Bibliotekets renessanse

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Når Deichmanske biblioteks nye hovedsete åpner på Vestbanen i Oslo, vil sannsynligvis befolkningen applaudere. Space Group som har formgitt bygget har møtt mye motstand, men har beholdt sine ambisjoner. Hovedstaden vil få et nytt praktbygg. Det viktigste med dette biblioteket er imidlertid ikke de rent estetiske sidene, men bibliotekets plassering i byens landskap. I dag ligger Deichmanske forholdsvis kronglete til og selv om det er en fantastisk institusjon, så vil besøket bli et helt annet i framtiden. Selve plasseringen er nemlig avgjørende for bruken av biblioteket. Det viser med all tydelighet besøkstallene for de norske folkebibliotekene i dette landet.

Norge kan dessverre skilte med en rekke byer med små og dårlige biblioteker. De er ofte usentralt plassert og har merkverdige åpningstider. Besøket er som regel tilsvarende  dårlig. Men så finnes det gode og sentralt plasserte biblioteker, Asker, Tønsberg og Tromsø er noen eksempler. Det som skjer her er at publikumstilstrømningen er stor, og at den har økt når nye biblioteksbygg er blitt oppført og når åpningstidene utvides. Med andre ord er bibliotekene underlagt det tilbudsøkonomiske paradigmet: det eksisterer ikke et veldefinert behov, som er der uavhengig av tilbudet. Tvert i mot er det slik at bruken  øker i takt med tilbudet, og at den som klarer å gi et godt tilbud også opplever økt besøk og derved økt legitimitet.

Til tross for at hele verden nå kan komme inn i stua, og store mengder tekst er tilgjengelig gratis, så er bibliotekenes relevans større enn noensinne. Den digitale æra skulle i teorien gjøre biblioteket som fysisk bygg overflødig, og avleggs. Men det har ikke skjedd. Det som derimot har skjedd er at bibliotekets urbane kvaliteter er blitt mer tydelig. Ser man bort fra at det huser bøker så er et bibliotek først og fremst et offentlig rom med lav terskel. Det er gratis å bruke, det er rusfritt, det krever ingen spesiell hensikt av den besøkende. Så lenge man oppfører seg noenlunde rolig kan man drive rundt i et bibliotek uten at noen stiller spørsmålstegn ved atferden. Dette gjør at biblioteket er unikt. Dessuten skjuler det en sosial side de færreste er klar over.

Selv om halvparten av befolkningen bruker folkebibliotekene, så er det kun halvparten av denne mengden som låner bøker der. De andre leser aviser, bøker, tidskrifter og treffer venner der. Men de har ikke bruk for lånekort. Biblioteket er for mange først og fremst et offentlig rom, og mer sekundært et sted med gratis kunnskap og litteratur.  En undersøkelse utført ved Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høyskolen i Oslo viser at biblioteket ikke minst er en institusjon som gjødsler det sosiale livet, og at det i skjul har vokst frem en biblioteksbruk som peker i retning av det finnes en lengsel der ute etter møteplasser. Med andre ord gror det fram en urban offentlighet i dette landet og den er mest tydelig der bibliotekene er best.

Nå er ikke dette noe som kun skjer i Norge. Tydeligst er kanskje dette uttrykt gjennom det  nye offentlige biblioteket i Seattle. Dette biblioteket, signert Office for Metropolitan Architechture, kom som en direkte manifestasjon av ideen om skape et moderne oppdatert offentlig rom. Mens det gamle biblioteket var utkonkurrert og utdatert av sine omgivelser, er det nye blitt et sentralt sted i byen, og et bibliotek som flytter forestillingen både om hvordan et bibliotek ser ut og hva det inneholder.

Imidlertid skjer den mest interessante utviklingen i London. Et eksempel er Idea Store, som er det nye navnet på de folkebibliotekene i bydelen Tower Hamlet. Her er det bygd nye biblioteker som ligger godt plassert på hovedgater, som har generøse åpningstider, som i tilegg til bøker, tilbyr voksenopplæring, leksehjelp og andre bidrag til lokalmiljøets innbyggere. Ved hjelp av moderne bygg, formgitt av profilerte arkitekter, skapes det nye offentlige rom. Det gir en optimisme på vegne av fremtidens bibliotek, og viser at de rent urbane kvalitetene ved biblioteket, innehar et potensial som langt fra er uttømt.