Forbigår arkitekter i distriktene

Flere NAL-medlemmer er bekymret for hvordan kommuner og fylker stiller for høye krav til kontorer som vil være med å kjempe om offentlige bygg i hjemfylkene. Gitte Langlo som leder Møre og Romsdal Arkitektforening (MAF) og er daglig leder i ART Arkitekter og ingeniører i Ålesund, har selv opplevd kvalifikasjonsrunder med urimelige krav fra kommune., skriver Arkitektnytt. Hennes kontor deltok nylig i en konkurranse om et større sykehjem der entreprenør med prosjekteringsgruppe ikke ble kvalifisert til å levere tilbud på grunn av for lite dokumentert erfaring med «velferdsteknologi».

Kravene kan variere fra kommune til kommune, men kan for eksempel handle om krav til gruppekontrakter, der et kontor må stå for hele prosjekteringen og tilby samlede faggrupper. Mens de store kan trekke slike grupper opp av hatten, er det ofte krevende for de små å sette sammen hele prosjekteringsgrupper.

– Det handler ikke om fortrinn for lokale kontorer, men ofte kan vi ikke engang delta. Man skjønner det jo litt, også. Kommunene vil gjerne ha det enkelt uten å måtte bruke så store ressurser på egen prosjektledelse. Men slike krav ødelegger for det lokale næringslivet, og vi får ikke tak i unge, nye arkitekter. Det blir mindre attraktivt å være arkitekt i utkantene, sier Langlo til Arkitektnytt.

Hun får støtte fra NALs president Gisle Løkken, som kjenner godt til problemstillingen etter lang erfaring som arkitekt i Tromsø.

– Jeg har vært i Tromsø i 30 år, og på den tiden har ingen store, kommunale prosjekter blitt utført av lokale arkitekter. Det er ganske åpenbart at det er vanskelig for små, unge eller lokale kontorer å komme på banen. I dag etterspørres det referanser på bygg som det krever mye praksis for å opparbeide. For å tegne en skole må man ha tegnet en skole, gjerne i løpet av de siste tre årene, og den utgått-på-dato-tenkningen er krevende i seg selv. De små kontorene blir utkonkurrert før de kommer inn, påpeker han til Arkitektnytt.

Gitte Langlo mener kommunene på nordvestlandet på denne måten mister verdifull kompetanse på stri vestlandsnatur.

– De snakker hele tiden om viktigheten av å utvikle lokalt næringsliv og få nyutdannet ungdom til å flytte tilbake, men ser tydeligvis ikke sammenhengen med at de da også må legge bedre til rette for at lokale arkitekter får delta i samfunnsbyggingen, sier hun blant annet.

Løkken kaller det er en praksis på tvers av det politikerne og befolkning ønsker.

– Politikerne ønsker lokal kompetanseoppbygging og det betyr ikke å sette lavere krav, men at alle må få være med. Man kan jo spekulere på om det er litt husmannsholdning også. At alt som kommer fra København er litt finere enn det fra Toten, sier hantil Arkitektnytt.

– Det blir det samme over alt, om det er de store kontorene som tegner alt, sier Langlo som sammen med MAF snakker med fylket og de største kommunene i Møre og Romsdal om muligheter og endringer. I møte med Ålesund kommunes eiendomsavdeling opplevde hun at Ålesund Kommunale Eiendom var veldig lydhøre.

– Temaet for møtet var de strenge og spesifikke kravene som i enkelte tilfeller gjør at ingen av kontorene i Møre og Romsdal er kvalifisert for å delta. Vi snakket også om gjennomføringsmodeller og rammeavtaler, og prøvde å få dem til å forstå viktigheten av å bruke lokale arkitekter. Vi gikk derfra veldig oppløftet, forteller hun til Arkitektnytt.

Ålesund kommune planlegger flere nye skolebygg, og uten å inngå konkrete avtaler ble det åpnet for møter mellom kommunen og MAF med tanke på framtidige prosjekter.

– Kommunen ønsker ikke å ødelegge den lokale arkitektkompetansen, de ser også viktigheten i å bruke det lokale til sin fordel. Eierskap til byggene, nærhet, godt forhold til kundene, stoltheten i å bygge lokalt og å tenke annerledes når det gjelder bygningene er alle store, lokale ressurser, sier Langlo til Arkitektnytt.

NAL-president Gisle Løkken lover å ta grep på vegne av lokale arkitekter over hele landet.