Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
– Et intervju med NæringsEiendom? Ja, det må vi få til, sa Olav Thon da vi pratet med han under pressekonferansen for den nye ICEBAR som Thon bygger like ved Bristol.
Og etter en rekke henvendelser satt vi endelig på møterommet til Thon i selskapets lokaler. Der styrer han et eiendomsimperium med over 70 kjøpesentre, et 50-talls hoteller og en rekke kontoreiendommer.
Det hele begynte i 1950, da han kjøpte Karl Johans gate 5/7. Siden har han fortsatt å kjøpe eiendommer etter hvert som kapitalen har steget.
– Jeg har hele tiden fulgt regelen om at alt jeg har kjøpt, har jeg aldri solgt. Hvordan har jeg klart det? Jo, jeg kjøper en eiendom og utvikler den slik at den får høyest mulig verdi. Det gir grunnlag for nye investeringer, basert på en begrenset lånefinansiering, sier Thon.
Eiendomsmarkedet svinger i takt med konjunkturene. Nye aktører kommer til i oppgangstidene, for så å falle fra når det blir trangere tider. Men en ting består: Olav Thons eiendomsimperium.
– Hva er grunnen til at du har klart deg så bra, mens veldig mange aktører har forsvunnet opp gjennom årene?
– Det er et betimelig spørsmål. Det var jo en del andre som også kjøpte bygårder da jeg kjøpte på 50-tallet, men de ble borte alle sammen. De solgte stort sett når de fikk litt bedre betalt enn hva de kjøpte for og så kjøpte de igjen. Sånn holdt de på helt til de mistet alt, sier Thon.
Han er ikke i tvil om at det beste har vært en kjøp og behold-strategi for eiendommene. Evnen til å tenke langsiktig har også vært avgjørende for suksessen.
– I tillegg er det viktig med godt humør. Det beholder jeg selv om det knipses og blitses hele tiden, spøker han med fotografen.
Revolusjonerte handelenOlav Thon er kanskje den personen som har hatt mest å si for revolusjoneringen av handlevanene som fant sted i Norge på 80- og 90-tallet. I 1985 åpnet det første store kjøpesenteret i Norge, Strømmen Storsenter, dørene.
– Hva var det du så som gjorde at dere bygde Strømmen Storsenter?
– Vi oppdaget etter hvert at folks motivasjon for å handle forandret seg. Det hadde lenge vært slik at hjemmeværende husmødre gikk til den lokale kolonihandelen. Mannen arbeidet og konen var hjemme. Men dette forandret seg, og det ble vanligere at begge to arbeidet. Dessuten ble det gjerne to biler i hver familie. Da gjaldt det å finne parkering til alle disse bilene og det måtte finnes forretninger hvor folk kunne dekke alle sine behov ved å gå tørrskodd fra butikk til butikk, sier Thon.
Han hadde åpenbart rett, for Strømmen Storsenter ble en kjempesuksess.
– Det var mitt første store kjøpesenter. Vi kjøpte de gamle nedlagte fabrikklokalene til Strømmen Staal for 20 millioner kroner og fikk 70-80 000 kvadratmeter med raserte fabrikklokaler. Dog hadde de tak og vegger, sier Thon.
Med nærmere 100 butikker og 30-40 000 kvadratmeter lokaler og parkering valfartet folk til senteret. Thon skjønte at han hadde skutt gullfuglen. Siden har han bygd Sandvika Storsenter og Ski Storsenter.
– I Sandvika fikk Bærum kommune et stort problem. De hadde laget et veldig stort trafikksystem, men så kom plutselig nedgangstidene. Det kunne ikke vært stort mer uheldig for kommunen å ha tatt på seg alle de kostnadene, samtidig med at det var ingen som ville inn i lokaler der. Det var da jeg nokså motstrebende sa at jeg bygger Sandvika Storsenter. Jeg husker at Trygve Hegnar, som jeg har veldig stor respekt og beundring for, skrev at jeg normalt er en fornuftig mann, men nå hadde jeg gjort noe jeg ville angre på. Det tok et par år å bygge og var en stor investering, men da det sto ferdig var økonomien bedre igjen, sier Thon.
