Funksjonalisten

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Ikke en gang et helt arkitektkontor, selv om det er landets tredje største, hvor Harald T. Melbye (56) er partner. Hille+Melbye har ikke en gang ambisjoner om å lage samfunnsomveltning. De tegner næringsbygg på oppdrag fra utbyggere. Og om folk i opprør har bygget barrikader av teglsten eller brukt dem som kastevåpen mot politi, er tegl for Harald Melbye først og fremst et flott byggemateriale. Han har mange teglstenshus på samvittigheten.

Tegl og glass er flott

– Nye næringsbygg som markerer seg har nesten alltid en eller annen form for tegl. Spillerommet for hvordan vi behandler tegl er blitt større i dag. Det brukes mer mangeartet tegl, glassert blant annet. Det kostes mer på fasadene. Denne trenden startet på Aker Brygge og kommer tydelig frem både på Bryn, Skøyen, Lysaker og i Sandvika. Vi tar svært ofte initiativ til å bygge med tegl. Det er et veldig bra materiale. Du har ett parameter i ryggen, og tegl er ålreit å jobbe med. Du vet at resultatet blir brukbart. Det er vedlikeholdsfritt, og det blir gode bygninger av det. Og ikke minst – det er ikke veldig dyrt. Det teller mye. Byggene skal jo leies ut.– Er vi på vei vekk fra de store glassfasadene?– Nei, det tror jeg ikke. Glass utvikler seg. Vi får nye metoder med glass og det utvikles mange nye glasstyper. Det nye glassmaterialet er veldig tykt, limt sammen av glasstyper med forskjellig egenvekt som svinger forskjellig. Det er både solreflekterende, solabsorberende og lydabsorberende. Glass dekker og tetter bedre. Vi skal ikke gå langt tilbake før hus med glasstak hadde lekkasjer eller store energitap. Men gode glassfasader er dyrt.

Arkitektur og image

Harald Melbye har jobbet for store utbyggere i mer enn 30 år. Han trives med å ha hundre baller i luften. Det er gode tider og mer enn nok å gjøre.– Samfunnet endrer seg, og arkitekturen med det?– Vi er på vei mot et samfunn der folk kan jobbe hjemme med datamaskinene sine. De samles ikke i store grupperinger, slik som før. Omgivelsene blir ikke så viktige.– Mange store byggherrer profilerer selskapet sitt gjennom arkitektur og bruker det som et suksesskriterium for virksomheten. Hvilket perspektiv gir dette for arkitektene?– Jeg tror at de store bedriftene som går bra har et veldig behov for å gi sine nybygg en signaleffekt, og derfor betaler de mye, mye mer i fasadearkitektur og det som betyr noe for imaget, enn tidligere.

Mye er likt

– Ser du egentlig noen stor forskjell på bedriftene?– Jeg var nettopp i Finland for å se på ny arkitektur, og nå er nyfunkis på vei. Mye er veldig likt og ligner på 30-talls-funkisen. Men det brukes en del nye materialer som gjør at det blir mindre vedlikehold. Du ser noe av det samme på Bryn, Skøyen, Lysaker og det nye Storebrandbygget på Aker Brygge. Det er utrolig mye likt der også. Man skulle nesten tro at de er tegnet av samme arkitekt. Men Harald A. Møllers nye bygg på Skøyen skiller seg ut, særlig ved bruk av farger. Det er vanskelig å være trendsetter midt oppe i en trend uten av være påvirket av den trenden.– Du er påvirket, du også?

Forakter postmodernismen

– Jeg vet ikke helt hva jeg er. Men alle stjæler vi fra hverandre. Det har vi alltid gjort. Det gjør billedkunstnere og musikere også.– Du har enda ikke tegnet små søte hus? – Nei, og jeg forakter postmodernismen og bløtkakehus. Jeg er en funksjonalist. – Mange synes det blir for upersonlig med moderne arkitektur?– Det tar tid før moderne arkitektur blir populært. Men i dag er 30-talls-bygningene blitt det. Vi har noen byggherrer som starter med å ville ha noe moderne, og så lurer de inn noen nostalgiske elementer her og der. Men god arkitektur er for de få. 70 prosent skjønner ikke hva som er gode hus. Husk at bare fem prosent av oss hører på P2.Han morer seg nå.– Er ikke det et ganske arrogant syn?– Jo, og jeg er arrogant på dette! Men jeg lar folk må få leve sitt liv. Bare jeg får slippe å tegne bløtkakehus eller noe annet postmodernistisk. Slike hus er dyre, krever mye ekstra vedlikehold og er ofte ganske upraktiske. Disse Hans-og-Grete-hus kan se ulike ut utenfra, men inni er de ganske like.– Hvorfor liker vi vanlige mennesker så godt de klassiske bygningene?– Det er fordi dere er dårlig skolert. Nye bygninger med klassisk utseende er ofte kjedelige. De er ikke i pakt med vår tid. De er nostalgi.

