Enstemmig byutviklingsutvalg opphever byggeforbudet – Småhusplanen

Både Plan- og bygningsetaten og byrådet var av den oppfatning at de innkomne klagene ikke skulle tas til følge. Kort fortalt ble det lagt betydelig vekt på at de verdier man ønsket å gi et sterkere vern gjennom revisjonen av småhusplanen, ikke skulle gå tapt i perioden frem til ny plan er vedtatt. Et totalforbud var derfor nødvendig. Den manglende forutsigbarheten et slikt vedtak medfører for beboere og aktører innenfor planområdet, hadde lovgiver allerede avveid opp mot kommunens behov for å styre arealutviklingen i plan- og bygningsloven § 13-1.

Bygge- og deleforbudet: – Kan bli søknadsbonanza i Oslo

Vedtakets konsekvenser for den enkelte kunne således ikke begrunne noen opphevelse.

I teorien er ikke dette direkte feil. Når planområdet omfatter nesten 28.000 eiendommer er det også umulig å finne en løsning som er optimal for alle, samtidig som hensynet bak § 13-1 skal ivaretas. Det som imidlertid har manglet litt i de vurderinger som er gjort til nå, er hensynet til hva som er rimelig, fornuftig og rett og slett riktig å gjøre.

Hensynet til rettferdighet fikk også større plass enn normalt i folks bevissthet denne gangen, grunnet den mye omtalte lekkasjen fra etaten. Lekkasjen medførte at enkelte aktører fikk mulighet til å sende inn sine søknader før varselet ble sendt, og således før forbudet trådte i kraft. Når man da som privatperson sto igjen i eplehagen til bestemor og ikke fikk bygget ut med bror og søster likevel, så ble folk ekstra fortvilte. Og med rette.

At dette til sammen ble for mye av det gode, og at det derfor måtte gå an å finne en mellomløsning, har byutviklingsutvalget sett og forstått. Enstemmig og på tvers av partipolitisk tilhørighet. Leder av byutviklingsutvalget, James Stove Lorentzen (H), sa til Avisa Oslo i går at utvalget var «rørende enige». Etter vår oppfatning er nok grunnen til dette at løsningen utvalget har landet på, er god.

Byutviklingsutvalget har i sin vurdering blant annet vektlagt lekkasjen fra etaten som «svært problematisk og urettferdig». Videre at det var mange tiltakshavere som hadde jobbet lenge med sine prosjekter og at det for flere var etaten selv som delvis var skyld i at søknadene ikke hadde blitt sendt inn før varselet ble offentliggjort. Primært for å ivareta sistnevnte gruppe, opphevet derfor byutviklingsutvalget byggeforbudet for en periode på åtte uker i går. Dersom man nå sender inn en fullstendig søknad innen 12. april 2023, vil man få denne behandlet i tråd med gjeldende småhusplan.

Dette betyr også at de søknader som er sendt inn etter 7. april 2022 og midlertidig stilt i bero som følge av forbudet, skal tas til behandling.

Pluss

Småhusplanen: – Det blir ikke familieboliger av det her

PBE foreslår justeringer i forslaget til småhusplanen, men kritiker Terje Tinholt mener maksutnyttelsen på 16 prosent gjør det krevende å bygge nye familieboliger.

Etter 12. april ønsker utvalget at det skal gjelde et forbud, men en mildere variant enn det som ble vedtatt i fjor. Utvalget vektlegger her at det er en rekke utbygginger som bør være uproblematiske, og som bør kunne gjennomføres før en ny plan vedtas. Dette både av hensyn til tiltakshavere i området og aktører i byggebransjen. Dersom utvalgsmedlemmene får det som de vil, vil et nytt forbud fungere slik at man får sin byggesøknad behandlet dersom man oppfyller enkelte fastsatte kriterier. Disse kriteriene oppstiller strengere vilkår enn dagens småhusplan.

De foreslåtte kriteriene omfatter det utvalget anser som de viktigste formålene med planrevisjonen – redusert utnyttelsesgrad (22 og 16 % BYA), økt avstand mellom bygninger til beboelse (seks meter), bevaring av store trær, samt krav om at brorparten av tomten (60 %) skal holdes fri for terrenginngrep.

Om et nytt forbud vil få et slikt innhold, gjenstår å se. Plan- og bygningsetaten har fått oppdraget med å vurdere om dette er gjennomførbart og det er også varslet nye høringsrunder frem mot et eventuelt nytt vedtak.

Artikkelforfatteren er senioradvokat i Brækhus Advokatfirma DA