Thon-selskap seiret i sak om arealberegning i boligprosjekt

I forrige uke omtalte Estate Nyheter tvisten mellom Sandakerveien 16 AS og Vatne Property AS, hvor bakgrunnen er uenighet om areal og dermed også kjøpesum.

Vatne Property kjøpte 46 leiligheter i et boligprosjekt beliggende i Sandakerveien i Oslo for 222,5 millioner kroner, men har holdt tilbake deler av kjøpesummen.

Argumentet til Vatne Property er at kjøpekontraktens henvisning til «S-BRA (salgbart bruksareal innenfor leilighetenes omsluttende vegger)» ikke omfatter areal som medgår til sjakter, enten disse inngår i ytterveggene eller er bygd i tilknytning til innervegger.

Pluss

Runar Vatne i millionkrangel om «salgbart bruksareal»

Vatne Property kjøpte leiligheter for nesten en kvart milliard kroner i et nybygg i Sandakerveien, men har holdt igjen millioner på grunn av uenighet om arealberegning. Om noen dager må Vatne-selskapet møte utbygger i retten.

Sandakerveien 16 AS, som eies av Neptune Properties og Fredensborg Bolig, har svart med å stevne Vatne Property AS. Rettssaken har oppstart tirsdag denne uken.

Thongård fikk ikke oppgjør

Olav Thon-selskapet Thongård AS er ikke ukjent med problemstillingen. For noen få dager siden kom en dom i Nord-Troms og Senja tingrett, hvor det fremgår at Thongård har vært i konflikt med en boligkjøper etter uenighet rundt arealberegning.

Et samboerpar kjøpte i mai 2020 to leiligheter i leilighetsprosjektet Solseilet i Tromsø sentrum. Utbygger var Thongård. I forbindelse med overtakelsen i september 2020 ga kjøperne i et vedlegg til overtakelsesprotokollen uttrykk for at det uriktig var tatt med sjaktareal i beregningen av P-rom og at de holdt tilbake deler av kjøpesummen.

Etter overtakelsen var det kontakt mellom partene uten at det kom til enighet. I desember 2020 fremsatte advokat Bård Utstøl Pettersen et forlikstilbud på vegne av kjøperne som innebar at Thongård betalte 800.000 kroner for påståtte mangler ved leilighetene.

Kjøpernes advokat varslet deretter i brev av 21. desember 2020 et samlet tilbakehold på 1.070.000 kroner for de to leilighetene. Thongård svarte med å stevne kjøperne.

Nå har tingrettsdommer Bjørn André Holmen i Nord-Troms og Senja tingrett kommet til at Thongård ikke har gjort noe galt i sine arealberegninger.

- Slik retten ser det er det ikke konkrete holdepunkter for at Thongård bevisst har forsøkt å skjule at sjaktene er en del av P-rom. Rettens oppfatning er at (kjøperne, red. anm.) ikke kan ha hatt en forventning om at sjaktenes areal vist på plantegningene kunne benyttes til opphold, ei heller at de kunne videreselges til opphold. Også her er det rettens oppfatning at kontraktens ordlyd må tillegges avgjørende vekt. Det vektlegges at bransjenormene er veiledende og generelle og må under alle omstendigheter tillegges mindre vekt enn kontraktene for de spesifikke leilighetene saken gjelder, heter det i den ferske dommen.

Tilbakeholdet av drøyt én million kroner fra kjøpernes side overfor Thongård er således ikke rettmessig, slår domstolen fast. Nord-Troms og Senja tingrett dømmer kjøperne til å betale ut beløpet i sin helhet til Thongård. Retten har i tillegg dømt kjøperne til å dekke sakskostnadene til Thon-selskapet med 357.000 kroner.

- Riktig i både begrunnelse og resultat

Prosessfullmektig for Thongård var senioradvokat Linn Vårhus Sørhaug og advokatfullmektig Kamilla Olsen i Advokatfirmaet Grette AS.

- Vi mener dommen er riktig både i begrunnelse og resultat, sier Sørhaug til Estate Nyheter.

- Metoden for beregning av P-rom er ikke lovregulert, og i denne saken er leilighetenes P-rom beregnet, markedsført og levert i henhold til kjøpekontrakten. Kontraktens ordlyd viser at sjaktareal skal være del av leilighetenes P-rom, og Thongård AS fikk derfor rettens medhold i at det ikke foreligger noen mangel i form av arealavvik, oppsummerer Grette-advokaten.

Dommen er ikke rettskraftig.