Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
I kjølvannet av tidligere kulturmini-ster Åse Klevelands store fanesak, Kulturmeldingen, har offentlige og private interesser de siste ti årene fokusert mye på omgivelsesestetikk generelt og utendørs skilt og reklame spesielt. I forbindelse med OL på Lillehammer i 1994 samarbeidet kommunen med private tiltakshavere og næringslivet med gode resultater. Oslo kommune gjennomførte et eget “reklameprosjekt” midt på 90-tallet. I forbindelse med denne satsningen ble det utarbeidet en rekke lokale veiledere og retningslinjer for oppsetting av skilt og reklame, både med utgangspunkt i Plan- og bygningsloven og Veiloven. Samtidig er også reklameparagrafene i begge disse lovene revidert og innskjerpet.
Nye vedtekterUnder Oslo kommunes arbeid med utendørs skilt og reklame ble det også utarbeidet forslag til ny vedtekt til Plan- og bygningslovens § 107. I formålsparagrafen til denne vedtekten het det bl a:“Skilt og reklame er viktige deler av omgivelsene og påvirker derfor våre utbane rom som igjen speiler vår egen kultur og holdninger. Det er viktig at slike elementer og deres plassering og utfomning også er med på å forsterke de positive kvaliteter som allerede er tilstede i våre by- og landskapsrom. All reklame/skilt skal forholde seg til, underordne seg og tilpasse seg den angjeldende bygnings arkitektur og om-rådets egenart, både m h t plassering og innbyrdes gruppering i forhold til bygning og omgivelser, samt utformning og materialvalg.”Dessverre ble verken formålsparagrafen eller vedtekten vedtatt av kommunen, og vi ser i dag at sterke kommersielle virkemidler fremdeles i stor grad oversvømmer, dominerer og forsøpler det offentlige rom. Vi skal i det følgende gå litt inn på pro-blematikken.
Faglige vurderingerDet meste av den fremtidige, kommersielle bygningsmassen her i landet, er allerede bygget og består av svært forskjelligartede bygninger med ulik historie og uttrykk. Det er forskjell på murbebyggelsen i Oslo fra 1880-90-årene, trehusbebyggelsen i Røros og Risør, vulgære kjøpesentre og sofisti-kerte områder som Aker Brygge og Skøyen. Måten slike bygningsmiljøer behandles på må nødvendigvis gjenspeile deres opphav og egenart, og helst fremheve deres positive egenskaper. At dette også må gjelde oppsetting av skilt og reklame i de samme miljøene er åpenbart, men fallgrubene er mange.
BoardsI årevis har “boards”, folierte plateskilt, skiltbånd og lyskasser vært nærmest enerådende som kommersielle uttrykk i det offentlige rom. Det er bare unntaksvis at slike elementer har vært påtenkt og tatt hensyn til fra arkitektens side. Skilt og reklame kommer som regel efter at bygningen er “ferdig”. Man opplever således at plateskilt, ved sin flateutbredredelse, ofte fremstår som store elementer som tildekker og tilslører fasadeelementer, arkitektoniske detaljer og konstruksjoner, og således forringer opplevelsen av bygningens arkitektur. Dette blir spesielt synlig når slike elementer monteres over tak.“Skiltbånd” har i tillegg den effekt å “dele bygget i to”, slik at bygningen ikke når bakken på en naturlig måte. Lyskasser opptrer som tredimensjonale plateskilt og skiltbånd og forsterker vanligvis effekten beskrevet over. Med ulike formater, glorete belysning og billigste utførelse i gjennomskinnelig akryl fremstår de som “vorter” utenpå fasadelivet og gir en ytterligere sjuskete effekt. Sterke farver over store flater trekker i enda større grad oppmerksomheten vekk fra bygningen for å “kommunisere et budskap”, uten omtanke for arkitektur eller omgivelsenes estetikk.
Ukritisk brukDe siste årene har det vært en markant oppblomstring og ukritisk bruk av reklameseil og -bannere, antagelig som rimelige erstatninger for andre tiltak som kommunen ikke kan akseptere. Seil og bannere er historisk sett festivale elementer og kan således – under visse forutsetninger – ha sin rettmessige plass i bybildet. Men dagens praksis viser at slike elementer henger oppe ganske permanent, selv om budskapet byttes ut med jevne mellomrom. Slike tiltak er sjelden drøftet med kommunen i forkant. Dette medfører at de vurderingeskriterier man ellers ville benyttet for skilt og reklame ikke ligger til grunn for utførelsen, noe som har ført til at til og med Nationaltheatret i et par år har heldekorert en av sine fasader med reklamebudskap.Det viser seg at frittstående skilt får en alt større betydning for firmaers “corporate identity”, og de dukker som regel opp i tillegg til den vanlige dosen av fasadeskilt, uthengsskilt og dekor. Isolert sett kan frittstående skilt være ganske flotte og påkostede. Som regel opptrer de imidlertid uten å være del av en utomhusplan eller annen form for koordinering, slik at det samlede resultatet ofte blir ustrukturert og rotete.
