Ung i Næringseiendom-spalten: Bygger vi boliger for eldrebølgen eller de unge?

Ung i Næringseiendom-spaltens artikkelforfatter erMarius Bye, styremedlem i Ung i Næringseiendom.

Hvordan vil boligmarkedet utvikle seg fremover i en tid med høy inflasjon, høye byggekostnader, økte renter og boligpriser på historisk høye nivåer? Mange unge boligkjøpere har i praksis kun opplevd en periode med svært lave renter, og møter nå et marked som ser ganske annerledes ut enn for få år siden. Samtidig kan tilbudet av utleieboliger bli redusert dersom økt beskatning gjør det mindre attraktivt å eie sekundærbolig, ifølge Eiendom Norge.

Innsikt fra Prognosesenterets Future Living-undersøkelse i 2025 viser at de fleste nordmenn trives godt i hjemmene sine. Analysen peker likevel på nyanser: Trivselen er lavest blant personer i alderen 25–34 år – en fase i livet hvor mange er i overgangen mellom utdanning, arbeidsliv og boligmarked, samt familieliv i utvikling.

For mange unge «young professionals» handler boligvalget i stor grad om beliggenhet. Avstand til arbeidsplass, bysentrum og kollektivknutepunkter er viktig. Møteplasser utenfor kontoret er også viktige – arenaer der man møter likesinnede, slik nettverk som Ung i Næringseiendom legger til rette for, å bygge nettverk, samtdele og tilegne kunnskap.

Men så, hva med boligprisene. UNION skriver i sin rapport om byggekostnader at en leilighet på 60 m² koster i snitt 1,1 millioner kroner mer å bygge i Norge, enn i Sverige. Boligprisene avgjør jo en viktig faktor for hva man velger. For noen kan det være mer attraktivt å bo litt mindre, eller dele løsninger med andre – dersom det gir mulighet til å bo mer sentralt. Er det mulig å kopiere svenskene, eller finne en middelvei?

Men når det kommer til hvordan nye boligprosjekter skal bygges fremover, så burde man kanskje bygge flere små leiligheter, slik at unge har muligheten til å bo både sentralt og være tilgjengelig. I hvert fall, så viser samme Future-Living undersøkelse fra Prognosesenteret i 2025 at sammenhengen mellom boligstørrelse og trivsel flater ut rundt 90–109 kvadratmeter. Det kan indikere at flere mindre boliger er et relevant grep så vi får plass til flere, eventuelt hvordan prosjektene utformes. Bygger vi nå for hva den neste generasjonen ønsker seg, eller tilfredsstiller vi behovene for eldrebølgen? Det må regulatoriske myndigheter tenke litt på.

Vi unge har ikke løsningen på hvordan alle skal få muligheten til å eie egen bolig, dersom det er målet. Men det man vet er at modeller som for eksempel leie-til-eie har gitt muligheter å kjøpe egen bolig uten den tradisjonelle egenkapitalen, viser en rapport fra Sintef på oppdrag fra Husbanken i 2025. Slike modeller gir muligheter. På den andre siden, det finnes jo seniorboliger og studentboliger, men bør man også diskutere boliger forbeholdt unge under en viss alder som kvalifiserer til husbanklån? 

For eiendomsutviklere og byplanleggere kan dette være nyttige refleksjoner å ta med seg. Unge etterspør i mange tilfeller boliger i sentrale områder, med god kollektivdekning og nærhet til et aktivt byliv. Samtidig kan måten byområder planlegges på ha stor betydning. Ved å utvikle gode mikrobeliggenheter, der caféer, arbeidsplasser, handel, service og aktiviteter ligger rett utenfor døren, kan man skape nabolag som oppleves levende som også ligger utenfor sentrum.