Reguleringsetterslep

Næringsbyggene har skiftet karakter de siste årene, påpeker Melbye. Kombibygg er blitt mer vanlig nå, sier han. Men som planlegger og arkitekt støter han på problemer når det skal bygges. Bremseklossene er mange.– Da Helene Kobbe var byplansjef på 70-tallet ble det regulert ganske store områder til industri, som ikke er det samme som kombibygg. I lange perioder måtte områdene reguleres om for å få til lager og kontorbygg. Dette er en tungvint og langsiktig prosess. I en tid med store forandringer dør ofte prosjektene i løpet av behandlingstiden. Det tar så lang tid å få gjennomslag for et stort kontorbygg at en del av tyngdekraften i området har flyttet seg i mellomtiden. Men markedet har stort sett gått i bølger, og er det først etterspørsel så er den der en stund.

Næringsarealer blir boligarealer

– Det skjedd en veldig endring fra eiendomsutvikling og næring til bolig, særlig i de to siste årene. De som har drevet med næring er blitt mye mer interessert i å utvikle boliger. Det tjener de mer på. Heller ikke kommunen er så interessert i næringsbygg lenger. De tjener mer boliger. Det skyldes ikke minst at inntektene fra næringsbygg er ført over til Staten. Mange kommuner har mistet interessen for næringsbygg.– Men det bygges jo nye næringslokaler, og de etterspørres?– Ja, og det går i bølger. Så lenge gamle næringslokaler blir revet eller områder blir omregulert til boliger, er det behov for nye lokaler. Men boligmangelen i storbyene vil vedvare, ganske enkelt fordi stadig færre vil bo i distriktene. Patriotene blir tilbake, mens unge mennesker vil til storbyene. De styres av egoismen og behovet for opplevelser og variasjon. Det hjelper ikke å bygge kafeer i bygdene eller broer og tunneler til øyene. Trafikken fra øyene glir bare lettere. Presset mot strengen fra Asker og Moss i sør og nordover mot Oslo og opp til Gardermoen vil bare øke på. Her blir det også flere næringsbygg og kombibygg. Jeg tipper 80 prosent lager og 20 prosent kontor/montasjevirksomhet. Men lagerbygg ligger det ingen særlig penger i, for lagerfunksjonen er stadig utsatt for kostnadskutt. Det blir økt behov for transport pr. bil, for tog lønner seg ikke. Det er synd, men det kan styres politisk.– Er det for mange næringslokaler i Oslo nå?– Ja, og det bygges for mye nytt. Men folk som vil etablere seg, vil gjerne inn i nye lokaler, som det hele tiden er etterspørsel etter. Pussig nok. Vi ser jo at når først Skøyen-utbyggingen kom i gang, så ble alt leiet ut. Det samme skjedde på Bryn og det skjer på Lysaker.

T-baneringen legger nye rammer

– Hvor kommer de neste konsentrasjonene av næringsbygg, tror du?– Det blir fortetning i sentrum, for der vil folk gjerne være. Vestbaneområdet kommer. Vi får sikkert mer i Groruddalen etter hvert, knyttet opp til den nye T-baneringen som skal binde sammen sentrum, Tåsen, Storo/Grefsen, ¯kern, Bryn og Groruddalen. Vi holder nå på med en reguleringsplan for den nye Breivoll stasjon i Ole Deviks vei. Der er det nettopp bygget et stort kontorbygg hvor ABB flytter inn. På Økern er det nå kommet en svær reguleringsplan. På Storo har vi nettopp byggemeldt et stort bygg som skal ligge som en bro over jernbanen.

Europas største

Som fersk arkitekt jobbet Harald Melbye i tre år i Forsvarets bygningstjeneste, fra 1966 til 1969. Han hadde ansvaret for deler av Troms og hele Finnmark og var en slags reisende i forlegninger. – Jeg hadde ansvaret både for planlegging og økonomi og bodde der i en uke i slengen, nesten månedlig. Det var veldig lærerikt, men noe videre avansement var det få muligheter for, for sjefen min var ganske ung.Harald ville tegne alle slags hus. Merittlisten er blitt lang. Det første store prosjektet hans hos Harald Hille var et gedigent byggkompleks på Ulven, den såkalte Oslo Varedistribunal, Europas største kommersielle lager, som det tok ti år og 5-600 millioner kroner å prosjektere og bygge. Det er både lager og kontorer, og på taket er det 230 boliger. Det meste av bygget ligger under jorda. Det som ligger over bakken, er bygget i betong og betongelementer. Boligene er kledd i plater. De er ikke så veldig representative i dag, innrømmer han.– Et effektivt og funksjonelt bygg, der estetikken kom i annen rekke?

