maud var til stede under innvielsen. Siden har flere kongelige og andre prominente personer gjestet parken. Men først og fremst anla Johan Throne Holst Freiaparken for å skape trivsel på sjokoladefabrikken på Rodeløkka.

Freiaparken er tegnet av arkitekt Ole Sverre, og er sterkt inspirert av engelske landskapsparker. For å skape harmoni mellom fabrikkbygningene, bygget han en paviljong som var formet som et gresk tempel. Det har med årene kommet til mange nye skulpturer i parken. Oslos første Gustav Vigeland-fontene «Piken på bjørnen» er plassert midt i parken. Freiaparken er kun åpen for publikum ved spesielle anledninger.

Disse industribedriftene er borte

Akers Mekaniske Verksted

Ble etablert ved Akerselva i 1841, og flyttet til området hvor Aker Brygge er i dag. Verkstedet var en stor aktør innen skipsbygging og senere offshore-industrien. Verftet ble lagt ned i 1982, mens holdingselskapet ble videreført i dagens Akers ASA.

Christiania Seildugsfabrik

Grunnlagt i 1856 ved Akerselva. I dag er familien Jensen, som står bak Brødrene Jensen AS, eiere av den flotte fabrikkbygningen. Seildugen var en tidsriktig fabrikk da den ble bygget, ettersom hele den norske skipsflåten da gikk for fulle seil i handel og sjøfart.

Christiania Spigerverk

Anlagt i 1853 i Nydalen. Bedriften produserte stål og stålprodukter, blant annet spiker basert på skrapjern. Den skrapjernbaserte stålproduksjonen i Oslo ble avviklet i 1989. Delområdet i Nydalen der smelteovnene til det gamle Spikerverket lå, har Avantor forvandlet til en kombinasjon av næringsbygg og boliger.

J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik

Produserte tobakk i Oslo fra 1700-tallet og frem til 2008, da produksjonen ble flyttet til Danmark. Virksomheten ble drevet i Falbes gate ved Bislett fra 1898 til 1968, da produksjonen ble flyttet til Ensjø. Etter avviklingen på Ensjø har Ferd gjennomført omfattende boligbygging på tomten.

Vinmonopolet

Det tidligere tapperiet og produksjonsanlegget til Vinmonopolet på Hasle stod ferdig i 1932, 5 år etter at alkoholforbudet i Norge var opphevet, og var Nordens største bygg i sitt slag. I nyere tid har Höegh Eiendom og AF Gruppen utviklet HasleLinje til et område med blant annet boliger, handel, servering, kontor og hotell.

Vulkan

Det tidligere industriområdet på Akerselvas vestre bredd ble transformert og vitalisert i perioden 2004-2014 av Aspelin Ramm og Anthon B Nilsen. I dag er området kanskje mest kjent for Mathallen. Det var Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted som holdt til der. Etter at jernstøperiet flyttet i 1968, fortsatte selskapet A/S Vulkan også som et eiendomsselskap. 

Nylands verksted

Skipsverft som ble etablert på 1850-tallet, og nedlagt i 1982. Bedriften holdt til i Bjørvika, der Operaen er nå. Nylands verksted stod blant annet bak verdens første spesialbygde hvalbåt. Ved inngangen til 1900-tallet var verkstedet landets største skipsverft med ca. 1.000 ansatte.

Standard Telefon og Kabelfabrik

Norsk industriselskap grunnlagt i 1915 som A/S Skandinaviske Kabel- og Gummifabriker. I 1930 ble aksjemajoriteten overtatt av det amerikanske industrikonsernet ITT gjennom datterselskapet Standard Electric. Det er Oxer Eiendom som transformerer det tidligere industriområdet på Økern.

Tandbergs Radiofabrikk

Ble landets største radio- og TV-fabrikk, og et lokomotiv i norsk elektronikkindustri. På det meste (i 1976) hadde fabrikken over 3.000 ansatte på 7 ulike produksjonssteder i flere land. En ny fabrikkbygning på Kjelsås ble tatt i bruk i 1951. Nå er det Eiendomsspar som eier radiotomten med næringsbygg, og selskapet har planer om et boligprosjekt.

Thunes Mek. Værksted A/S

Var lokalisert på Skøyen, og kjent for sine lokomotiver. Bedriften var også stor på annet industriutstyr til både kraftbransjen og treindustrien. Som en del av Kværner fra 1943 ble fabrikken på Skøyen etter hvert forlatt til fordel for samlokalisering av Kværner-bedrifter i Lier. Thune-eiendommen i Drammensveien 130 ble kjøpt av et Malling-syndikat i 1973.

Kværner Brug

Kværner ASA ble grunnlagt som Kværner Brug i Lodalen i 1853. På det meste var det nesten 1.500 ansatte der. Det startet med produksjon av smijern og støperiprodukter. I 1873 ble den første vannkraftturbinen produsert. OBOS har transformert Kværnerbyen til et område med ca. 1.800 boliger og store uteområder.

NEBB

Var lokalisert på Skøyen, og produserte blant annet vannkraftgeneratorer og elektrisk utstyr til lokomotiver, industri, skip og offshorevirksomhet. I 1988 ble NEBB en del av Asea Brown Boveri (ABB). Siden ble det sentrale området på Skøyen transformert.

Jordan tannbørstefabrikk

Norges første tannbørstefabrikk ble etablert på Løren i 1933, og holdt det gående frem til 1981. I likhet med de fleste andre tomtene på Løren, er Jordan-tomten transformert til et boligprosjekt (i regi av Selvaag Bolig).

Flere bryggerier

I Oslo var det også flere bryggerier. Frydenlund holdt til ved Bislett, og eiendomsmassen inngår i dag i porteføljen til KLP Eiendom. Dette selskapet eier også den tidligere bygningsmassen til Schous Bryggeri nederst på Grünerløkka. Ringnes Bryggeri øverst på Grünerløkka ble flyttet til Gjelleråsen i 2001 – også dette området er transformert.

Kilder: Store norske leksikon, Norsk Industrimuseum, OBOS og Estate Nyheter.