Frykter ikke for bankene

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Etter sterk utlånsvekst til næringseiendom valgte Kredittilsynet tidligere i år å kartlegge bankenes eksponering mot sektoren. Torsdag presenterte Kredittilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo resultatene i lys av den siste dramatiske utviklingen i kredittmarkedene på Mediehuset NæringsEiendoms seminar Finansiering av næringseiendom.

– I 1988 var det en vekst i bankenes utlån til næringseiendom på 40 prosent og bare i 1991 hadde forretningsbankene tap på 13 prosent av sine lån til næringseiendom. I tillegg kom indirekte tap, sa Skogstad Aamo.

Også i 2006 og 2007 har bankenes utlån til næringseiendom økt kraftig igjen, men Kredittilsynet ser ikke de samme farene som ved forrige bankkrise.

– Vi kjørte i våres et tematilsyn med en grundigere vurdering av bankenes utlån til næringseiendom etter den sterke utlånsveksten.  Vi gikk gjennom 11 banker og gjennomførte stresstester. Utgangspunktet for situasjonen vi er i nå er at bankene og kredittselskapene har engasjement med god kvalitet og de kjenner sine engasjement godt. Men bare en av bankene vi undersøkte hadde brukt stresstest selv, sier Skogstad Aamo.

Konklusjonen i undersøkelsen var at stresscenariet, som innebærer null BNP-vekst i perioden 2007-2011, lånerente på 9 prosent og boligprisfall på 25 prosent, vil være krevende for bankene, men ikke umulig å håndtere.

– De vil tåle tapene uten at det blir krise.

Samtidig fant Kredittilsynet en god del avvik fra bankenes egne policies og retningslinjer, blant annet når det gjelder systemovervåkning og oppfølging av avvik.

– Men det er mye bedre kvalitet nå enn for 20 år siden. Bankene sier de merker seg kritikken og vil stramme inn, sier Skogstad Aamo.

En av grunnene til at bankkrisen i USA er blitt så omfattende er verdipapiriseringen av lån.

– Det som gikk fryktelig galt i USA var at de investerte i verdipapirer som inneholdt lån til subprime-segmentet og lånene ble holdt utenfor balansen. I august i fjor forsto markedet plutselig at det var en boble og de private investorene begynte å styre unna. Bankene må da ta en del av disse lånene inn i sine bøker og da fortrenger de annen utlånsvirksomhet, sier Skogstad Aamo.

Han mener situasjonen ikke er sammenlignbar med Norge.

– I Norge skal alle datterselskaper konsolideres inn i regnskapet og Kredittilsynet fører tilsyn. Vi har hatt et mye ryddigere regelverk, sier Skogstad Aamo.