Rehabiliteringsutgifter ikke til fradrag
Når rehabiliteringsarbeider er omfattende nok, er arbeidet å fastslå som oppføring av et nytt bygg. Dermed godkjennes ikke utgiftene til direkte fradrag, fastslår Høyesterett i en fersk dom.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Henning M. Christensen kjøpte eiendommen Bergjelandsgaten 35 i Stavanger til benyttelse i egen næring for kr. 525 000. Han påbegynte straks omfattende rehab-iliteringarbeider. Disse ble betydelig større enn planlagt på grunn av råteskader m.v. som ble oppdaget under arbeidets gang. De samlede omkostningene ved rehabiliteringen utgjorde over 1,6 millioner kroner.
Søksmål
Ligningsmyndighetene mente at rehabiliteringsarbeidene hadde vært så omfattende at den opprinnelige bygning ikke lenger kunne sies å være i behold, og de oppgitte vedlikeholds omkostningene ble dermed ikke godkjent som fradragsberettiget etter skatteloven, men ble akt- ivert for senere avskriving.Christensen tok ut søksmål mot staten v/fylkesskattesjefen i Rogaland med påstand om at ligningen skulle oppheves, men fikk ikke medhold i noen instans.
«Nytt» bygg
Høyesteretts flertall kom til at grensen for hva som måtte betraktes som et nybygg her var overskredet. Bortsett fra at størstedelen av grunnmur og reisverk var i behold, var det ganske beskjedne deler av den opprinnelige bygningen som gjenfinnes i den nå værende. Ut fra en økonomisk betraktning utgjorde de bygningsdeler som var i behold ? også når de ble vurdert samlet ? en mindre vesentlig del av bygget i den skikkelse det nå har. Når grensen mellom vedlikehold/påkostning/nyanskaffelser skulle trekkes, kunne det etter flere rettens mening ikke legges vekt på hva som var årsaken til at en mindre vesentlig del av den opprinnelige gjenstanden var i behold.
– Feil framgangsmåte
Mindretallet mente at Christensen hadde krav på fradrag for deler av de omkostningene han hadde hatt ved rehabiliteringen av huset. Mindretallet mente at det burde legges vekt på hva som var årsaken til at bare en mindre vesentlig del av bygningen var beholdt. Mindretallet kunne ikke se at loven påbyr at vedlikeholds omkostninger i en situasjon som den foreliggende ikke skulle kunne behandles etter fradrags regelen i skatteloven.Mindretallet ga i den forbindelse uttrykk for at dersom Christensen hadde gjort arbeidene i to omganger, måtte man ha godtatt fradrag for de deler av omkostningene som kunne anses som vedlikehold.
