Skal vi tro Kjell A. Nordström, finsk-svensk professor, økonom, forfatter og foredragsholder, vil 3D-printeren forandre verden. Nordström rangeres blant verdens ti beste «Management thinkers», og holdt foredrag under Eiendomsutviklingsdagene 2015. Der snakket han blant annet om hvor langt vi har kommet i utviklingen av 3D-printere, og hvordan disse kommer til å endre handel, kjøpesentre og logistikk.
Annonse
Utviklingen vil skje i Skandinavia først, ifølge professoren, ettersom vi er svært mottakelige for ny teknologi, noe som vil resultere i at vi henter produksjon hjem fra lavkostland. Snart kommer også alle norske hjem til å ha en 3D-printer, dersom Nordströms fremtidsutsikter er riktige.
Trussel mot butikkeneFagsjef for handel i Virke, Johanne Kjuus mener 3D-printing helt klart vil forandre måten vi som forbrukere vil handle på, og at det kan være en trussel mot de etablerte butikkene og kjøpesentrene vi har i dag, er hun heller ikke i tvil om.
Annonse
– Noen butikker vil enten stenge dørene eller reduseres til mindre showrooms, samtidig så blir det ikke bli bruk for den samme lagerkapasiteten som før. At butikkene vil få en annen rolle, er åpenbart, sier Kjuus.
Det betyr at handelsstanden må forberede seg.
– Når handlemønstre endres, må handelsstanden fylles med nytt innhold for fortsatt å være attraktiv. For eksempel blir det viktig å opprettholde den sosiale funksjonen som handlegater og kjøpesentre har. En ting er restauranter og kafeer, en annen ting er de uformelle møtestedene, påpeker hun.
Kjuus mener butikkene må fokusere på hvordan de kan skape opplevelser som tiltrekker seg kunder – og se på hvordan de kan tilrettelegge for å være et sted hvor folk ønsker å oppholde seg, der man eksempelvis kan treffe likesinnede med samme interesser som en selv.
Forberedt?– Det er nok mange i Norge som fortsatt tenker tradisjonelt hva gjelder butikkutvikling, men vi ser også at flere aktører nå har fått øynene opp for at de må tenke annerledes. Dette gjelder både i forhold til produktene de tilbyr og i større grad har fokus på det tjeneste- og opplevelsestilbudet de leverer i tilknytning til produktene. Her gjelder det å ligge i forkant, og utnytte de teknologiske mulighetene som ligger her til å skape nye og innovative løsninger for forbruker, råder Kjuus.
Omfanget av 3D-printere har eksplodert– Utviklingen av 3D-printere har kommet langt, teknologien har vært tilgjengelig lenge, men nå har kostnadene gått ned. Kvaliteten og tilbudet på maskiner har også utviklet seg raskt, sier Gøran Jenssen, administrerende direktør i ProNor AS, som er leverandør av 3D-printere i Norge.
En stor del av årsaken er at flere patenter har gått ut de siste årene, sier Jenssen.
– Ett resultat av dette er at omfanget i bruk eksploderer om dagen, men da først og fremst på bedriftsmarkedet i produktutviklingsprosessen – 3D-printere supplerer tradisjonell produksjon, sier han.
Nye muligheterVidere understreker Jenssen at innen medisin gir 3D-printing muligheter som ikke har vært tilgjengelig før.
– Dette utgjør en kjempeforskjell for mennesker, nå kan man printe alt fra beinstrukturer og tenner, til modeller til planlegging av kirurgiske inngrep til simulering av strålebehandling, sier han.
– Det er allerede en del større selskaper, også norske som nå oppnår bedre kvalitet, raskere produktutvikling/produksjon og lavere vekt. Eksempler er flydeler, arkitekter, offshore og militært utstyr, forsetter han.
Til forbrukermarkedet har det også kommet en del nye tilbud på grunn av muligheten til unike design, som for eksempel øretilpassede hodetelefoner og unike brilledesign. Jessen tror slike tilbud kommer til å dukke opp raskere og raskere etterhvert som utviklingen fortsetter – ikke bare maskinene, men også modelleringsverktøyene og scanneteknologien blir mere tilgjengelig.
NYE MULIGHETER: Gøran Jenssen, administrerende direktør i ProNor AS.
NYE MULIGHETER: Gøran Jenssen, administrerende direktør i ProNor AS.
Utfordringer– Utfordringer med 3D-printere i dag er at det er en del forskjellige teknologier som hver har sine styrker og svakheter. Noen er bra på å visualisere et boligprosjekt med farger og detaljer, mens andre er mer egnet til å lage prototyper til funksjonstesting, sier Jenssen.
– En utfordring som gjør at adopsjonen går saktere er sertifisering av materialer og prosesser ,da ofte begge deler er nye og unike, legger han til.
Fortsatt på hobbybasisJenssen tror nordmenn vil benytte 3D-printere på hobbybasis i noen år til. Grunnet begrensningene i de billigere maskinene og tilgang/kompetanse til å generere eller skaffe seg 3D-modeller.
– Det vi ser er for eksempel printing av komponenter til droner, leker og lignende, sier han.
– Jeg mener det vil ta lang tid før de fleste eier egen 3D-printer. Den største utviklingen vil nok være eksponeringen hver enkelt vil få til 3D-print gjennom produkttilpasninger, unike personlige produkter som for eksempel sko. Helsesektoren vil kunne tilby bedre alternative metoder og bedre behandlinger. Ellers vil det bidra til bedre produkter og lavere produksjonskost som igjen gir billigere produkter, forsetter Jenssen.
En titt inn i fremtidenOm ti år vil additiv produksjon være mer utstrakt i mange tilvirkningsbransjer ifølge Jenssen. – Vanskelige og dyre komponenter blir allerede i dag produsert raskere og rimeligere, noe som bare vil bli bedre og rimeligere etter hvert, påpeker han.
Det er mye forskning på materialer og 3D-print teknologier, og man kan bare gjette seg til hvor man er om 10 år.
– Vi kan regne med at det er gjort store fremskritt i styrke, finhet og hurtighet, noe som vil gjøre at 3D-printing vil benyttes i langt større grad til både mindre og større produksjon, sier han.
Derimot tror ikke Jenssen at 3D-printing vil erstatte volumproduksjon som for eksempel støping og maskinering av deler, men mer utstrakt til å lage bedre verktøy for disse produksjonsmetodene – noe som gjør at man kan produsere deler raskere og bedre.
– Det vil komme flere butikker som kan lage mer personlig tilpassede produkter med hjelp av 3D-printing, innen smykker, brilleinnfatninger og sko. Her er det kun toppen av isfjellet vi har sett enda, det kommer fort flere bruksområder når det kommersialiseres i større grad, avslutter han.
