Kunstig intelligens: Comeback for cellekontor?

De siste årene har utviklingen gått tydelig i retning av åpne, fleksible og mer arealeffektive kontorer. Samtidig er måten vi bruker kunstig intelligens på i ferd med å endre seg. Der vi for kort tid siden skrev til AI, blir det stadig vanligere å snakke med den. Det kan få betydning for hvordan vi utformer fremtidens arbeidsplasser.

Fra tastatur til stemme

Morten Hovland er gründer og daglig leder i Guilty, et teknologi- og designbyrå, og bruker selv stemmebasert AI aktivt i arbeidshverdagen.

– For ett år siden skrev vi til AI, nå snakker vi med den. Det funker supert, helt til tre andre i rommet gjør det samme samtidig, sier Hovland. Han mener overgangen fra tastatur til stemme endrer hvordan AI-verktøyene brukes i arbeidshverdagen.

– Når du snakker med AI, blir det mer som en samtale. Du stiller spørsmål, følger opp, dikterer og tenker høyt. Det er effektivt når du sitter alene, men i et åpent kontorlandskap merker man raskt hva som skjer når flere begynner å gjøre det samtidig. Når man snakker med AI, blir det mer enn bare lyd i rommet. Man stiller spørsmål, prøver seg frem og resonnerer høyt. Det kan oppleves annerledes enn en vanlig telefonsamtale, fordi man samtidig synliggjør hvordan man tenker og arbeider.

For Roger Edvardsen, grunnlegger og daglig leder i Estate Management, er utviklingen interessant fordi den tilfører en ny faktor i diskusjonen om hvordan vi utformer kontorene våre.

– Vi har brukt mange år på å utvikle kontorer mot mer åpne, fleksible og arealeffektive løsninger. Hvis stemmen får en større plass i arbeidshverdagen gjennom bruk av AI, mener jeg det er naturlig at vi også ser på hva det kan bety for arbeidsplassen, sier Edvardsen.

En ny faktor i kontorlandskapet

Edvardsen sitter selv på cellekontor. Døren står ofte åpen, men kan lukkes når han trenger konsentrasjon.

– Jeg mener ikke at cellekontoret er løsnin- gen, eller at åpne landskap er feil. Men det har kommet en ny faktor inn i hvordan vi jobber, og den var ikke der da mange av dagens kontorer ble planlagt.

Han mener derfor at utviklingen kan gi økt oppmerksomhet rundt muligheten til å skjerme seg i løpet av arbeidsdagen.

– Det trenger ikke bety en retur til tradisjonelle cellekontorer. Det kan like gjerne handle om flere små rom, telefonbokser, stillesoner, god akustikk eller andre fleksible løsninger. Men hvis flere skal sitte og snakke med AI gjennom arbeidsdagen, tror jeg muligheten til å trekke seg tilbake kan få større betydning.

Kan påvirke hvordan vi planlegger kontorer

For gårdeiere og leietakere mener Edvardsen dette er relevant når nye lokaler skal planlegges eller eksisterende arealer bygges om. – Vi må lage arbeidsplasser som fungerer for måten folk faktisk jobber på. Derfor må vi følge med når arbeidsformene og verktøyene endrer seg. For oss handler det først og fremst om å skape fleksible lokaler som kan tilpasses ulike behov.

Les også:

Eiendomsgigantenes proptech-satsing passerer milepæl

Han mener også at eksisterende lukkede arealer kan få en annen funksjon dersom stemme- basert AI blir en større del av arbeidshverdagen.

– Kanskje får noen av de lukkede arealene vi tidligere har ønsket å bygge bort en ny verdi. Kanskje blir akustikk enda viktigere. Vi vet ikke nøyaktig hvor utviklingen går, men det er absolutt noe vi bør ta med oss når vi planlegger fremtidens kontorer.

Hovland mener utviklingen innen AI går så raskt at arbeidsplassen også må være i stand til å tilpasse seg.

– Hvis det blir like naturlig å snakke med AI som det i dag er å skrive til den, vil det påvirke miljøet vi jobber i. Det er ikke et argument for én bestemt kontorløsning, men det er en ny måte å jobbe på som kontoret må kunne håndtere.