TommelfingerreglerI denne artikkelen tar vi kun for oss en begrenset gjennomgang av de problemene man bør være klar over, når man ønsker å rette et kommersielt budskap ut mot og i det offentlige rom. Det viktigste man skal være klar over før man går i gang, er at nesten ethvert skilt- og reklametiltak er søknadspliktig etter Plan- og byg-ningslovens §§ 93 og 107. Mange tiltak vil også falle inn under Veilovens § 33, og i begrenset omfang Naturvernlovens § 15. For å veilede potensielle tiltakshavere har Oslo kommune utarbeidet retningslinjer for oppsetting av skilt og reklame. I korthet vil vi nevne følgende:Bygningstilpasning er et sentralt begrep i den nevnte formålsparagrafen. Bygningstilpasset skilt og reklame kan komme til uttrykk på forskjellige måter, både m h t utførelse, materialbruk, farvebruk, størrelse, mengde og plassering. Her er noen eksempler:
Skilt rett på fasaden bør la fasade og dekor forbli mest mulig uberørt gjennom transparente løsninger, som regel som utskårne bokstaver og logoer.
Materialbruken bør sees i forhold til bygningen og behovet for lesbarhet. Bokstaver i børstet rustfritt stål egner seg godt på litt mørkere fasader, men er nærmest uleselige på lyse. Treskilt passer f eks sjelden på bygninger av glass og stål.
Plassering av fasadeskilt bør i vanlige bygater begrense seg til mellom første og annen etasje. I et større byrom kan det i visse situasjoner være aktuelt også å benytte større deler av fasaden. Plasseringen vil også være avhengig av fasadens opp bygning, konstruktive detaljer og dekor. Det er viktig at disse elementene ikke svekkes ved at de utkonkurreres eller tildekkes. I visse tilfeller kan plateskilt plasseres i naturlige nisjer i bygget, slik at de allikevel oppleves som “planlagte” fasadeelementer.
Uthengsskilt kan utgjøre svært dominerende elementer i et gateløp. De bør følgelig ha en begrenset størrelse og ikke plasseres over annen etasje. På samme fasade bør også antallet begrenses. Plasseringen må være forankret i fasaden, slik at hjørneløsninger og plassering over buer unngås.
Siden bannere og reklameseil i utgangspunktet er ment som festivale elementer, bør bruken av dem også gjenspeile dette. Samtidig bør kommunen gå i dialog med handelsstand og næringsdrivende for om mulig – å få etablert “kjøreregler” for bruken av slike elementer, slik at både tiltakshaver og kommunen føler at de har en viss kontroll for å unngå at det er fest hele året rundt.
Frittstående skilt bør som en hovedregel unngås, både av plasshensyn og for ikke å komme i konflikt med Oslo kommunes store prosjekter med reklamefinansierte bymøbler, bysykler og nedstigningstårn. For bruk av frittstående skilt bør det utarbeides egne retningslinjer som ivaretar både bestemmelsene i Veiloven og Plan- og bygningsloven.
Kommunes “nulltoleranse”-vedtak:Etter Oslo kommunes vellykkede arbeid med utendørs skilt og reklame midt på 90-tallet, har frustrerte skiltleverandører og seriøse tiltaks-havere opplevd at kommunen nedprio-riterte denne satsningen. Disse møtes av en rigid og uendelig lang saksbehand-ling på søknadssiden, mens skilt og reklame i strid med materielle og formelle krav i loven får henge upåtalt i årevis. Nå kan det synes som om emnet har modnet også hos politikere som tidligere ikke så på skilt og reklame som noe stort problem: Tidligere i år vedtok bystyret en “null-toleranse-kampanje” for ulovlig oppsatt reklame. Vedtaket forplikter kommunen til å drive en holdningskampanje i forhold til aktuelle aktører. Forøvrig er resten av vedtaket ganske uklart og inneholder forslag som antagelig vil kreve vedtekts-endringer. Forøvrig er det fremdeles uklart hvilken praktisk betydning dette vedtaket vil få, da tiltakene skal finne sted innenfor gjeldende budsjetter, uten at det er øremerkede midler til hverken øket kontroll eller flere saksbehandlere. På den annen side er det mange som synes det er gledelig at kommunen innser at den er nødt til å ta i et tak for å få kontroll med skilt og reklame. Tross alt er det mye reklame som daglig settes opp uten hensyn til estetikk og således forringer våre omgivelser. Kanskje vil kampanjen føre til kvantitet erstattes med kvalitet, og at skjemmende elementer i det offentlige rom i større grad erstattes med raffinement.
