Erling Fossen: Hvorfor elsker ingen Hovinbyen?

Man måste jamföra. Hovinbyen mangler foreløpig alt det som gjorde Fjordbyen til en suksess. Ikke minst et visjonært Høyre. Fjordbyens udiskutable suksess skyldes minst fire faktorer. Høyrebyrådet eide visjonen, og drev bl.a. fram nødvendige hestehandler med staten. Byplansjefen eide visjonen, og lagde en imponerende plan som nesten ble fulgt til punkt og prikke. Oslos innbyggere forsto intuitivt visjonen om at fjorden skulle tilbake til folket. Og kanskje det viktigste. De største grunneierne eide visjonen og var motorer. Ikke bare oppfant de infrastrukturbidrag, men laget også f.eks. Bjørvikamodellen som sørget for at utbyggerne ikke bare betalte i dyre dommer, men også utviklet området for disse pengene. Ingen av disse kritiske suksessfaktorene er foreløpig til stede i Hovinbyen.

Minst mulig

Fraværet av Høyre i Hovinbyen er bemerkelsesverdig. På tre år har de gjort en imponerende innsats for å gjøre minst mulig. Tidligere byplansjef Siri Kielland er ansatt i Rådhuset for å koordinere de kommunale etatene i Groruddalen. Men rekk opp hånda de som har fått møte med henne. Under Hovinbykonferansen tidligere i år kunne byråd for byutvikling Anita North opplyse om at nå skal opprettes et Hovinbykontor etter mønster av Fjordbykontoret opprettes. Må jeg minne om at Groruddalen hadde et plankontor lokalisert i høyblokka på Økern i 10 år uten nevneverdig suksess. Et kontor gjør ingen sommer. I Høyres førsteutkast til kommunevalgprogram er Hovinbyen nevnt en gang: «at kommunen tar en aktiv, koordinerende rolle i utviklingen av Hovinbyen, og at den sosiale infrastrukturen og grøntstrukturen kommer på plass». Snakk om å stenge stalldøra når hesten er borte for lengst. 

Høyre må ha glemt at visjonen om Hovinbyen var deres baby selv om Strategisk plan for Hovinbyen ble lagt fram av de rødgrønne. Allerede i 2011 bestilte daværende byråd for byutvikling - Bård Folke Fredriksen - innspill for byplangrep i Hovinbyen som en del av arbeidet med kommuneplanens arealdel, og som ble fulgt opp med en åpen idekonkurranse i 2015. 

1) Visjonen: Den produktive byen

I Fjordbyen kan man sitte med sin caffe latte og dingle med tærne i vannet. I Hovinbyen skal det jobbes. Dette er i tråd med Hovinbyens stedsidentitet. På jordene til Hovin gård i daværende Østre Aker oppsto et av Oslos store industrieventyr: Standard Telefon og Kabelfabrikk. Tidlig på 1900-tallet. På det meste arbeidet 4000 mennesker her og Sporveien hadde til og med egen bussrute (linje 25) for å frakte arbeiderne. Hovedproblemet er at de mange planene for Hovinbyen fokuserer for mye på boliger. Området har blitt definert som både Oslo og Norges største boligreserve. Men vi har allerede ett Løren. Vi skal ikke ha flere. Å bygge by må skje gjennom en miks av boliger, fellesarealer og arbeidsplasser. Her sviktet drabantbyene katastrofalt. Vi kan ikke gjøre den samme tabben igjen. Og det finnes et hav av muligheter for nye arbeidsplasser innenfor lettindustri – virksomheter som lager noe fysisk, men som kan være relativt stille. F.eks. møbelsnekkere, reparasjonsverksteder, mikrobryggerier, trykkerier og 3D-printing tekstilproduksjon, markedsplasser for ombruk, småskala makerspaces og urbant landbruk.

I RINGEN MED FOSSEN - Merete Agerbak Jensen (Høyre) svarer

Svarer Fossen: – Høyre har store ambisjoner for Hovinbyen

2) Skaler opp Hovinbyen Sirkulære Oslo.

Som et av tre kommunale innovasjonsdistrikter har HSO som oppgave ikke bare å sørge for nye arbeidsplasser i Hovinbyen, men de skal også innføre et avansert økosystem der all produksjon henger sammen med alt. Hovedutfordringen til HSO er at de er kraftig underdimensjonert. Man kan ikke snu en supertanker som Hovinbyen med en symaskinmotor. Det finnes nok av interessante eksempler på sirkulære bydeler ute i Europa som vi kan hente lærdom fra. På samme måte som Ellen de Vibe sendte delegasjoner Europa rundt da Fjordbyen skulle bygges, må HSO og PBE sende delegasjoner til Buiksloterham (Productieve bedrijvigheid) i Amsterdam, Quartier IBA (la ville productive) i Bordeaux, Siemensstadt Square i Berlin, eller til Oberhafen i Hamburgs. Felles for de alle er de er tidligere industriområder som skal få nytt liv etter sirkulære prinsipper. Hva venter du på Vera Houch?

3) Etabler Hovinbyen Utvikling.

Etter mønster av Bjørvika Utvikling. En kompis i PBE scrolla raskt over Hovinbykartet og fant i størrelsesorden ca 200 eiendommer som skal inn i transformasjonsplanlegging de kommende årene. For at dette skal gjøres riktig må alle grunneierne bindes til masta. Gratispassasjerene må bort. Alle må de bidra til den nødvendige økonomiske og sosiale utviklingen av Hovinbyen. Ikke en kvadratmeter må bygges ut uten at dette er i henhold til plan og riktig nivå på infrastrukturbidragene. Kommunen må også legge ut for infrastrukturbidragene slik at infrastrukturen er på plass FØR boligene kommer, og ikke ETTER som nå. Oppsidene for grunneierne er at de får avtalefestet sitt utbyggingsvolum (som i Bjørvikaavtalen) og får dermed forutsigbarhet. Skal Hovinbyen Utvikling etableres i privat regi må de visjonære utviklerne som tenker områdemodning, og ikke bare på sitt eget frimerke, stå fram. Rekk opp hånda. OBOS, Entra, JM, Bane Nor, Økern Sentrum ASA, KLP. Hvor er dere?

Samfunnsbygging

Den pågående situasjonen i Hovinbyen der utviklerne bygger på sine frimerker (aller helst boliger), og der kommunen er på stadig etterskudd med å oppfylle den nødvendige områdemodningen, opphører elegant med denne løsningen. Hovinbyen Sirkulære Oslo – som er en privatoffentlig konstruksjon – må eie visjonen om den produktive byen og fylle Hovinbyen med det nødvendige innhold, kommunen bygger nødvendig infrastruktur før byggene kommer, mens Hovinbyen Utvikling sørger for finansieringen.

Her snakker vi god, gammeldags samfunnsbygging. Tar du hansken Merete Agerbak Jensen? Du er Oslo Høyres mektige gruppeleder i Rådhuset, og er kontinuitetsbæreren mellom det gamle Høyre – som var et pragmatisk byparti med stor gjennomføringskraft, og det nye ideologiske Høyre som er mest opptatt av å fjerne eiendomsskatten.