Mette Nagy Stovner i Advokatfirmaet Magnus Legal har gått gjennom en ny Høyesterettsdom.

Plunder og heft – ny HR-dom klargjør beviskrav

Høyesterett har klartgjort beviskravene for entreprenører som skal dokumentere krav om plunder og heft.

Publisert Sist oppdatert

Artikkelforfatter er Mette Nagy Stovner, entrepriseadvokat i Advokatfirmaet Magnus Legal.

Det har tidligere vært både uklart og vanskelig for en entreprenør å dokumentere et krav om plunder og heft. Det har gjort det risikofylt for entreprenøren å forfølge et slikt krav for retten.

En ny dom i Høyesterett (RT-2019-1225-A) bidrar til å klargjøre hvilke krav som stilles til bevisene for at entreprenøren skal vinne frem med krav om plunder og heft.

«Beviskravene kan ikke settes så høyt at det i praksis blir umulig eller urimelig tyngende for entreprenøren å føre bevis for plunder og heft.» (utsnitt fra dommen)

Hva er plunder og heft:

Kjernen i reglene om plunder og heft er at dersom entreprenøren påføres ekstrakostnader som følge av byggherreforhold, skal han ha tilleggsvederlag for dette.

Ulik praksis for krav til bevis

Det har lenge vært forskjellig praksis i de ulike domstolene for hvilke krav som stilles til bevisene for plunder og heft. Det har vært benyttet hovedsakelig to modeller for å dokumentere størrelsen på et krav om plunder og heft (ovenfra-og-ned og nedenfra-og-opp). Det har likevel vært uklart hva som egentlig skal til for å bevise sammenhengen mellom byggherrens forhold og entreprenørens merkostnader. Kravet til entreprenøren har ofte blitt betydelig avkortet som følge av rettens skjønn i bevisvurderingen. Uklarhetene rundt beviskravene har gjort det til en risikosport å fremme krav om plunder og heft

Krav om årsakssammenheng: To trinn

Høyesterett skriver at

«Åsakssammenhengen må fastlegges i to trinn. Først skal det bevises at det foreligger forstyrrelser eller ineffektiv drift som følge av byggherrens forhold. Dette omfatter å føre bevis for at det har inntrådt forhold under arbeidet som er byggherrens risiko, hvilke arbeidsoperasjoner disse har påvirket, i hvilke perioder det har skjedd og hvilke konsekvenser i form av redusert produktivitet som dette har medført for entreprenøren. Når det er ført sannsynlighetsbevis for konsekvensene, må det deretter sannsynliggjøres en årsakssammenheng mellom disse og entreprenørens merutgifter».

Uenigheten i saken, og i mange andre saker, var det siste trinnet i kravet til årsakssammenheng: hvilke krav som stilles til den konkrete utmålingen av vederlaget.

Dette må entreprenøren gjøre for å vinne fram med kravet

Høyesteretts syn i saken var at

«entreprenøren som utgangspunkt ikke kan basere bevisførselen alene på generelle og overordnede tilnærminger. Kravet må underbygges kvalitativt og kvantitativt etter de linjer jeg har redegjort for. At dette ikke nødvendigvis er mulig å gjøre fullt ut, betyr med andre ord ikke at det helt kan unnlates.»

Entreprenøren må derfor «påvise konkret hvilke arbeidsoperasjoner som ble påvirket av byggherreforholdene og beregne de merkostnader dette har medført.

Men etter mitt syn kan det ikke generelt kreves at de eksakte økonomiske konsekvensene av hvert enkelt byggherreforhold må påvises. Kravene til bevis må ta høyde for at det kan være vanskelig eller umulig å knytte alle merutgiftene til enkelte byggherreforhold. Beviskravene kan ikke settes så høyt at det i praksis blir umulig eller urimelig tyngende for entreprenøren å føre bevis for plunder og heft. Ved plunder og heft står dessuten, som jeg har vært inne på, ofte den samlede effekten av byggherreforholdene på entreprenørens produktivitet i forgrunnen.»

Dette betyr at entreprenøren må føre bevis for de konkrete forholdene som underveis i byggeprosjektet medførte plunder og heft samt en beregning over de merkostnader dette har medført, uten at kravet må dokumenteres krone for krone. Generelle erfaringstall vil ikke være tilstrekkelig til å dokumentere plunder og heft.

Lagmannsrettens dom ble opphevet

Entreprenøren i denne saken hadde i lagmannsretten krevd 29,6 millioner kroner til dekning av plunder og heft. Lagmannsretten tilkjente entreprenøren 5 millioner kroner utmålt etter rettens skjønn. Høyesterett mente at lagmannsretten hadde gjort i feil i rettsanvendelsen fordi fastsettelsen av vederlagsbeløpet var uten forankring i de rettslige krav som lagmannsretten selv oppstilte for å fastslå årsakssammenheng. Dommen i lagmannsretten ble derfor opphevet.

Oppsummering:

Avklaringen fra Høyesterett gir entreprenører bedre forutsetninger for å fremme et krav om plunder og heft. Kravet kan ikke utelukkende bygges på generelle erfaringstall eller generelle modeller for beregning av plunder og heft (typisk ovenfra-og-ned eller nedenfra-og-opp).

Entreprenøren må dokumentere konkrete byggherreforhold som har medført merkostnader, samt en beregning og dokumentasjon av størrelsen på merkostnadene. Entreprenøren må bevise med mer enn 50 % sannsynlighet at han har hatt et tap som følge av byggherreforhold, og at tapet er i den størrelsesorden han påstår.

Powered by Labrador CMS