Portrettet: – Nå er det bare å få på piggskoa

Det startet på BI i Nydalen for 15 år siden. Da de andre studentene gikk hjem, ble forelesningssalen til Bonum-gründernes kontor. I dag er det langt mer standsmessig og stabilt. I bygården i Inkognitoveien bak Slottet er de omgitt av både ambassader og statsministerboligen.

Vi ringer på døren, og rett innenfor står den høyreiste Anders Bakken Eriksen. Det er bare noen timer siden Estate Nyheter brakte nyheten om at Bonum og BGO etablerer en plattform med 1,4 milliarder i egenkapital. En game changer for selskapet.

– Nå er det bare å få på piggskoa, sier han.

Konfirmasjonspenger på aksjer

Oddsen var lav for at Bakken Eriksen skulle få et yrkesliv i helsevesenet, for faren var allmennlege og moren bioingeniør. Til tross for mye helseprat rundt middagsbordet, holdt han fast på sin tidlige interesse for aksjer og finans.

– Jeg brukte deler av konfirmasjonspengene på IT-bobla, forteller han.

Dette var rundt årtusenskiftet, og aksjeinvesteringen ga langt dårligere avkastning enn sykkelen og iskremene han kjøpte.

– Det var en god lærdom om at ikke alt vokser inn i himmelen, men jeg mistet ikke motet; den som gir opp, har tapt.

Første oppdrag i Kabul

Etter videregående skole i Tønsberg dro Bakken Eriksen i Forsvaret, og det ville han gjøre skikkelig.

– Jeg ble en del av Panserbataljonen i Brigade Nord. Det var en fin gjeng, og på et tidspunkt skulle bataljonen til Afghanistan, men så ble det bestemt at denne oppgaven skulle overlates til Telemark bataljon. Jeg søkte meg dit, og det ble en helt annen hverdag. Snittalderen var 27 år, og som 20-åring var jeg yngst. For meg var det en kombinasjon av eventyrlyst, følelsen av å være udødelig og opplevelsen av at det var en viktig jobb som skulle gjøres. Dette var rett etter 9/11, og Norges tilknytning til USA var solid, både kulturelt og strategisk.

– Jeg var der i to runder, først fire-fem måneder i Kabul i en hurtig reaksjonsstyrke. For en fyr som er oppvokst på Teie i trygge Norge, var det spesielt å komme til et land der de fremdeles pløyde marka med okser og barna løp etter bilene våre og spurte etter vann og penner.

Gode forberedelser

Det ble et kort opphold mellom første og andre periode. De hadde bare hatt fri én uke siden ankomsten i Norge, og første dag i Rena leir fikk troppen beskjed om å pakke bagen igjen. Dagen etter var de på vei tilbake til Afghanistan. Det hastet, for det hadde vært angrep på den norske leiren i Maymaneh etter at den danske avisen Jyllandsposten hadde publisert 12 karikaturtegninger av Muhammed. Nå trengte de backup.

– Det var både spennende og interessant i Afghanistan. I Forsvaret lærer du også viktigheten av å gjøre gode forberedelser og være systematisk. Det er noe jeg har tatt med meg videre.

– Opplevde du noen farlige situasjoner?

– Den største trusselen var veibomber og bakholdsangrep, men det gjøres veldig gode risikovurderinger i Forsvaret, og vi hadde alltid en plan B, svarer Bakken Eriksen, som ikke ønsker å gå inn på spesifikke situasjoner.

Pusset opp leiligheter

Studietiden på BI, der han ble siviløkonom, var langt fra bare skole. Bakken Eriksen jobbet blant annet i Pareto Universal Fonds, som drev med salg av aksjer og fond.

– Dette var midt under finanskrisen, og vi ringte folk under Dagsrevyen og hørte om de ville kjøpe. Der lærte jeg å ikke ta et nei for et nei. Vi hadde ingen fastlønn, og det var kjipt de dagene jeg kjørte ned dit, fikk parkeringsbot og smultring i provisjon. Samtidig var det en fin læring; jeg liker at man skal få betalt for resultater.

Det var også i studietiden at Bakken Eriksen og de to kompisene Espen Tollefsen Lundkvist og Stefan Moltke-Hansen Yan begynte med eiendom. De startet med å kjøpe en leilighet i Vidars gate på Bislet. Den ca. 100 kvadratmeter store leiligheten lå i første etasje, og var et prosjekt med totaloppussing.

