Ny lov skal sikre elektronisk avtaleinngåelse
Forslaget til ny lov om elektronisk signatur har nylig vært på en omfattende høringsrunde. Dersom loven går igjennom, innebærer det at den digitale signaturen får samme juridiske status som blekksignaturen. Dette betyr at avtaler, for eksempel ved eiendomsoverdragelser, kan skje via PCen.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Lovforslaget fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD) omhandler bruken av elektroniske signaturer, samt regulering av tilhørende tjenester. Forslaget baseres på et EU-direktiv om felles rammeverk for elektroniske signaturer, vedtatt desember i fjor.
Skaper tillit
Elektroniske signaturer kan brukes blant annet til å inngå avtaler, til elektronisk innrapportering og dokumenthåndter-ing, og til betalingstransaksjoner over Internett.Forenklet sagt er den elektroniske signaturen et avansert teknologisk system som identifiserer elektroniske dokumenter som overføres via Internett. Elektronisk signatur satt i system vil bidra til høyere grad av tillit i den elektroniske kommunikasjonen mellom bedrifter, privatpersoner og det offentlige. Lovforslaget innebærer også en regulering av de ulike leverandørene som leverer de tekniske løsningene. En viktig oppgave for leverandørene blir å skape og opprettholde tilliten til elektronisk kommunikasjon og avtaleinngåelse.Ved hjelp av det teknologiske systemet vil mottakeren kunne se om dokumentet har blitt endret underveis. Systemet gir bekreftelse på hvem som sendte informasjonen, og det sikrer at avsenderen ikke kan benekte at han sendte den. Selve den digitale signaturen blir ikke en visuell underskrift på PC-skjermen, men synliggjøres gjennom en ?signer/send?-knapp. For å gardere seg mot forfalskninger, vil brukeren få en ?privat nøkkel?, for eksempel på et smart-kort og eventuelt med en pin-kode.
Rettslig likestilling
Nær sagt hvem som helst kan i dag inngå avtaler via elektroniske hjelpemidler. Den juridiske holdbarheten styres av prinsippet om avtalefrihet. Hvilken form partene velger, har i seg selv ikke betydning i forhold til om avtalen er bindende. Det som særpreger en rettslig bindende avtale, er at den kan gjennomføres ved hjelp av domstolene ? og det er igjen avhengig av hva partene kan bevise for domstolene. For å sikre bevis er det derfor mange som tyr til det gode, gamle navnetrekket på papir når avtaler skal inngås.Dersom den nye loven vedtas vil det bli lettere for partene i et kontraktsforhold å bruke elektroniske dokumenter og de tekniske sikkerhetsløsningene som en del av bevisføringen. På den måten vil en elektronisk signatur gis samme rettsvirkning som en håndskreven signatur.Kritiske røster peker på at det er begrenset levetid for elektroniske signaturer, fordi de vil være avhengig av teknologiske løsninger som stadig endrer seg. Ifølge departementet er ikke bevaringen av elektroniske dokumenter regulert i lovutkastet, men spørsmål om langtidslagring kan reguleres innenfor de ulike sektorene, eksempelvis gjennom regnskapsloven.