Utvikling:
POTENSIAL FOR BOLIGER: Janne Wilberg mener det er mulig å få til flere boliger i Kvadraturen, selv med fokus på bevaring.
– Kvadraturen er ikke et utviklingsområde
Byantikvar Janne Wilberg mener eiendomsaktørene må ha forståelse for at Kvadraturen ikke er et utviklings- eller transformasjonsområde, men et bevaringsområde av nasjonal verdi.
Estate Nyheter har skrevet flere artikler de seneste ukene om Kvadraturen og ønsket om flere boliger i sentrumsområdet. Erik Bøhler og Stein Erik Hagen solgte Rådhusgata 9 etter at de ikke fikk gjennomslag for å bygge boliger på eiendommen, og Oslo Handelsstands Forening tok til orde for flere boliger for å «redde sentrum».
Byantikvar Janne Wilberg sier til Estate Nyheter at det er mulig å få til flere boliger i Kvadraturen, selv med fokus på bevaring. Men det krever en annen innfallsvinkel enn i et nyutviklingsområde.
– Eiendomsaktørene må ha en forståelse for at Kvadraturen ikke er et utviklings- eller transformasjonsområde, men et bevaringsområde av nasjonal verdi. Tidlig kontakt med antikvarene og realistisk planlegging når det gjelder utviklingspotensial, er nøkkelen her. Samarbeid mellom gårdeiere innenfor de enkelte kvartalene kan også bidra til økt boligutvikling, sier Wilberg.
Hun mener samtidig at for høye forventninger til tomteutnyttelse er med på å gjøre prosessene mer krevende. Samtidig er det mange små gårdeiere i Kvadraturen som tjener godt på utleie til forretnings- og kontorformål og som ifølge Wilberg ikke er interessert i omgjøring til boliger.
– Vi oppfordrer jo eiere til å inkludere boliger når de utvikler eiendommene sine, men vi har også forståelse for at noen eiendommer ikke egner seg til det formålet.
– Er det mange bygg som egner seg til boliger i Kvadraturen?
– Plan- og bygningsetaten har laget en oversikt over gårder som egner seg til boligformål. Mange av de eldre gårdene er bygget til differensiert formål med boliger i de øverste etasjene og det er potensial for å ta boligandelen tilbake. Flere av funkisgårdene er allerede omgjort til hotell og de kan jo også i prinsippet omgjøres til boliger, fortsetter Byantikvaren.
Mer enn førti gårder står ikke på Byantikvarens gule liste, og Wilberg mener det dermed finnes et betydelig handlingsrom for stor endring, gitt at de holder seg innenfor rimelige høyder og volum.
– Vi er også åpne for noe nybygg inne i enkelte av kvartalene, men mange av gårdsrommene er for lengst igjenbygget. Og så er det flere gårdeiere som utreder nye spennende brukskombinasjoner for sine eiendommer, sier Wilberg.
