Ellen de Vibe: Disse byggene slipper hun aldri

Ellen de Vibe er arkitekt og tidligere plan- og bygningssjef i Oslo. Gjennom flere tiår har hun vært tett på utviklingen av hovedstaden, ofte i spennet mellom politikk, fag og utbyggere. Hun er kjent for å være tydelig på kvalitet, helhet og langsiktig tenkning – også når det har kostet. Når hun selv peker ut prosjekter hun setter høyest, spenner de fra det helt private til det prinsipielt byformende. 

Det eneste prosjektet hun omtaler som fullt og helt sitt eget, ligger langt fra byutviklingsdebatten i Oslo. I Valdres har hun og familien bygget om en over hundre år gammel låve til et feriested. 

– Jeg har ett prosjekt som faktisk er mitt; låven i Valdres som vi har bygget om til et flergenerasjonsferiested, sier hun. 

 Prosjektet er et rendyrket ombruksprosjekt, der målet ikke har vært å viske ut historien, men å gjøre den lesbar og levende. Morfeus arkitekter har prosjektert ombyggingen, mens Slidre bygg og prosjektering har stått for gjennomføringen. Hovedgrepet var å gi oppholdsdelen av bygget en ny ytterhud, slik at de tidligere ytterveggene i låven ble stående som innervegger. 

– Konseptet er at oppholdsdelen av bygget har fått en ny «frakk» utenpå, og de tidligere ytterveggene har blitt innervegger, forteller den tidligere plan- og bygningssjefen. 

 Arbeidet innebar møysommelig rensing av gamle materialer, fjerning av bark og spor etter tidens tann, før tømmeret ble oljebehandlet og videreført. Prosjektet er samtidig teknisk oppgradert med geovarme, lavutslippsbetong, trefiberisolasjon og dampbrems – løsninger som gjør at bygget fungerer moderne, men fortsatt kan puste. Store deler av eksisterende materialer er gjenbrukt. 

– Cirka 70 prosent av den 100 år gamle skifersteinen ble gjenbrukt på taket, skyter hun inn. 

 Selv om prosjektet er privat, illustrerer det også de strukturelle utfordringene ved ombruk i Norge. Saksbehandlingstiden strakte seg over tolv år, blant annet på grunn av plankrav og behov for enighet med naboer. 

– Men kommunen ønsket å få til en løsning, og nå er vi alle godt fornøyde. 

For Ellen de Vibe representerer låven også et større potensial. 

– Norge er full av utrangerte låvebygg som kan brukes om på denne måten, uten å bygge ned mer natur. 

 Det beste som er bygget de siste 10 årene 

Det andre prosjektet hun trekker frem, ligger i skjæringspunktet mellom profesjonell stolthet og personlig begeistring. Boligprosjektet Vannkunsten i Bjørvika mener hun er det beste arkitektoniske boligprosjektet som er bygget i nyere tid. 

– Jeg mener dette er det arkitektonisk beste prosjektet som er bygget i Norge de siste 10 år, fremhever hun. 

Prosjektet ble utviklet etter parallelloppdrag for HAV Eiendom og tegnet av danske Vandkunsten Arkitekter. Her kombineres byplangrep, arkitektur og materialbruk på en måte som skaper både identitet og romlige kvaliteter. Smale smug, vannspeil og tydelige koblinger til den romlig rause Stasjonsallmenningen gir området en bymessighet som skiller seg ut. 

– Arkitekturen er særegen med sin kubiske form med de røsta takene vridd i forhold til bygningskroppenes retning, sier hun. Også materialbruken med eikevinduer og skiferkledde fasader og tak gir også egenart, opplever hun. 

Som plan- og bygningssjef var Ellen de Vibe tett involvert i reguleringsarbeidet. Flere arkitektoniske føringer ble lagt inn nettopp for å sikre kvalitet gjennom hele prosessen. 

– Dette var elementer vi i PBE la inn i reguleringsplanen slik at kvaliteten skulle sikres selv om prosjektet for eksempel skulle selges underveis. Jeg er glad det ikke skjedde; OSU gjorde en god oppfølgingsjobb. 

Prosjektet ble også et eksempel på tettere samarbeid mellom kommune, utbyggere og arkitekter enn det som tidligere hadde vært vanlig. 

– Jeg opplevde at vi i PBE, utbyggerne OSU og arkitektene hadde både godt og jevnlig kontakt under utviklingen av prosjektet. Vi hadde faste møter over flere år, sier hun. 

Havnepromenaden, bryggekantene og tilgjengeligheten til vannet var sentrale premisser. 

– Som forutsatt i reguleringsplanen for Bjørvika sikret vi sammen med utbygger og landskapsarkitektene også en raus havnepromenade og nedtrappede bryggekanter for bademuligheter, forteller sivilarkitekten. 

Hun vurderte selv å flytte inn i prosjektet, men livet utenfor arkitekturen fikk siste ord.

– Jeg ville gjerne flytte dit, men mannen min ville ha muligheten til å ta på seg skia utenfor inngangsdøra for å komme seg ut i marka, og mente Marienlyst park var best. Så da måtte jeg velge mellom mann og arkitektur; det ble det første, sier hun med et smil. 

Byutvikling skjer ikke over natten

Det tredje prosjektet er større enn enkeltbygg og boligkvartaler. Åpningen av Hovinbekken representerer en langsiktig bystrategi der natur, beredskap og byliv veves sammen. 

– Byutvikling skjer ikke over natten. 

Ellen de Vibe omtaler denne typen prosjekter som «katedral-tenkning» – tiltak som strekker seg over generasjoner. Slik som byggingen av katedraler ute i Europa eller T-banestrukturen i Oslo.

– Denne typer katedral-prosjekter tar mer enn en generasjon å bygge ut. Da er det viktig at oppdragsgiver, ofte det offentlige, opprettholder prosjektets opprinnelige intensjon, forklarer hun videre. 

Åpningen av Oslos bekker og elver har røtter langt tilbake, både i parkplaner og i miljøpolitiske initiativ. Hovinbekken har gradvis blitt åpnet opp gjennom blant annet Ensjø, og i 2023 ble det nyeste strekket gjennom Klosterenga og langs Botsfengselet ferdigstilt. 

– Utvikling av byens blågrønne struktur er en slik type prosjekt basert på katedral-tenkning. 

Prosjektet handler både om rekreasjon, håndtering av ekstremvær og langsiktig verdiskaping for bebyggelsen rundt. 

– Forskning har vist at for utbyggerne er nærhet til grønt og vann verdiskapende for prosjektene som bygges ut, påpeker hun. 

For beboerne gir det økt livskvalitet, for byen større klimarobusthet. I 2023 mottok Hovinbekkprosjektet på Ensjø Oslo bys arkitekturpris. 

– Det koster med katedraltenkning og kontinuerlig ressursbruk, men gjør byene våre vakrere og mer holdbare, avslutter hun.