FREMTID: Hanne N. Berentzen er eier/gründer i Ostehuset Øst i Stavanger og styreleder i Stavanger Næringsforening.
FREMTID: Hanne N. Berentzen er eier/gründer i Ostehuset Øst i Stavanger og styreleder i Stavanger Næringsforening.

Kronikk: Hvordan blir byene etter pandemien?

Endelig kan byene våre, smått om sent, vekkes til live etter pandemien. Byene – som er markedsplassen, møtestedet, selve sentrum for glede og opplevelser – skal tilbake til normalen. Men hvilken normal?

Publisert

Pandemien har satt sine spor i bybildet. Samtidig var endringer i gang allerede før vårt møte med covid-19 – endringer som pandemien har forsterket.

Som de fleste kjenner godt til har internetthandel vokst kraftig i årevis, lenge før viruset hjemsøkte oss. Å handle på nett er enkelt, det er lett tilgjengelig og fra egen stue kan en velge og vrake i et stort utvalg av gode tilbud. Etter et drøyt år med nedstenging av samfunnet har enda flere blitt vant med å handle online. Så hvordan skal byen overleve i denne konkurransen?

Vi har sett at mange tradisjonelle – «analoge» – butikker og restauranter virkelig har vist omstillingsdyktighet i denne perioden og fått på plass nettbutikker, leveringsordninger, spennende take away-tilbud fra restaurant og sågar barer med drikkepakker til avhenting. Nå når vi etter hvert skal tilpasse oss en ny normal, hvordan vil det bli å drive virksomhet i et bysentrum? Mange har påpekt at pandemien har vært en katalysator for endringene i samfunnet som allerede var i gang. Dette gjelder også for byene våre. I et marked som endrer seg i høyt tempo blir behovet for å tenke nytt, utvikle produkter og tilbud som skaper en merverdi for kunden utover det nettet kan tilby, et være eller ikke være.

For butikkeiere er dette en krevende øvelse. Husleien skal fremdeles betales og øvrige rammebetingelser for drift er fremdeles de samme. Samtidig ønsker ingen å være som CD-butikken som til slutt må stenge.

Krav om bærekraft

Handelsnæringen må også ta inn over seg konsumentenes ønske om bærekraftige produkter og et voksende krav om bedre ressursutnyttelse gjennom sirkulærøkonomi. Bruk- og kastmentaliteten er ikke forenelig med et bærekraftig samfunn, ei heller i tråd med tankesettet til den moderne forbruker. Dette blir enda en øvelse i nytenkning for en presset handelsnæring; hvordan inkorporere sirkulærøkonomi i egen forretningsmodell?

Når det gjelder utelivsbransjen, er trenden at det blir flere restaurant og spisesteder i byene. Mange tomme butikklokaler erstattes av cafeer og restauranter. For den enkelte innbygger betyr det flere tilbud og større variasjon. Samtidig har ikke befolkningsveksten økt tilsvarende. Betyr det at vi er i ferd med å legge om vårt forbruksmønster? At vi som lever og bor i byene er klare for å spise og tilbringe mer tid ute og legge igjen mer av vår inntekt her?

Under pandemien har vi har brukt mer av våre ressurser på hus og hjem. Det nære er det vi har hatt og det har vært dette som har vært viktig for oss. Ønsker vi nå å flytte nærheten og samværet i større grad ut i offentlig rom, på kafeer, barer, restauranter og til kulturopplevelser? Er vi klare for å for å leve og tilbringe mer av vår tid utenfor hjemmet, som i sydligere land?

Ja, vil nok mange si, fordi akkurat nå er vi lei av å være hjemme. Og vi er mange som higer etter å komme oss ut og spise god mat og møtes i lystig lag, uten begrensinger med hensyn til avstand og antall. Tenk å endelig få gå på en livekonsert – til stede på ordentlig! Men for handelsstanden og de mange aktørene som tilbyr oss opplevelser, er erkjennelsen om at markedet er i transformasjon en realitet man ikke helt ser konturene av ennå.

De riktige grepene

Studier viser at byer som har attraktive og gode møteplasser og som har mennesker som bor, arbeider og lever i byen, den urbane byen, blir vinnerne. Derfor mener jeg det er viktig vi er bevisst disse faktorene som er i ferd med å endre forretningsgrunnlaget til så mange. Disse må være på agendaen og vi må fortsette med å ha en åpen dialog om hvordan vi sammen skal møte disse utfordringene. Hvordan skal vi skape levende bysentrum i regionen – også for fremtiden?

Ansvaret ligger hos hver enkelt av oss, – til å bidra til å skape den byen vi vil ha. Så må det offentlige, politikerne så vel som administrasjonene, jobbe strukturert og være sitt ansvar bevisst om hva som vil skape en forskjell – et være eller ikke være for et levende bysentrum. Med entusiasme og hardt arbeid, fremsynthet og samarbeid står lite i veien for suksess. Da kan vi være stolte av flotte levende byer i regionen, også i fremtiden.

Powered by Labrador CMS