VIKTIG BYDEL: Under Citykonferansen ble det diskutert byreparasjon av Kvadraturen.
VIKTIG BYDEL: Under Citykonferansen ble det diskutert byreparasjon av Kvadraturen.

Vil løfte Kvadraturen

Med under 10 prosent boliger i Kvadraturen, er tiden moden for en byreparasjon.

Publisert Sist oppdatert

Det tok direktør for utvikling i Aspelin Ramm, Maren Bjerkeng, til orde for under Citykonferansen torsdag. Hun var ikke alene om å ønske endring i Kvadraturen. Da deltakerne på konferansen fikk spørsmål om hvilken del av byen som skal repareres, sto Kvadraturen høyt på lisyen, i tillegg til Grønland, Økern, Skøyen og Tøyen.

– Bare 8 prosent av eiendommene i Kvadraturen i Oslo er boliger. Det er samtidig en godt vedlikeholdt bydel. Men det er litt mye kontorbygg, så man får ikke den miksen som man bør ha mellom boliger og kontor, sier Bjerkeng.

Hun mener man derfor bør transformere noen av kontorbyggene til boliger. Arkitekt og partner Nicolai Riise i arkitektfirmaet Mad vil også ha et løft i Kvadraturen. Men han mener det er krevende.

– Vi kan ikke reparere noe som helst i Kvadraturen når vi har et lovverk som slår fast at vi ikke kan gjøre noe. Det fine med Kvadraturen, er at det er bygg med veldig god kvalitet. Problemet er når du skal bruksendre et bygg, så får man ikke gjøre noe med en dør eller andre grep. Men vi skal jo ikke rive byggene, sier Riise.

Maren Bjerkeng skyter inn at mange mennesker, inkludert hun selv, bor i boliger som ikke er lov til å bygge i dag etter TEK-reguleringer. Hun mener det kan være aktuelt å ha en egen TEK for reparering av boliger og rehabilitering.

– Samtidig er det 40 bygg i Kvadraturen som ikke er på gul liste, legger hun til.

Hun mener bilfritt byliv gjør at det begynner å skje noe i gatene i Kvadraturen.

– Hovedutfordringen i Kvadraturen er fragmentert eierskap. Man bør se kvartalene mer i sammenheng. Da blir det også lettere med grep for byantikvaren som kan se ting mer i samarbeid. Er samarbeid kan også gi bedre totaløkonomi i prosjektene, sier Bjerkeng.

Et annet område som snakkes om som aktuelt for byreparasjon er Grønland. Moderator Per Valebrokk spurte om det er grunn til bekymring for de som bor på Grønland når eiendomsbransjen vil reparere området?

– For vil ikke da prisene stige og gjøre det for dyrt for de som bor der, slik at de må flytte, spurte Valebrokk.

– Det er utfordringer når en by vokser raskt. Hvordan sørger man for at byen er for alle? Vi må se på ulike virkemidler. Jeg er opptatt av at det må være rom for å oppholde seg i byen uten at man trenger å kjøpe noe, sier byråd for næring og eierskap, Victoria Evensen.

Hun synes det er en utfordring at mange ikke tar del i debatten om hva slags by man skal ha.

– Jeg har vært på mange debatter om Oslos utvikling. Vi er en homogen gruppe som diskuterer dette. Jeg vil ha med flere som kan være med på å diskutere her. Hvordan får vi med de som bor på Grønland om hvordan det skal utvikles? Vi må få til mer flerfunksjonalitet i bydelene, sier Evensen.

– Vi lager så streite og pene gater at det er ikke plass til en fattig person der. En by består av alle samfunnslag. Hvordan skal vi løfte alle og sikre bruk for alle når folk ikke føler at de hører hjemme der, sier Nicolai Riise.

– Det er et fokus på at vi skal få til miksen bedre enn vi har gjort til nå i utviklingene, sier Evensen og antyder at det vil bli krav om høyere andel av boliger til vanskeligstilte i nye prosjekter som Filipstad.

Hun retter en pekefinger til byutviklere som pusher lønnsomheten hardt i samtaler med kommunen.

– Hvis spørsmålet de kommer med til oss er hvordan man får mest mulig profitt ut av prosjektet, så er det ikke så veldig godt grunnlag for diskusjoner.