Plater og stål

– Jeg er ikke stolt av bygget rent arkitektonisk, men organisatorisk var det et stort og spennende prosjekt. Det tilhører 70-tallet.Derimot skryter han hemningsløst av Harald Hille, hans første sjef og siden partner, som startet arkitektkontoret i 1955. Han er fortsatt aktiv og har påfallende mange kirkebygg på samvittigheten. Men så var da også både faren, bestefaren og broren biskoper.Arkitektkontoret fikk gjennom Ulvenbygget en spisskompetanse på lager og lagerteknikk, og Harald forvaltet denne ekspertisen i mange år. Mange store næringsselskaper var inne som faste byggherrer. Det gikk i plater og stål.De viktigste byggeprosjektene for Hille+Melbye er samlet i et særnummer av «Mur». Vi blar oss gjennom. Harald dveler gjerne ved Olav Thons Sandvika Storsenter, i tegl og glass. Han har hatt teglkloa si borti Thons senter på Ski også. Vinmonopolets nye bygg på Hasle i tegl og glass er han regelrett litt stolt av. Oslo Byport på Furuset, der 2. byggetrinn er i ferd med å bli avsluttet, ligger i samme gate.– Vi rehabiliterte, bygget om og bygget på mange store bygårder for de store eiendomsselskapene. Her går det i interiørløsninger, nye himlinger, glassløsninger, tilpasninger til det gamle og nye elektriske opplegg. Vi driver en assortert landhandel og står på mange bein. Det gjør oss til en trygg arbeidsplass. De eneste vi ikke bygger for er Statsbygg og Forsvarets bygningstjeneste.

Turisme-arkitekt

Du finner hus tegnet av Hille+Melbye mange steder på Østlandet. De har nemlig også kastet seg på turisme-bølgen. Hyttegrender, hoteller og alpinanlegg både i Hemsedal, Skåbu, Hafjell og Kvitfjell bærer arkitektkontorets merke. Harald synes også det er moro å få være med på å bygge Keplerstjernen for Vebjørn Sand, som skal stå ferdig på Gardermoen til årtusenskiftet.Men han sitter ikke lenger og tegner arbeidstegninger. Redskapet er blyanten. Han utfolder seg på skisseplanet og er med på brainstormingsmøter. Der får han luftet meninger om fasader og fasadematerialer.

Logistikken må fungere

– Hva er din arkitekturfilosofi når det gjelder næringsbygg?– Hovedfilosofien når det gjelder kontor, lager og industribygg er at logistikken må fungere. Det er morsomt når alt fungerer skikkelig, og at det er god økonomi i bygget. Men det er også viktig at arkitekturen blir bra. Jeg er ikke typen som tegner huset først og så putter ting inn etterpå. Tvert i mot. Men alle arkitekter vil at det vi lager skal bli maksimalt fint. Vi blir jo også kjørt av våre byggherrer, og noen ganske strengt. Men store byggherrer bruker ofte mer penger på god arkitektur enn det de små gjør. Det kan skyldes at ledelsen i de store selskapene forvalter pengene for eierne. Det er litt annerledes når byggherren sitter på pengesekken selv og passer på hver eneste krone.– Du har tegnet mange hus. Hva er du mest stolt av?Det blir stille en liten stund. Han scanner lydløst gjennom noen hundre prosjekter uten å komme opp med noen klar vinner. For å vinne litt tid sier han beskjedent at han ikke går rundt og er stolt.– Vi har gjort så mye, og det er ikke lett å huske alt sammen. Jeg får en del hyggelig feedback. Noe av det som er fint med å være arkitekt er at folk kommer og sier fra når de er fornøyd. Men de sier fra når de ikke er det også! Vi har fått mye positiv feedback på Vinmonopolets bygg på Hasle. Brudevolds boliganlegg ved Frognerparken er jeg også veldig fornøyd med.– Jeg synes generelt vi lager gode planer, det handler om å løfte dem opp til å bli god arkitektur.

Fighter gjerne

– Har det vært mange runder og fighter med byggherrene om ulike løsninger?– Ja, flere ganger, og når de begynner å avvike fra tegningene og ødelegge det du har jobbet lenge med fordi de synes det koster fem øre for mye, så er vi ikke særlig begeistret. Da fighter vi, og i verste fall trekker vi oss. Men det er svært sjelden.– Hvilke av dine bygg vil du helst glemme?– Det har jeg vel kanskje fortrengt, smiler han. Så graver han i hukommelsen igjen og spar opp noen forenklede lager- og næringsbygg.– De skulle være billige og ble i sterk grad styrt av spesielle utbyggere og entreprenører. De ble litt vel nøkterne og ikke veldig spennende, helt ordinære kan du si. Kjører jeg forbi noen slike bygg og har passasjerer i bilen nevner jeg ikke at jeg har tegnet dem.Ansiktet fylles med smilerynker og vi skjønner hvorfor han er en god selger for sitt firma, og en god veileder og inspirator for sine medarbeidere.