– Altfor få nye boliger til salgs

Adm. direktør Martine Røisland i Røisland & Co var blant deltakerne som holdt foredrag under KINE-nettverkets (Kvinner i norsk eiendom) powerunch onsdag. Hun forteller om et nyboligsalg som har tatt seg opp igjen etter en svært avventende avslutning på 2022. Men man er nå på et langt lavere volum enn sammenlignet med for ett år siden.

– I Oslo er det så langt i år solgt 225 leiligheter med en jevn fordeling mellom 2-roms, små 3-roms og 4-roms. Dette anser vi som et godt tegn, da alle kjøpegrupper åpenbart er aktive i markedet. En tydelig endring er at investorene er tilbake og plukker leiligheter, trolig fordi de ser hvilke konsekvenser den ekstremt lave igangsettelsen av nye prosjekter vil gi om ett til to år, sier Røisland.

Salgsvolumet i nyboligmarkedet styres av hvor mye nytt som legges ut.

– I årets første kvartal ble det kun lagt ut 194 leiligheter i Oslo, til sammenligning kom det ut 645 nye boliger i samme periode i fjor. Salgsgraden blant alle prosjekter som nå ligger for salg i Oslo er på hele 76 prosent, og med lite nytt å velge i er utvalget naturligvis begrenset. De siste 5 årene har det i snitt kommet ut 1.700 nye boliger i Oslomarkedet, noe vi mener er alt for lavt for å oppnå en sunn balanse i boligmarkedet. Et normalnivå burde ligget på en tilførsel av 3.000 - 3.500 nye boliger i Oslo årlig. De siste 12 måneden har det kommet ut 1.170 nye boliger, og vi ser at volumet av nye boliger ut i markedet i månedene som kommer vil fortsette å holde seg på et lavt nivå, sier Røisland.

Hun mener summen av høye tomtekostnader, byggekostnader og utviklings. Og prosjekteringskostnader gjør at mange prosjekter nå er avhengig av en høy utsalgspris for å kunne regnes hjem.

– I tillegg har boligkjøperne fått betydelig høyere levekostnader, de har ikke lenger mulighet til å få finansiering på samme nivå som tidligere. Nyboligkjøperne er der, men kjøpet sitter langt inne. Vi vil se et lavere salgsvolm sammenlignet med tidligere år i nyboligmarkedet fremover som en konsekvens av få nye boligprosjekter som legges i markedet, i tillegg til høyere leve- og bokostnader for boligkjøperne. Boligkjøperne er prissensitive og for å møte markedet fremover må bla. byggekostnadene ned, sa Røisland.

Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen holdt foredrag om norsk økonomi og mente at norske husholdninger og boligmarkedet har vist større motstand mot økte renter og høy prisvekst enn ventet. Samtidig slo han fast at de som håper på snarlige rentekutt vil bli skuffet.

Carsten Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseierne, var opptatt av at mange norske boligeiere må energieffektivisere boligene sine de kommende årene.

– Kostnaden for den enkelte boligeier vil bli store, så vi i Huseierne ønsker at vi får til gode ordninger som motiverer til fortgang på energieffektiviseringen, sa Pihl.

Blant tiltakene han ønsker seg, er momsfradrag for isolasjon og nye vinduer, og en distriktspakke med hjelp fra Husbanken, med miljølån til boliger i distriktene som ikke får lån i det ordinære markedet.

– Boligeierne blir alltid stående nederst ved bordenden når det er snakk om støtteordninger til bygg. Nå er det på tide at vi hjelper de som har de høyeste utgiftene