– Vi skrudde kjøkken og malte alle vegger selv. Dette var en helt klassisk variant, og det ble så bra at vi gikk i gang med neste leilighet. Totalt ble det vel en håndfull.

Startet entreprenørvirksomhet

De så etter hvert at det gikk bort mye penger på innleide fagfolk, derfor startet de entreprenørvirksomhet. Gjennom flere datterselskaper hadde de på det meste over 100 heltidsansatte rørleggere, elektrikere og andre fagfolk.

– Det var mye renovering av bad, og vi reiste rundt og solgte inn oppdrag. Det var en nyttig erfaring å være tett på entreprenørbiten, og jeg har stor respekt for den jobben de gjør.

En del av kontantstrømmen fra entreprenørvirksomheten gikk til eiendomskjøp. De begynte med råloft, for her var det en intrikat problemstilling. Brannvesenet sjekket brannsikkerheten til borettslag og sameier, og de som ikke tilfredsstilte kravene, måtte iverksette tiltak. Det ga et kapitalbehov som eierne av leilighetene selvsagt ikke var glade for.

– Vi brukte Google Earth, og så hvilke bygårder som ikke hadde loftsvinduer. Så sjekket vi om OBRE (Oslo brann- og redningsetat) hadde vært på besøk. Vi hadde på det meste et callsenter med 15 mann som ringte rundt til de som måtte iverksette tiltak, og vi kom med et tilbud til dem.

Det første prosjektet var et stort råloft på Rosenhoff – ikke langt unna Carl Berners plass. Der tegnet de inn 25 leiligheter. De fikk med seg Pareto Bank, som hadde troen på dem.

Råloft og bygårder

– Det ble en del råloft, og deretter bygårder. Den første vi kjøpte av, var Edgar Haugen. Det var en bygård med 25 leiligheter i Maridalsveien ved Alexander Kiellands plass. Vi var litt raske med DD, og det var så mye arbeid som måtte gjøres at takstmannen på et tidspunkt mente vi heller burde rive gården. Men vi fikk løst det, og det ble en bra deal. Nå fikk vi tatt opp volumet på oppussing ved å ta en hel gård.

Neste steg ble utvikling gjennom kjøp av tomtefelt og eldre industrielle bygg. De fikk inn medinvestorer på typiske club-dealer.

– Vi er grunnleggende optimister, men ble overrasket over hvor lang tid det tar å regulere, så saksbehandlingstiden har vi fått smake på. 

– Har du tro på at det blir bedre i Oslo?

– Det er mange gode intensjoner, og så håper jeg at det går over i handling. Men man ser jo at det er lettere å hive på krav enn å legge dem bort. Det krever politisk mot å få til endringer. Jeg etterlyser blant annet tydeligere frister og mindre skjønn.

Gøy på jobben

Vi sitter i et møterom i første etasje. Den klassiske bygården på 400 kvadratmeter ble nylig lagt ut i markedet med en prisantydning på 50 millioner kroner, og Bonum slo til med en pris som var godt under antydningen. Det er ikke lenge siden de også leide nabogården, men så kjøpte Ugland den for å ha family office der. 

– Denne bygården er ikke det vi tjener mest på, men det er en god langsiktig sak. Vi har tenkt å sitte her lenge. I tillegg er det 12 parkeringsplasser i bakgården, og det er ganske luksus i dette området.

– Hvordan er det å se tilbake på det dere har oppnådd i løpet av 15 år?

– Det har gått veldig fort og vi har det som oftest gøy på jobben. Vi har en fin gjeng her på rundt 35 personer. Det er gøy å bygge, og givende å tenke på at mange av byggene potensielt skal stå der i 100 år.

Fra den opprinnelige kameratgjengen i Tønsberg er nå seks ansatt i Bonum.

– Vi er heldige som kan være både kompiser og kolleger. Det er en styrke når det går trått.

Avtalen gir kjøpskraft

Bakken Eriksen medgir at de siste årene har vært seige.

– Heldigvis hadde vi ikke massivt med kapital til å kjøpe på kirkespiret, men vi har fremdeles tro på gode prosjekter med gode beliggenheter. Med en ny partner har vi nå store muligheter.

