Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
En av Norges mektigste eiendomsdamer møter oss i resepsjonen, hilser, smiler og spør om vi vil ha kaffe. Hun er innhyllet i enkle, ujålete klær i svart og rødt og gir umiddelbart et tilforlatelig, vennlig og uformelt inntrykk, blikket er bestemt og direkte. Kjeldsberg-kaffen helles i Kjeldsberg-kopper. Den varmer og smaker.
Berit Kjeldsberg har ledet R. Kjeldsberg AS siden 2002, først med kontor på Sluppen, nå på Solsiden, Nedre Elvehavn, hvor de er medeiere.
Hun er femte generasjon i sjefsstolen. Etter fem år har selskapet bedre lønnsomhet enn noen gang. Nå er det eiendom, investeringer og kaffe som gjelder. 53-åringen har ikke tatt noen snarvei til toppen. Hun nølte da faren og sjefen, Francis Kjeldsberg, spurte om hun ville begynne i firmaet med sikte på å lede det. Hadde hun nok økonomikunnskap? Hun måtte vise at hun dugde.
Hun fikk to års prøvetid og overbeviste. Siden har hun bygd seg opp til å bli en man hører på i Trondheims næringsliv. Hun er medievant, skrivefør og uredd, en sjelden fugl i en maskulin bransje. Hun vil gjerne bety noe for hjembyen Trondheim. Evnene og pengene er til stede i rikt monn.Overrasket over mottagelsenHun ble overrasket over hvor greit det gikk å ta over.
– Jeg har alltid vært glad i utfordringer. Jeg ble overrasket og veldig glad for at jeg ble godtatt så fort, selv om jeg kom inn som en grønnskolling. Noen hadde jobbet her i 40 år. De lot meg få bruke tid på å finne den riktige trøya og bli varm i den. Jeg er også blitt overrasket over at det har gått såpass greit. Jeg så nok for meg mye mer beinhardt arbeid og lange dager, men jeg sitter ikke så ofte på kontoret utover kveldene. Jeg ble også litt overrasket over hvor godt jeg ble tatt i mot her i byen og oppdaget at vi som selskap har en god standing lokalt.
Hun trives godt sammen med mannfolk, sier hun.
– Jeg er nok litt guttejente. Kvinnenettverk er jeg ikke spesielt opptatt av, selv om jeg gjerne stiller opp hvis det er snakk om foredrag eller noe. Men jeg ville gjerne hatt flere kvinner inn i eiendom.
– Hva kan kvinner tilføre eiendomsbransjen?
– Jeg tror vi er mer opptatt av etiske retningslinjer og generell samfunnsnytte. Jeg må ha en dypere mening med det jeg holder på med enn bare å tjene penger
Kjeldsbergs lille gule– Hva tror du er nøkkelen til suksess?
– Det handler om å skape noe for kundene!
– Eiendom handler også om fornøyde leietakere og et godt omdømme?
– Ja, og siden du nevnte akkurat det, så vil jeg gjerne ta frem noe.
Hun henter et lite gult hefte i lommeformat.
– Dette er ”Kjeldsbergs lille gule”!
Den får alle ansatte. Her står det mye om verdier. Hun står med den i hånden, og fotografen vil gjerne ha henne bak pulten i arbeidsmodus, gjerne med kaffekoppen godt synlig, Kjeldsberg-kaffekoppen.
Slik lyder Kjeldsberg-visjonen: ”Kjeldsberggruppen skal i 2016 være et nasjonalt respektert eiendoms-, industriog finanskonsern med en markedsverdi på minst 2,5 milliarder kroner.” Om alle ansatte følger anbefalingene i heftet, blir R. Kjeldsberg AS verdensmester i omdømme. En av holdningene er formulert slik: ”Vi er rene i tøyet og lukter ikke svette eller alkohol”.Handel og eiendom siden 1856 Familien hennes har drevet handel og eiendomsutvikling i 151 år. I 1856 startet tippoldefar Rasmus en kolonialbutikk på et av byens beste handlehjørner, Strandgaten 15, senere Olav Trygvassons gate 15, en bygning de fortsatt eier. Nå ligger det en REMA-butikk der, en av dem med størst omsetning pr. kvadratmeter. R. Kjeldsberg leverte dagligvarerer til Reitan og REMA 1000-butikkene og var Remas hovedgrossist. I 1997 fant Odd Reitan ut at han ville kjøpe grossistleddet og drive det selv. Familien solgte. Dermed ble eiendomsforvaltning- og utvikling hovedområdene i selskapet. De fikk frigjort kapital til å investere.
