Norges Bank er blitt mer uforutsigbar for utlendingene, sa sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie etter rentemøtet 18. september.
Annonse
Også for norske analysemiljøer er det blitt vanskeligere å tolke hva Norges Bank vil foreta seg på det kommende rentemøtet. Foran septembermøtet var forventningene delt på midten.
Annonse
Danske Morten Lund er sjeføkonom for Skandinavia i investeringsbanken J.P. Morgan. Han er en av dem som mener Norges Bank er blitt mer uforutsigbar. Etter den overraskende rentenedsettelsen i juni sendte Lund ut en kommentar til kundene under tittelen «From most to least credible guidance».
Det motsatte
Annonse
Med andre ord har Norges Bank vært svært forutsigbare i hvordan de vil opptre på det kommende rentemøte. Det mener sjeføkonomen de ikke er lenger.
– Norges Banks guiding om rentesettingen fremover var uten tvil en av de mest tydelige og pålitelige blant utviklede økonomier. Når de sa at de ville heve eller kutte renten på neste møte, kunne man være ganske sikker på at de gjorde det.
– Men både i mars og juni i år gjorde de det motsatte av det de hadde signalisert på forrige møte, henholdsvis januar og mai. De argumenterte med at de hadde blitt mer avhengige av løpende data. Derfor var det også forventninger foran septembermøtet om at de ikke ville kutte, ettersom data hadde vært klart sterkere enn ventet, svarer Lund skriftlig på spørsmål fra Estate Nyheter.
Estate Nyheter har gitt Norges Bank mulighet til å svare på kritikken, men de takket nei.
Lund mener at Norges Bank har vært inkonsistente i hvordan de har reagert.
På spørsmål om det er spesielle renteavgjørelser det siste året han mener det er grunn til å kritisere, svarer han at man kan diskutere selve avgjørelsene.
– Men jeg er mer opptatt av den generelle kommunikasjonen og mangelen på transparens i hvordan de har reagert. For eksempel var kuttet i juni forventet av null økonomer, og markedet priset inn under 5 prosent sannsynlighet for et kutt.
Og så kommer kraftsalven:
– I løpet av mine ti år som økonom kan jeg ikke huske at noe tilsvarende har skjedd i noen sentralbank i en utviklet økonomi. Det illustrerer at markedet har hatt store problemer med å forstå komiteens reaksjonsmønster.
Overraskelse
– Hva med renteavgjørelsen nå i september, kom den overraskende?
– Ikke basert på rentebanen fra juni. Men det var en overraskelse hvis man så på dataene og tok hensyn til de «dataavhengige» beslutningene i mars og juni.
Norges Bank tar forbehold om at hvis ting ikke utvikler seg som ventet, kan de komme til en annen konklusjon enn tidligere signalisert.
– Er det dette som er blitt vanskeligere å tolke: Hvor mye må løpende data avvike fra signalene fra forrige rentemøte før Norges Bank endrer konklusjon?
LØPENDE DATA: Morten Lund forstår ikke hvordan Norges Bank tolker disse.Foto: J.P. Morgan
– Ja, det er kjernen i diskusjonen. For eksempel ble kuttet i juni begrunnet med at kjerneinflasjonen overrasket med 0,3 prosentpoeng på nedsiden sammenlignet med sentralbankens prognose. Det skjedde selv om veksten hadde vært sterkere.
– Men kjerneinflasjonen har de siste årene ved flere anledninger ligget 0,3–0,4 prosentpoeng under bankens prognoser. Det inkluderer 17 måneder på rad med negative overraskelser. I ingen av disse tilfellene førte det til en lavere rentebane.
Mot forventningene
Lund trekker frem da Norges Bank hevet renten mot forventningene i desember 2023. Det skjedde til tross for at kjerneinflasjonen også da var 0,3 prosentpoeng under prognosen. Et annet eksempel er mars 2024. Da var kjerneinflasjonen også godt under prognosene. Likevel ble rentebanen hevet.
– Hvordan tror du utenlandske institusjoner og markedsaktører nå ser på Norges Bank – er tilliten svekket?
– Jeg er usikker på om «tillit» er det riktige ordet. Men jeg har snakket med mange kunder over hele verden, og det er en generell forvirring om bankens måte å reagere på.
Flere norske investorer mener den politiske risikoen ved å investere i Norge er økt. Det er kommet uforutsigbare skatter, som exit-skatten. Lund opplyser at de har oppfatninger om dette, men vil ikke kommentere det nå.
– Men anekdotisk er det noen investorer som mener risikoen ved å investere i norske valuta- og rentemarkeder har økt. Det skyldes forvirringen rundt Norges Banks reaksjonsmønster.
– Fremover, hva bør Norges Bank gjøre for å gjenvinne noe av tilliten og forutsigbarheten?
– Jeg mener de bør være tydeligere på hva som driver beslutningene. For eksempel var det uklart hva som motiverte kuttet i september. De kunne vurdere å publisere referater fra møtene eller taler fra medlemmer mellom møtene. Slik er normen ellers i verden.
– Generelt er det viktig å ha klar kommunikasjon og å være transparent. Det er en usikker verden. Jeg tror det er forståelse for at man ikke alltid kan følge tidligere signaler. Men i de tilfellene er det viktig å tydelig forklare hva som motiverer at man handler annerledes enn det som var forventet.
