Aktuelt:
ADVARER MOT SKATTESKJERPING: - Norsk boligbeskatning er skjerpet betydelig de siste årene og vi mener den for øyeblikket ligger på et riktig nivå, sier Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen.
- Det er uklokt å skjerpe beskatningen så mye som utvalget foreslår
- Vi har bedre forslag – et skatteskift fra transaksjon til eie, sier Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen.
Professor
Ragnar Torvik overleverte i dag til NOU
2022:20 Et helhetlig skattesystem til finansminister
Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp). Utvalget foreslår en rekke endring av skattesystemet generelt og en rekke
endringer av boligbeskatningen spesielt. Blant forslagene er:
- Utvalget anbefaler at det innføres skatt på fordel ved bruk av egen bolig som fases inn over noe tid, slik at det gis tid til tilpasning.
- I tillegg foreslår utvalget et system for gevinstbeskatning av egen bolig med mindre omgåelsesmuligheter enn dagens regler, der gevinster ved salg av reelle primærboliger fortsatt skjermes.
- Utvalget foreslår også at skattefritaket for fritidsboliger oppheves. Utvalget mener at en slik omlegging skaper rom for å fjerne eller redusere dokumentavgiften.
-
Det er uklokt å skjerpe beskatningen så mye som utvalget foreslår. Norsk
boligbeskatning er skjerpet betydelig de siste årene og vi mener den for
øyeblikket ligger på et riktig nivå, sier Eiendom Norge-direktør Henning
Lauridsen.
-
Skattesystemet bør fortsatt legge til rette for boligeierskap både av hensyn
til arbeidslinjen og mindre ulikhet. Derfor boligbeskatning ha bedre fordeling
mellom alle boligeiere. I dag betaler unge ufordelaktig mye gjennom
dokumentavgiften, da det er disse som flytter oftes, sier han.
- Vi i Eiendom Norge har et bedre forslag til en provenynøytral endring av
skattesystemet, nemlig et boligskatteskift. Dokumentavgiften og kommunal
eiendomsskatt avskaffes i bytte mot høyere formuesbeskatning av primærbolig,
sier Lauridsen.
Bedre
fordeling og lavere terskel for boligeie
Eiendom Norge har fått NyAnalyse til å regne på forslaget, og beregningene
viser at forslaget er provenynøytralt med en reduksjon i formueskatterabatten
på bolig fra dagens 75 prosent av likningsverdien for boliger under 10 millioner til
30 prosent.
-
Gevinstene av forslaget er store, og det vil spesielt gi en mye bedre
fordelingen av skattebyrden på bolig enn i dag, sier han.
Lauridsen
utdyper:
-
Fordi dokumentavgiften er blitt en så betydelig del av norsk boligbeskatning
innebærer dette at unge i etableringsfasen betaler en uforholdsmessig stor
andel av boligbeskatningen i Norge.
- Dette er uheldig fra et fordelingsperspektiv mellom generasjonene og det er
uheldig for muligheten til å faktisk bli boligeier i seg selv. Med
utlånsforskriftens rigide krav til egenkapital fungerer i praksis
dokumentavgiften som ekstra egenkapitalkrav som betales som avgift til staten.
-
Fjernes dokumentavgiften senkes terskelen for å bli boligeier i Norge og vi får
mindre ulikhet, konstaterer han.
Økt finansiell stabilitet
Siden den internasjonale finanskrisen 2007-08 har finansiell stabilitet med
bærekraftig utvikling i boligpriser og gjeld blitt stadig viktigere. Og en mer
bærekraftig boligbeskatning er en del av dette arbeidet.
- For Norges del innebærer det hovedsakelig at likningsverdisystemet for bolig
og fritidsbolig forbedres i takt hva som er den reelle markedsverdien. Dagens
upresise system gjør at boligbeskatningen i praksis er regressiv. Jo dyrere
bolig, jo mer upresis verdi og jo større rabatt i formuesbeskatningen av
bolig.
-
Det er uheldig både fra rettferdighetsperspektiv, da like verdier skal
beskattes likt. Det er også være uheldig fra et finansiell stabilitets
perspektiv, da det kan gi gal allokering av kapital i svært dyre boliger, sier
Lauridsen.
-
Med vår skattemodell vil vanlige boligeier faktisk få en skattereduksjon, men
de med dyrere bolig og lav gjeld må betale noe mer, sier han.
Mer
transparens som bonus
-
En bieffekt av forslaget er at det enkelt kan innføres tinglysningplikt i Norge
når dokumentavgiften bortfaller. Det er et svært viktig tiltak for økt
transparens i eiendomsmarkedet, sier Lauridsen.
De siste årene har arbeidet mot økonomisk kriminalitet i bolig- og eiendomsbransjen
blitt intensivert og både banker og eiendomsmeglingsforetak har fått en rekke
oppgaver innen hvitvaskingskontroll.
- At tinglysning er frivillig ordning er en svakhet i det norske
eiendomsmarkedet. En plikt til å tinglyse eierskap til eiendom i Norge vil bøte
for den hvitvaskingsrisikoen i det norske eiendomsmarkedet som blant annet Tax
Justice Norway har identifisert, avslutter Lauridsen.