– Hva fikk dere for grossistdelen?
Det kommer en liten latter.
– Vi fikk et kontantvederlag på et antall millioner som vi aldri har gått offisielt ut med, pluss aksjer i Rema Norge. Rema ble børsnotert, men steg ikke særlig i verdi. Da Reitan tok Rema av børs omkring 2000 ble aksjene innløst mot mer cash.
– Selvsagt alt for lite, sett med våre øyne. I tillegg fikk vi en kaffeavtale som har sikra oss gode distribusjonsmuligheter gjennom Rema. Far var ganske fortvilt, han syntes ikke vi fikk nok igjen for livsverket. Men i ettertid ser vi at vi tjener mye mer penger i dag. Det er nesten ikke marginer i grossistbransjen.Vi hadde en omsetning på 3,7 milliarder kroner og satt igjen med 50 millioner på bunnlinja.
For Berit var det et lykketreff at de solgte, for hun hadde aldri sagt ja til å gå inn i bedriften hvis hun måtte overta et svært grossistforetak med mange hundre ansatte.
– Det hadde jeg aldri våget. Men nå satt vi igjen med mye kontanter og lagerbyggene våre. Det var grunnlaget for at vi fant ut at eiendom er noe vi kan og noe vi ville satse mer på.
Tjuvstarta i FlorøI 1997 bodde hun i Florø med mann og barn og var journalist i Firdaposten, fjernt fra kaffebønner og det trønderske eiendomsmarkedet. Da hun etter hvert fikk overta aksjer i selskapet og fikk litt utbytte, lurte hun på hva hun skulle gjøre med pengene.
– Skulle jeg gjøre noe annet enn å skrive, for eksempel starte med eiendom, måtte jeg ha mer økonomisk og administrativ bakgrunn. Og nok selvtillit.
Hun tok et fjernkurs på BI i økonomi og ledelse. Sammen med en entreprenør
i Florø begynte hun å se på noen boligprosjekter.
– Du tjuvstarta i Florø?
– Ja, men vi kom aldri skikkelig i gang. Florø er veldig konjunkturavhengig av verftet der. Så fikk verftet problemer. Vi solgte våre andeler i eiendommen uten å tape. Og først nå, 8-9 år etter, er den siste leiligheten solgt. Men jeg begynte å skjønne litt om hva eiendomsutvikling handler om.
– Tålmodighet?
– Ja, det er noe av det som gir oss litt styrke, fordi vi er et langsiktig familieforetak med lange tradisjoner. Selv om jeg ikke er noen tålmodig person. Når noe skjer, skjer det fort. Da må du være på alerten, og det er noe av det som er spenningen med det hele. Særlig når tomter er til salgs.
SkattejaktDet morsomste, sier hun, er å lete opp tomter, se muligheter andre ikke ser og være tidlig ute med ideer.
– Jeg kaller det skattejakt. Det er også veldig spennende å se at det vokser opp noe, særlig om det er i tråd med det du har sett for deg for ditt indre øye. Jeg er med på den overordnede planleggingen og hvordan det skal se ut. Det er jo fotavtrykket vårt. Det skal stå respekt av det for ”evigheten”. Det blir som et trofé.
R. Kjeldsberg hadde kontor på Sluppen i mange år. Nå har de kjøpt en stor bit av Sluppen, et gammelt industriområde nær sentrum.
– Det er en skatt vi fant og som vi nå skal utvikle. Sluppen er på en måte Trondheims midt-punkt. Både E6 nord og sør går rett forbi og gir en fabelaktig plassering for mange ulike virksomheter.
Etter en knallhard konkurranse fikk Kjeldsberg Eiendom den biten de ville ha. De måtte gi 86 millioner for 53 mål og 12 000 kvadratmeter bygninger.
– I dag virker prisen latterlig lav, smiler hun.
Utbyggingspotensialet er 50 000 kvadratmeter. 50 000 kvadratmeter næringsarealer er allerede bygd ut. Her skal de bygge moderne næringsbygg.
– På Sluppen skal det bli nytt liv! Vi planlegger å utvikle en høyteknologipark. Trondheim Energiverk er vår nabo, og har de samme tankene. Hvis Trondheim skal overleve som teknologihovedstad, må vi også ha tilbud hvor bedrifter kan etablere seg etter at de er ferdig som små såkornbedrifter. Ellers blir de bare kjøpt opp, og så forsvinner de. Jeg er ellers svært opptatt av at vi skal bidra til å utvikle litt av det nye som kommer ut fra NTNU og Sintef-miljøet her i byen. Det er mange talentfulle hoder med gode ideer, og litt av dette må bli igjen i Trondheim for å utvikle næringslivet og mangfoldet her. Ellers vil byen tape i konkurransen. Til sammen har vi sikkert investert i rundt 10 nye selskaper, og også gått inn i venturefonds med minst 20 millioner.
