DNB: Norges Bank er bekymret

Tall fra SSB mandag viser at den norske inflasjonen faller videre. Tar vi bort avgifter og energi, falt årstakten fra 4,4 prosent i april til 4,1 prosent i mai. Ifølge SSB var det særlig prisene på matvarer og biler som bidro til fallet i prisveksten. 

Prisveksten på matvarer er fortsatt høy, med en oppgang i april på 1,1 prosent. Prisveksten var imidlertid enda sterkere i fjor. 

DNB Markets skriver i morgenrapporten at for biler bidro trolig lavt nybilsalg til en nedgang i mai på 2,1 prosent. Det er den laveste veksttakten vi har sett siden 90-tallet.

Forskjell

Siden toppen i juni i fjor har kjerneinflasjonen falt nesten 3 prosentpoeng til 4,2 prosent. Det skyldes primært lavere prisvekst på importerte varer. I mai var årsveksten nede i 2,8 prosent. Importvarene står for en snau tredjedel av KPI.

Samlet inflasjon falt med hele 0,6 prosentpoeng til en årstakt på 3,0 prosent. Hovedårsaken er et kraftig fall i strømprisene. DNB konstaterer at vareinflasjonen faller, men prisveksten på tjenester flater ut. Tjenester utgjorde i mai hele 50,4 prosent av den norske konsumprisindeksen.

Den tilsvarende veksten for innenlandske varer er på 4,7 prosent. De utgjør snaue 13 prosent av totalen hvis vi holder energi utenfor.

Les også:

Pluss

Rente: – Jeg er veldig tydelig på at forventningene i markedet er begrenset

Tregere vekst

Hovedproblemet er derfor prisveksten på tjenester, som altså utgjør halvparten av totalen. Tjenester er mer lønns- og arbeidsintensivt enn varer. Prisveksten på tjenester var tregere da prisene steg fra 2021 og utover. 

Nå viser veksten en utflating på et høyere nivå, rundt 4,5 prosent i året. Det skyldes ifølge DNB både en periode med høy lønnsvekst, men også at etterspørselen har holdt seg solid.  

Med andre ord: Skulle tjenesteinflasjonen stabilisere seg på dette nivået, bidrar det alene med en årsvekst i KPI på over 2 prosent. Det er over prismålet til Norges Bank. Og årsveksten i mai var hele 5 prosent.

Tregt

– Vi ser for oss at tjenesteinflasjonen gradvis vil avta. Men den vil avta såpass tregt at Norges Bank ikke vil lykkes med å få ned prisveksten til to prosent i løpet av vår prognosehorisont. Den strekker seg tre år frem i tid, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til Estate Nyheter.

Tolvmånedersveksten for tjenester har vært over 4 prosent helt siden august 2022. Den er nesten like høy nå som våren 2023, da den totale prisveksten var langt over 6 prosent. I mellomtiden har KPI falt med over 3 prosentpoeng.

Den underliggende prisveksten er nå marginalt lavere enn Norges Banks anslag fra mars. Det skulle isolert sett trekke i retning av lavere renter. Likevel tror DNB at Norges Bank ser med bekymring på inflasjonsutviklingen. 

Høy lønnsvekst

Trenden i kjerneinflasjonen viser en utflating de siste månedene hvis vi ser på 3-måneders gjennomsnitt. Norges Banks egne indikatorer for underliggende prisvekst virker Ifølge DNB også å flate ut.

Det er utsikter til høy lønnsvekst. Lønnsoppgjøret på 5,2 prosent er høyere enn Norges Bank la til grunn i mars. Det er derfor godt mulig at tjenesteinflasjonen holder seg oppe en stund til. DNB mener det gode grunner for sentralbanken å holde styringsrenten høy lenger enn til september.

En viktig faktor for den løpende årsveksten er de såkalte base-effektene: Hva var den tilsvarende veksten i samme måned i fjor. Og ser vi på de kommende månedene for 2023, var månedsveksten høy.

Les også:

Pluss

Spår kraftig økende byggekostnader: Gir svak krone hovedskylden

Uvisse matvarepriser

Totalt steg prisene i juni i fjor med 0,6 prosent og med 0,4 prosent i juli. Men den underliggende prisveksten var enda høyere, 0,9 prosent for både juni og juli. 

Årsveksten i kjerneinflasjonen kan derfor avta ytterligere på kort sikt. Men Handelsbanken har skrevet at de er bekymret for inflasjonen på mellomlang sikt.

Det var spesielt prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer som dro opp veksten i sommermånedene i fjor. Månedsveksten var henholdsvis 2,4 prosent og 3,2 prosent. Men dagligvarebransjen har gått bort fra to sentrale oppgjør i året. 

1. juli var tidligere en sentral dato for prisjusteringer. I mai steg matvareprisene med hele 1,1 prosent. Mai er normalt en måned med prisfall for matvarer. 

Handelsbarrierer

Haugland er også bekymret for valgene i Europa i helgen. Ytre høyre var i flere land på sterk fremmarsj. Det kan ifølge Haugland bety mer proteksjonisme.

En slik utvikling kan for Norge på sikt bety høyere kostnader, høyere prisvekst og dermed høyere renter.

– Dette er med på å bygge opp under det inntrykket vi har. Verden blir mindre og mindre global. det bygger seg opp handelsbarrierer som fører med seg økte kostnader, sier Haugland til E24.