Den ferske avtalen med BGO skal gi Bonum større kjøpsraft i Norden. Bonum skyter inn 300 millioner kroner i den nye plattformen, som bygger videre på selskapets utviklingsmiljø og prosjektportefølje. Samarbeidet med BGO gir Bonum større finansiell kapasitet til å gjennomføre større kjøp, partnerskap og utviklingsprosjekter. Den felles satsingen omfatter både boligprosjekter i Oslo-området og datasenter i Norden.

– Vi ønsker nå dialog med grunneiere, utviklere, fond og selskaper som vurderer salg, partnerskap eller kapitalsterke løsninger for større utviklingsprosjekter.

– Vi opplever for øvrig at det er en endring i transaksjonsmarkedet, der selgere er villige til å dele litt av markedsrisikoen. Dette var annerledes før, da alle skulle ha pølsa og penga med en gang. Nå er det mer balanserte dealer.

– Mange boligaktører er fortsatt solide, men nedgangen har tatt mye lengre tid enn de hadde håpet på. Vi tror mange trenger å lette balansen, samt at noen må ha inn en partner.

Storkjøp i Asker

Blant de nærest forestående boligprosjektene til Bonum er Kantorveien på Kolbotn (28 nye boliger), Nyveien på Stabekk (rundt 40 enheter) og en eiendom på Økern. Sistnevnte er i samarbeid med Torstein Tvenge-selskapet Fram Eiendom, og omfatter 270 nye leiligheter.

I april ble det også kjent at Bonum – sammen med Metava – hadde sikret seg den 305 mål store sykehustomten Blakstad i Asker. Antall boliger på tomten er ennå ikke avklart. Vestre Vikens mulighetsstudie har skissert et urbant landsbykonsept med 700-800 boliger inspirert av klassiske italienske landsbyer, mens Asker kommunes boligprogram opererer med rundt 400 boliger. Det endelige antallet og konseptet vil avgjøres gjennom reguleringsprosessen.

Etterlyser fleksibilitet

– Jeg har veldig stor tro på community feels, som jeg tror man hadde mer av i de gamle nabolagene med gode møteplasser. På Blakstad skal det bli et landsbypreg, ikke bare blokker der man ikke hilser på naboene.

– Sånne løsninger er vel ikke mulig å få til i Oslo?

– Det er i alle fall vanskeligere, men det går an å se på løsninger med større fellesarealer, slik at beboerne for eksempel kan spise sammen, ta en kaffe, eller et slag biljard. Med eldrebølgen og økende andel av ensomme mennesker er det behov for å tenke nytt. Det må være større fleksibilitet med hensyn til leilighetsnormen og ikke minst dagslyskrav, som etter min mening gir feil geometri i byggene. Det bør være mulig med kompenserende tiltak, for eksempel fellesarealer med godt dagslys.

– Dagens regelverk legger kanskje til rette for at folk kan være ensomme i en leilighet med rikelig dagslys?

– Ja, jeg tenker at det må gå an å gjøre ting mer prosjektbasert. Det vil gi bedre prosjekter. I dag dør mange prosjekter på grunn av for mange krav. Mange av de prosjektene som blir realisert, er suboptimale for kjøperne som følge av kravene. Det burde være mulig å innovere mer, men da trenger man færre preaksepterte «bokser», og et system der man i større grad tør å stole på løsningene bransjen og fagfolk jobber frem.

Ser muligheter i datasenter

Den lange reguleringstiden i Oslo gjorde at Bonum begynte å se på alternative investeringer.

– Vi er gründere, og ser muligheter. I tillegg til kombinasjonseiendommer, lager og logistikk begynte vi å se på datasenter. Vi kjøpte et gammelt smelteverk på Elverum, Sperre Støperi, som dessverre ble nedlagt i 2007. Det er 90 mål industritomt, og var utleid til Forsvaret som lager.

– Vi kjøpte til attraktiv yield, og har nå cashflow med lager for andre enn Forsvaret. Vi jobber med regulering samtidig som vi står i kapasitetskø for strømtilknytning. Eiendommen er allerede tilknyttet Eidsiva sitt fjernvarmeanlegg, så det ligger godt til rette for effektiv gjenbruk av overskuddsvarmen fra kjøleprosessene. Vi håper på en stegvis utbygging med byggestart av første fase om noen år. 