Vil sprenge høydegrenserHun drømmer om å bygge i høyden. Ser for seg et 20-etasjes bygg. Om hun får lov av myndighetene er noe annet.
– Hvor høyt man kan tillate seg å bygge i en lavhus-by som Trondheim?
– Det avhenger av beliggenhet. Jeg ville aldri ha bygd et 20-etasjes hus midt i Trondheim. Ville ikke fått lov heller. Men vi søkte om å få bygge 17 etasjer på Nedre Elvehavn helt ut mot E6-rundkjøringa. Det ble avslått, vi søkte om 14, fikk nei til det også. Nå ender vi på 8-9 etasjer. Og det er egentlig greit i den lave, tette byen. Men på Sluppen, som ikke er noe spesielt vakkert område i dag og hvor det allerede er hus på 10-11 etasjer, så må det gå an å sprenge noen grenser og vise at vi er litt ekspansive. De kan være utrolig flotte, sånne høyhus.
Et nytt smil feier over ansiktet, som en lett bris.
– Er det nok etterspørsel etter kontorlokaler for å fylle slike hus?
– Vet ikke, dette er jo fremtidsmusikk.
Hvis vi søker om tyve, så får vi se…
– Vil dere vise miljømuskler på Sluppen?
– Ja, for det er nettopp muligheten med å bygge ut store områder. Da kan vi legge inn mer på infrastruktur og moderne teknologi, for eksempel når det gjelder søppelhåndtering og energilevering. Vi har også et byggeprosjekt i Drøbak, der vi har energivennlig jordvarme i de ti-elleve leilighetene. Vi har solgt dette prosjektet til rekordpriser. På Sluppen håper vi på et samarbeid med Trondheim Energiverk og Statkraft for å få til gode energiløsninger.Vi vil vurderer solcellepanel blant annet. Det er helt sjokkerende hvor lite som er gjort på dette området. Vi utbyggere har nok i for liten grad etterspurt nye løsninger. Det er så lett å bare bygge konvensjonelt. Det er for få incitamenter fra myndighetenes side for å få ned energiforbruket.
Tett i pappen?Med stor entusiasme forteller hun om et samarbeidsprosjekt med NTNU om papp som byggemateriale. En finsk, spenstig professor har lansert papp som byggemateriale i hus, både i fasadene og som isolasjon, ja selv i møbler. Tjukk bølgepapp.
– Avhengig av hva du kler pappen med på utsida, kan den bli vanntett. Instituttets visjon er å utvikle studentboliger i papp, som et byggesett. Papp-boliger kan også tenkes brukt i krisesituasjoner ved jordskjelv, i flyktningeleirer og slike ting. Adskillig bedre enn telt.
Vil påvirke byutviklingn– Hvordan påvirker selskapet ditt byutviklingen?
Hun ser ut i rommet som for å finne svaret, men blikket flyttes raskt ut til bygningene på andre siden av gata.
– Vi er medeiere her på Nedre Elvehavn, en ny bydel som vi har hatt stor og positiv påvirkning på for å gjøre Trondheim til en mer moderne by. Vi har bygd nesten 1000 nye boliger, fått et helt annet uteliv, et mer ungdommelig miljø med flere restauranter og kulturlokaler. Så synes selvfølgelig noen at det er blitt for tett og at det er for urolig om natta. Vi skal utvikle næringarealer på Sluppen, og vi holder på med et prosjekt i Midtbyen sammen med E.C. Dahl Eiendom.
– Har dere samme ambisjoner som Odd Reitan?
– Nei. Men vi vil gjerne være med på hans visjon om å gjøre Trondheim til Europas mest åpne og spennende by Han har allerede planlagt en gangvei rett utenfor huset mitt, den skal bli en del av Hjertepromenaden hans.
Hjertepromenaden er en hjerteformet gangvei som går langs Nidelvas fine buktninger, en hjertesak for Odd Reitan og Reitan Eiendom.
– Odd skal ha alt innafor elveslyngen, mens vi vil heller konsentrere oss om det som er utafor elva. Det er så mange som kjemper om tomter og eiendommer inne i sentrum at vi heller går litt på utsida. Byen vokser, og behovet for tomter og næringsarealer vil jo bare spre seg utover. Sluppen er et eksempel på det.