Den norske velstanden har gitt svært gode år for detaljhandelen og Thons mange kjøpesentre lever godt på at det går bra hos leietakerne. Innen hotell ser det imidlertid noe mørkere ut. I løpet av de neste årene planlegger hotellselskapene å bygge ut mellom 8 000 og 9 000 nye hotellrom, med totale investeringer på 10 milliarder kroner. Thon tror det kan bli tøft for hotellaktørene.
– Dette tror jeg ikke kommer til å gå bra. Det går kanskje noenlunde ok for meg som eier hotellene selv. Men de som har inngått store kontrakter og forpliktet seg til å betale høye husleier kan få det veldig vanskelig. Belegget på hotellene kan komme ned i 50 prosent, og da ser jeg at vi kanskje må belaste hotellavdelingen vår med noe lavere husleie. Men alt vil i så fall skje innen gruppen, sier Thon.
Langer ut mot byantikvarenSom en av pionerene innen kjøpesenterutvikling og annen eiendomsutvikling, har Olav Thon hatt sine fighter med byråkratene.
– Men de problemer jeg har hatt med å bygge kjøpesentre er bare peanuts i forhold til de enorme problemene vi møter hvis vi ønsker å skape en samfunnsnyttig bedrift i en av gårdene i Oslo Sentrum som er underlagt byantikvarens oppfatning av hva som skal bevares, sier Thon.Han begynner å fyre seg opp og langer ut mot byantikvaren:
– De lager et helvete for de som skal skape næringsvirksomhet i det etablerte Oslo Sentrum eller i sentrum av andre norske byer. De har fullstendig mistet gangsynet og anser ethvert bygg over en viss alder som et klenodie som ikke må røres. Jeg har full forståelse for at vi skal bevare bygninger, og vi har til og med bedt Riksantikvaren frede ett av byggene våre. Men jeg har ingen respekt for at de mest falleferdige rønnene skal bevares, sier Thon.Som eksempel på dårlig bevaringspolitikk i sentrum trekker Thon frem bygårder som får store skader i sentrum.
– Når det er arbeider med t-banen og lignende, så synker grunnvannet. Bygg som står delvis på fjell vil sprekke opp. Disse er det praktisk talt umulig å bevare. Jeg vil si at takket være de antikvariske myndighetene, risikerer vi at bysentrum blir en spøkelsesby. Og da reiser folk til kjøpesentrene og nye publikumsrettede hyggelige tilholdssteder utenfor sentrum, sier Thon.
Gøy på jobbenMen selv om Thon lar seg irritere over bevaringstrangen til byantikvaren, flirer og spøker han med fotograf og journalist. Intervjuet nærmer seg slutten.
– Ja, så fikk vi endelig gjennomført dette intervjuet. Men hadde jeg visst at du hadde med så søte fotografer, da hadde jeg nok klart å få det til litt før, humrer eiendomskongen, som ikke kom til byen med to tomme hender, men med to sekker kaninskinn.
Nå er han Norges ubestridte eiendomskonge.
– Hva er det som driver deg fremover?
– Jeg synes dette er veldig morsomt. Nå er vi blitt et ganske omfattende firma med 4 000 ansatte, men vi har enkle linjer og en fin struktur. Jeg føler at de ansatte også er glade for å jobbe her. Vi har aldri behøvd å gå til oppsigelse og vi har ikke hatt problem med streiker. Det er morsomt å holde på, sier Thon.
Det er ingen tvil om at Olav Thon utstråler arbeidsglede og lyst. Men hva gjør Olav Thon når han skal slappe av utenom jobben, og han ikke går turer i fjellet og marka?
– Hender det du sniker deg inn på ett av hotellene dine og tar spa?
– Hehe. Nei, spa har aldri vært noe for meg. Men jeg er veldig glad i musikk. Jeg koser meg med både klassisk og annen musikk, sier Thon og avslutter intervjuet med å oppfordre fotografen til å velge bort de minst heldige bildene.
Vi går ut av Thon Gruppens lokaler i Stenersgata 2, like ved Oslo City og er enige om at 86-åringen fortsatt har en sylskarp hjerne og virker sprekere enn på lenge.
– Han var sjarmerende, sier fotografen.
– Og veldig inspirerende, sier fotografens assistent, som er på utplassering fra skolen.
Foto: Ida Børsand/Kolonihaven.no