Har kjøpt 30 tomter

– Vi kombinerer vår erfaring fra eiendom og regulering med systematisk søk og nå kompetanse på kraft og digital infrastruktur. Vi har gjort grundig research over flere år, og har kjøpt 30 tomter i Norge og Finland. Det er veldig spennende og engasjerende å jobbe med. Dette er en ekstremt stor mulighet for Norge og Norden. Og så er det jo kontroversielt, for noen hevder at det tar strømmen fra andre, men det stemmer ikke. Bransjen betaler for strømmen – uten statlige subsidier. Gjort på riktig måte kan investeringsboomen også bidra til å finansiere og bygge kraftinfrastruktur som høyspentlinjer, transformatorstasjoner og ny kraftproduksjon som vil være til glede for generasjoner. 

– Jeg var i Finland nylig, og der har datasenterutbyggingen nærmest egenhendig reddet byggebransjen. I Skien hørte jeg at det på et tidspunkt var opp mot 2.000 arbeidere på byggeplassen, og om alle faser bygges som planlagt, vil denne aktiviteten vare i årevis med bygging for Google. Datasenter har alle muligheter til å bygge fremtidens næring i Norge; vi får ikke dyttet AI tilbake i flaska, og det er strategisk meget klokt å ha slik kritisk infrastruktur på egen grunn.

En spontan sydentur

Bakken Eriksen sitter med notater under intervjuet, men en episode fra studietiden viser at ikke alt har vært nøye planlagt. Det er bare å spørre kona hans, fotograf Siri Aleksandra A. Olsen, som også står bak bildene til dette portrettintervjuet. Estate Magasin kjenner historien om hvordan de to ble kjærester.

– Dette var på den tiden vi gikk på BI og pusset opp leiligheter i Oslo. Vi var heltene på brygga i Tønsberg. Jeg møtte Siri og venninnene hennes der klokka tre om natta, etter byen. Jeg spurte hva de skulle, og de svarte at de skulle til Syden. De spurte om jeg ikke kunne bli med. Jeg sa OK.

Bakken Eriksen dro rett hjem og hentet kun badeshorts og dykkermaske, og så bar det rett til Gardermoen, hvor han klarte å skaffe en billett på samme fly.

– På denne tiden pusset vi opp en leilighet i Dalsbergstien. Espen, som jeg var ute med denne kvelden, ringte meg dagen etter og lurte på hvor jeg var, for det var min tur til å møte rørleggeren. Da måtte jeg svare at jeg var i Kroatia, og at han dessverre måtte en strafferunde til Oslo. Det var gøy det. Nå har vi et par kids.

9 RASKE

Hva var ditt første eiendomskjøp?

– En leilighet i Vidars gate på Bislet sammen med en av mine medgründere av Bonum mens vi studerte.

Hva leser du?

– Alt av nyheter, både norske og internasjonale. Jeg har også begynt å lese mye om tech på X. Jeg prøver å bli bedre på å lese bøker, og akkurat nå leser jeg «Extreme ownership», skrevet av en tidligere Navy SEAL. Han har noen gode poenger om å ta ansvar.

Hva hører du på?

– Mye på podcast når jeg er ute og løper. Innenfor musikk er det ekstremt bredt; fra John Denver til In Flames. 

Hva irriterer deg?

– Det er ikke så lett å få meg irritert, men når folk blir urimelige eller ikke vil forholde seg til fakta.

Hva blir du i godt humør av?

– Våren – det er en herlig tid. Være sammen med venner og familie. Det er alltid gøy å treffe kompiser.

Favorittreisemål?

– Det må nok bli Portugal. Vi har familiebånd der på min kones side; hennes bestefar har vært konsul der. Det er et fantastisk land. I tillegg er Stefan og Alex på kontoret oppvokst i Portugal.

Din beste matopplevelse?

– Jeg har en kompis som er meget god på både mat og vin, og som har lært meg å sette pris på godt kjøtt og franske sauser. Han har restauranten Steak i Tønsberg. Hvis du vil ha prime rib, er det stedet å dra. 

Hva gjør du på fritiden?

– Generelt sett har jeg forbedringspotensial på fritidssiden merker jeg. Slik markedet har vært de siste 4-5 årene har det blitt dobbel jobb og halv lønn. Men det går mot lysere tider nå, så da blir det mer reising, trening og tid med venner og familie. 

Hvilken person i historiebøkene ville du ha møtt?

– Kanskje Nicola Tesla. Jeg har alltid vært veldig fascinert av oppfinnere. En ting er å få en genial idé, men å deretter faktisk bygge prototypene som kommer til bred anvendelse i samfunnet, er drøyt.