Satser i Ski og DrøbakI dag eier selskapet ca 80 000 kvadratmeter næringsareal og forvalter ytterligere 200 000 for andre. De vil bli enda større, ikke bare i Trondheim, slår Berit Kjeldsberg fast.
– Vi vil bygge og selge. Kjeldsberg Eiendom Sør har eiendommer i Ski og Drøbak, for det meste lager- og kombibygg, men bygger også boliger. Vi kjøper tomter, bygger bygg, skaffer leietakere og selger, for å skaffe cash til å fortsette å utvikle oss der nede.
Verdt en milliard– Hva er totalverdien av selskapet nå? – Vi regner ca. en milliard i markedsverdi. Vi er åtte slektninger som eier stort sett like store deler, nemlig far og onkel, tre fettere, mine to brødre og jeg. Pensjonen er sikra, hvis jeg da ikke gjør noe helt katastrofalt. Vi har holdt oss unna spekulative finansprodukter i det globale markedet. Vi er ganske forsiktige av oss.
– Er kvinnelige investorer mer forsiktige enn mannlige?
– Jeg vet ikke. Begge deler, når det gjelder meg sjøl. Jeg er kanskje blitt litt mer forsiktig, samtidig som jeg av og til føler at NÅ! må jeg satse. Blant annet har jeg stor tro på det nye oljeselskapet Pertra som er blitt starta her i Trondheim. Det må bli bra butikk.
Moderat lederlønn– Dere tjente 110 millioner kroner i 2006, dobbelt så mye som året før. Hvordan ser det ut for 2008 og 2009?
– Det ser lyst ut, ellers hadde vi ikke holdt på. Men vi tjener ikke så mye i 2007 som i 2006, selv om vi kommer til å selge en del på Nedre Elvehavn. Da kommer vi til å pløye pengene inn i nye prosjekter.OmorganisererI 2008 skal Kjeldsberg Eiendom bli et rendyrket eiendomsselskap. Det skal få en administrerende direktør, og det skal ikke være Berit Kjeldsberg. R. Kjeldsberg blir et rent holdingsselskap med Berit på toppen. Der skal hun hovedsaklig stelle med strategi og finansinvesteringer. Hun vil sitte i styrene i datterselskapene, blant annet som styreleder i Kjeldsberg Kaffebrenneri.
– Deilig å bestemme selv hva du vil bruke tid på?
– Jeg er utrolig privilegert. Ett av mine fingeravtrykk på firmaet har blitt sponsing av moderne musikk, jazz og slike ting, og forskjellige festivaler. Men det har vært god tradisjon i selskapet å sponse ulike kulturaktiviteter. Oldefaren min var med på starte Sverresborg museum.
Møbelsnekker og journalistBerit drømte om å bli billedkunstner. Hun ble møbelsnekker.
– Jeg hadde tenkt å utdanne meg innen møbelkunsthåndverk. Jeg har alltid likt å holde på med praktiske ting. I tre år var jeg møbelsnekker. To gamle trehus har jeg pussa opp.
– Du jobbet i mange år som journalist. Hvorfor ga det mersmak?
– Jeg begynte som journalist i Adresseavisa, litt tilfeldig, som en sommerjobb. Så spurte de om jeg ville bli fast ansatt. Da studerte jeg på Lærerhøyskolen. Men jeg visste ikke helt hva jeg ville bli, et sted måtte jeg studere. Så begynte jeg på samfunnsfag. Journalistjobben fristet, så jeg ble aldri ferdig med studiene. Jeg likte å skrive og er veldig nysgjerrig av natur.
Smalltalk med prins PhilipBerit Kjeldsberg har 17 styreverv og er honorær konsul for Storbritannia. Vervet følger ikke med stillingen, men har likevel gått i arv i fem generasjoner . Tippoldefaren ble utnevnt i 1875. Hun er den eneste kvinnelige honorære Britiske konsul i Norge. Honoraret er 12.000 kroner i året, for å dekke utgifter. På en mottagelse hilste hun på dronning Elisabeth og snakket med prins Philip om kaffe og te. Berit ble separert for et halv år siden, barna er voksne, og hun bruker mye av fritida til å holde seg i form, blant annet på hytta i Oppdal, rett nedenfor Røkkes hyttepalass.
– Det er når jeg er ute i naturen jeg er lykkeligst.
Foto: Scanpix
