Dette betyr Brexit for Norge og for norske kapitalforvaltere

I morgentimene 24. juni 2016, ble det kjent at flertallet i folkeavstemningen i Storbritannia stemte for at Storbritannia skulle melde seg ut av EU. Finansmarkedene har allerede reagert med relativt store bevegelser, og en utmelding vil kunne få store konsekvenser for mange.

Advokatfirmaet BA-HR stiller i et nyhetsbrev spørsmålet hva dette kan bety for norske kapitalforvaltere, og dermed også aktører i eiendom.

Advokatfirmaet poengterer at presidenten av Rådet, Donald Tusk, i en pressemelding allerede har annonsert at det ikke vil bli noe «rettslig vakuum» knyttet til Storbritannias uttreden av EU.

EU-traktatens artikkel 50 inneholder regler for uttreden. Det skal forhandles en avtale om uttreden, og uttreden vil være effektiv når en slik avtale trer i kraft – eller etter to år, regnet fra tidspunktet Storbritannia gir notifikasjon om at landet skal tre ut av unionen. I første omgang vil prosessen bli diskutert i Rådets neste møte 28. – 29. juni 2016.

– Dette betyr at dagens EU-regelverk på samme måte som i dag vil gjelde neste to årene. I så måte er det «business as usual» for EU og tilknyttede land. Også forholdet mellom Norge og Storbritannia gjennom EØS-samarbeidet, vil fortsette som i dag inntil dette tidspunktet. På kort sikt innebærer resultatet av folkeavstemningen ingen endringer når det gjelder det rettslige – i kontrast til de store bevegelsene man har sett i finansmarkedene, skriver BA-HR i nyhetsbrevet.

Les også: Thor Bjørdal: – Vi kommer til å merke dette

– I den sammenheng kan man nok også trekke et skille mellom forvaltere av likvide fond (verdipapirfond) som er særlig utsatt for kortsiktige svingninger, og forvaltere av aktive eierfond som kan ha et mer langsiktig perspektiv. Dette kan bidra til økt interesse for denne aktivakategorien blant både private og institusjonelle investorer.

Advokatfirmaet skriver at det er to hovedalternativer som er mest sannsynlig for Storbritannias tilknytning til EU fremover. Landet kan inngå alminnelige handelsavtaler med EU, eller det kan slutte seg til EFTA og EØS som Norge.Det er i dag, naturlig nok, uvisst hvilke av disse alternativene som vil være aktuelle.

Hva kan vi forvente av rettslige endringer?Resultatet av folkeavstemningen har som nevnt ikke noen umiddelbare rettslige konsekvenser. På lang sikt, vil endringene være avhengig av den tilknytningen Storbritannia vil ha til EU og til Norge.

Storbritannia og London er «tungvektere» innenfor finanssektoren. City of London huser flere av verdens største finansielle aktører, og er en sentral plass for fundraising, også for norske aktører. Storbritannia er også formelt overhode for Guernsey og Jersey, hvor mange aktive eierfond forvaltet eller rådgitt fra Norge er etablert.

– For norske aktører har saken to sider. Den ene er forholdet mellom Norge og Storbritannia, mens den den andre er forholdet mellom EU (EØS) og Storbritannia.

Les også: Norges Bank holder styringsrenten uendret

Forholdet mellom Norge og Storbritannia har historisk vært nært, og Storbritannia er en av Norges viktigste handelspartnere.

– Vi forventer at det vil forbli slik også fremover, og at Norge vil ha utstrakt frihandel med Storbritannia også etter at Storbritannia har trådt ut av EU (og EØS). De største utfordringene vil være praktisk gjennomføring knyttet til dette, og risikoen for at norsk lovgivning på verdipapirområdet blir «hengende etter». Norske myndigheter har allerede utfordringer på dette punkt: Etter at EU etablerte sitt nye finansielle tilsynssystem i 2011 ble ikke spørsmålet løst før med EØS finanstilsynsloven vedtatt i juni i år, og det meste av EU-reglene på finansområdet vedtatt etter den tid har ligget på vent og blitt gjennomført som en «etterligning» uten at Norge faktisk har vært del av det indre markedet i EU på dette feltet, skriver BA-HR.

Les også: Vanskeligere å få lån til næringseiendom

Advokatfirmaet mener det er større uvisshet om hvordan forholdet mellom EU (EØS) og Storbritannia vil arte seg.

– Dette spørsmålet er særlig aktuelt for kapitalforvaltere med fondsstrukturer etablert i Irland og Luxembourg, som er EU-land, og som ønsker tilgang til det britiske markedet.

– Flere europeiske politikere har gitt uttrykk for en lite konstruktiv holdning, blant annet gjennom utsagn om at Storbritannia ikke skal ha noen adgang til det indre marked. Etter vår vurdering vil disse holdningene nok «mykes opp» etter hvert som forhandlingene skrider frem. De vil nok også påvirkes av opinionen i de resterende EU-landene, hvor det også er en ikke ubetydelig andel av befolkningen som er negative til EU.

Norske investorer og skattemessige konsekvenser

Når det gjelder investeringer inn og ut av Storbritannia, vil beslutningen om Brexit kunne få betydning for den skattemessige behandlingen av avkastning på investeringen.

– For eksempel har fritaksmetoden særlige regler for beskatning av aksjeavkastning på investeringer innenfor EØS og utdeling av utbytte til aksjonærer etablert innenfor EØS. Når Storbritannia forlater EU, og dersom det ikke blir en del av EØS som Norge, vil det kunne få konsekvenser for anvendelsen av fritaksmetoden og andre internrettslige regler hvor EØS-tilknytning er en betingelse for en særlig skattemessig behandling, avslutter BA-HR i nyhetsbrevet.

Les også: Løpetid prises skarpere