Bygården fra 1911 i Elgeseter gate 30B var en gang så staselig at den fikk tilnavnet Jugenddronninga. Men etter hvert ble gata Trondheims sørlige hovedinnfartsåre, og stadig økende biltrafikk medførte at politikerne i 1950 ville rive bebyggelsen langs den til fordel for ei mye bredere gate. Det var forresten ingen ny idé, allerede i 1930-årene ble det fantasert om «Elgeseter Boulevard». Slike planer var døden for mange veinære bygninger landet rundt.
Annonse
I 1961 ble Elgesetergate 30B ekspropriert av kommunen. Og opp gjennom årene har det versert flere snuoperasjoner samt politisk vingling på høyeste plan. Det har handlet om alt fra å utvide gatebredden fra 18 til 34 meter, og i nyere tid gjøre den om til ei urban gate med metrobusstrasé.
Annonse
Politikerne snudde
I 2017 ble det kjent at rådmannen mer eller mindre fastslo at tre jugendgårder i Elgesetergate kan bevares uten at det får konsekvenser for kollektivtrafikken. De fleste politikerne ville uansett rive dem.
Annonse
Elgeseter gate 4 og 6.Foto: Asplan Viak
I lokalpolitikken tre år senere droppet Høyre sin rivelyst og tok parti med de rødgrønne og KrF som ville bevare. På nivået over, i fylket, satt imidlertid Ap og Sp med bukta og begge endene – og de ville rive. Noen måneder senere i bystyret snudde imidlertid også Ap, og ga flertall for å bevare de tre jugendgårdene.
- I perioden 1960 til 1980-årene forsvant murgårdene langs vestsiden av Elgeseter gate. Nr. 4, 6 og 30B har frem til nå blitt stående, og nye forsøk på å fjerne også disse møtte i 2014 uventet sterk motstand. Særlig sterk har motstanden vært mot riving av 30B, som kombinerer høy grad av bygningsmessig autentisitet samt en rolle som signalbygg ved innfarten sørfra. Bygningen er også blitt profilert som en viktig jugendstil-bygning, oppsummerte Fortidsminneforeningen blant annet da.
Men mens alle vinglet og kranglet ble de tre bygårdene overlatt til seg selv og forfallet.
I overraskende god stand
De tre bygårdene ble etterhvert tatt over av Trøndelag fylkeskommune og i 2020 ba de om en verdivurdering av dem. Norion Næringsmegling baserte seg på en analyse utført av Asplan Viak samme år. I vurderingen av 30B som er 1.350 kvadratmeter stor, kom Norion frem til 7,7 millioner kroner etter alle kostnader med å sette den i stand var trukket fra.
Også Elgeseter gate 4 er fra 1911 og kommunen eksproprierte den 1.265 kvadratmeter store bygården i 1961. Siden 2013 har den stått tom og avstengt, men befaringen i 2020 viste overraskende god tilstand med lite råte og fuktskader.
- Bygningen trenger sårt utbedring og vedlikehold etter å ha stått lenge tom. Det anses fullt mulig å oppgradere den til en videre bruk, heter det blant annet i Asplan Viaks tilstandsanalyse.
Norion endte på 3,3 millioner kroner i anslått markedsverdi.
Vegg i vegg står Elgeseter gate 6, oppført i 1909, og også denne ble eksproprierte av kommunen i 1961. Bygården med 1.235 kvadratmeter var bebodd frem til rundt 2013 da den ble tømt i påvente en avgjørelse om riving.
Asplan Viak understreker at kjelleren er svært fuktig.
- Luftfuktigheten har ført til at stålbæringen i tak og bærende vegger er gjennomrustet og mangler bæreevne. Under portrommet er stålbjelkene understøttet med nye bjelker av trykkimpregnert treverk. Med unntak av den fuktige kjelleren og stålkonstruksjonene er bygningen ellers i bra tilstand, men trenger sårt vedlikehold etter å ha stått lenge tom. Det anses fullt mulig å oppgradere bygningen til en videre bruk som kan ivareta de gjenværende autentiske kvalitetene, skriver de blant annet.
Norion satte markedsverdien til 978.000 kroner.
Vil selge eiendommene
Byantikvar Mette Bye bekrefter overfor Estate Nyheter at gårdene står tomme i påvente av avklaringer rundt trafikkløsninger.
- Vi mener gårdene kan og bør avhendes nå og uavhengig av reguleringsplan for vei. De er regulert til boligformål og kan settes i stand til dette uten omregulering. Flere private aktører har vist interesse for gårdene, sier hun.
Politikernes prinsippvedtak fra 2020 lyder slik:
- Bystyret vedtar at videre arbeid med reguleringsplan for Elgeseter gate skal ta utgangspunkt i at Elgeseter gate 4, 6 og 30b bevares. Bystyret ønsker et samarbeid med fylket om finansieringsnivå og løsning for det videre arbeidet med å ruste opp Elgeseter gate. Prosjektet skal sikre en helhetlig utforming av gata, hvor både hensynene til kollektivtrafikken, campusutvikling og til byliv i området ivaretas på en god måte. Det er et mål for prosjektet å sikre ei gate med høy kvalitet, økt kapasitet og best mulig framkommelighet for bussen.
