Estate Nyheter har i flere artikler omtalt usikkerheten rundt valg av energiløsning i Bjørvika. Klimagassutslippene i hovedstaden skal reduseres med 95 prosent innen 2030 og 50 prosent innen 2020 sammenlignet med 1990-nivå. I 2013 vedtok Oslo bystyre et overordnet miljøoppfølgingsprogram for «bærekraft i Bjørvika», der byggene skulle hente energi fra sjøvann.
Les også: Politisk kasteball
I forbindelse med ambisiøse miljømål ved utbyggingen av Munchmuseet og Deichmanske hovedbibliotek, har HAV Energi utviklet en ny energisentral for sjøvannsvekslet kjølenergi på Bjørvikautstikkeren.
I november i fjor mottok HAV Energi en beskjed om avlysning av innkjøpet. Begrunnelsene var flere, blant annet den budsjettmessige situasjonen for Deichmanske, mandatet i forhold til anskaffelsesregelverket og eierskapet til sentralen.
I en tidligere artikkel på Estate Nyheter sier Pia Farstad von Hall, Høyres fraksjonsleder i byutviklingskomitéen i Oslo bystyre, at hun er overrasket over at byrådet nå vurderer å forlate miljøambisjonene som Oslo bystyre vedtok for Bjørvika i 2013. Samtidig ber hun Hanna E. Marcussen fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) om å redegjøre for en rekke spørsmål.
– Byrådet har ikke redusert miljøambisjonene for de nye kulturbyggene i Bjørvika, Munch og Deichman. Målet om passivhusnivå og 50 prosent reduksjon av Co2 og klimagasser står fast, uttalte Geir Lippestad (Ap), byråd for næring og eierskap til Estate Nyheter for noen dager siden.
I 2011 var daværende byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen (H), i dialog med Hafslund Fjernvarme for å finne en løsning for å bygge en varme- og kjølesentral på Bjørvikautiskten. I et brev til byråden skriver Hafslund Fjernvarme: «For en sentral som i sin helhet blir liggende under bakken er kostnaden vurdert til å være ca. 535 millioner kroner, men med en stor grad av usikkerhet. Samtidig er det også en stor teknisk risiko å bygge her på grunn av de vanskelige grunnforholdene. Store deler av sentralen vil bli liggende inn i sikkerhetssonen for senketunnelen og dessuten helt inn til Operaen. Med en pris på 535 millioner kroner og med den store graden av usikkerhet knyttet til dette, anses det ikke å være økonomisk forsvarlig å bygge sentralen her.»
Les også: Går mot egen politikk
Et gammelt problemIfølge brevene Estate Nyheter har fått tilgang på, ber Folke Fredriksen Plan- og bygningsetaten på bakgrunn av usikkerheten rundt etablering av energisentralen å foreslå en ny utforming av rekkefølgekravet vedrørende energisentralen. Der de foreslår følgende reformulering av rekkefølgekravet: «Før det kan gis midlertidig brukstillatelse for siste del av felt Bl og B4 samlet, skal det være etablert en energisentral for levering av fjernvarme og –kjøling til bebyggelsen i Bjørvika-Bispevika-Lohavn.»
Videre skriver Plan- og bygningsetaten: «De høye ambisjoner når det gjelder miljøvennlige energiløsninger for Bjørvika-utbyggingen, ble også tydeliggjort ved følgende tilleggspunkt 40. til bystyrets planvedtak:
”(…) Utnyttelsen av sjøvann til både oppvarmings- og avkjølingsanlegg skal vurderes som energikilde.”»
I brevet fra 2011, som er undertegnet av Ellen S. De Vibe, etatsdirektør og Kjell Kr. Jacobsen, enhetsleder i Plan- og bygningsetaten, kommer det tydelig frem at etaten er bekymret: «Etaten mener det er meget beklagelig dersom ambisjonsnivået i det overordnede miljøoppfølgingsprogrammet reduseres, og ser med bekymring på den store usikkerheten som knytter seg til fremdriften på etableringen av en energisentral som skal betjene den nye bydelen som vokser frem. Dette fordi energisentralen hele tiden har ligget inne som et hovedtiltak for å sikre områdets miljøprofil.»
Les også: MDG avviser at de ikke har noen plan
Går imot vedtakI 2014 vedtar bystyret blant annet følgende: «Før det gis midlertidig brukstillatelse for museet på felt B5 skal bebyggelse for energisentral/ fjernvarmeanlegg og bebyggelse for forretning /annen offentlig eller privat tjenesteyting (kultur, serviceanlegg for badestrand og småbåthavn) / bevertning være etablert og i drift.»
Videre vedtar de: «Det tillates anlagt sentralløsninger for sjøvannsbasert varme- og kjølesentral. Alle tekniske anlegg skal samles til ett byggverk.» Som betyr at Bjørvika skal ha en felles energisentral for den nye bebyggelsen.
– Dårlig miljøpolitikk– Energisentralen skal være av den størrelsen at den kan forsyne Oslo S og Schweigaards gate, sier Pia Farstad von Hall, Høyres fraksjonsleder i byutviklingskomitéen i Oslo bystyre.
– Det har hele tiden være intensjonen fra det forrige byrådet å legge til rette for en energisentral som kan dekke behovene til flere bygg, med de retningslinjene som er gitt, og med utgangspunkt i hvor langt prosjekteringen av de nye byggene er kommet, er det vanskelig å se at alternative løsninger vil være bedre, forsetter Høyres fraksjonsleder.
Farstad von Hall er overasket over at Kultur- og idrettsbygg (KID), med støtte fra byrådet har startet prosjekteringen av bygget, uten å avklare valg av energiløsning.
– Normalt når man jobber med nybygg, avklarer man holdning til energiløsning med en gang, da prosjektet blir påvirket av hvorvidt man velger fjernvarme eller sjøvann. Hvis informasjonen vi har fått er riktig, har de allerede startet bestillingene, sier hun.
Les også: Miljøbygg kupper leietakere
– Dette er ikke god miljøpolitikk, og de driver dårlig økonomistyring, samt at de avviker fra det som er bestemt i bystyret. Ved å handle på denne måten risikerer de å øke kostnadene i bygget, ved å starte prosjekteringen av bygningskroppen uten å fastslå valg av energiløsning. Det kan bety omprosjektering av løsninger, dersom de har begynt å bestille løsninger til bygget basert på bruk av sjøvann, og plutselig skulle bestemt seg for å benytte fjernvarme, understreker Farstad von Hall.
– De signaliserer at de skal legge ut en ny konkurranse, det vil utsette prosessene ytterligere, noe som igjen vil koste mer penger, påpeker hun.
– Med den kunnskapen vi sitter med, er en energisentral den beste løsningen for miljøet og for budsjettet til både Deichmann og Munch, avslutter Høyres fraksjonsleder.
Les også: Fokus på miljø er fortsatt for de få
Les også: – Høyere verdi på miljøbygg
