Kronikk: Osteklokke over Oslo?

Kronikkforfatterne er Maren Bjerkeng og Mansoor Hussain i Aspelin Reitan Eiendom.

Det kan høres ut som kan ivareta mye vekst, og det er i utgangspunktet klokt å samle veksten der infrastrukturen og kollektivtilbudet er best. Forslaget til ny arealdel i kommuneplanen (KPA) gjør nettopp det.

Men se nærmere på kartet; det meste av byen er ikke farget inn. Og et kart som viser hvor veksten skal skje, blir også fort lest som et kart over hvor den ikke skal skje. Da risikerer vi at det senkes en osteklokke over store deler av Oslo, der områder som ikke er markert vurderes som «ferdige». I tillegg skal de store utviklingsområdene gjennom komplekse felles planprosesser som vi vet vil ta tid.

Byen bygges bygg for bygg

Mye av den beste byutviklingen skjer ikke i store utviklingsområder. Den skjer i det små: Et kontorbygg blir boliger. Et slitent næringsbygg oppgraderes og bygges på. En parkeringsplass blir til boliger. Handlingsrommet for disse prosjektene er ikke tegnet inn i plankartet. Likevel er det slik byen fornyes. Stopper vi dem, stopper en viktig del av Oslo.

Hvis planen leses slik at utvikling utenfor de markerte områdene skal begrenses, mister byen en av sine viktigste kilder til fornyelse. Det gjelder også bruksendring og ombruk av eksisterende bygningsmasse, som er noe både kommunen og bransjen ønsker mer av.

Indre by kan bli taperen

Sammenlignet med forrige kommuneplan fra 2015 er det langt færre utviklingsområder i indre by, og strøksgater for økt fortetting er helt forsvunnet. Samtidig legges det opp til plankrav der gamle reguleringsplaner ble opphevet i 2015. Hensikten den gang var å slippe dispensasjon fra utdaterte planer, ikke å utløse en bølge av nye reguleringer.

Resultatet kan bli at helt vanlig rehabilitering og bruksendring midt i byen sendes inn i lange, kostbare og ikke minst unødvendige planprosesser. Det er et paradoks. Indre by har den beste infrastrukturen og det beste kollektivtilbudet i hele landet. Er det virkelig her ambisjonene skal senkes?

Rett på byggesak der det passer

Grensene for utviklingsområdene må ikke bli låste murer. De bør kunne justeres i senere planprosesser, når det blir tydeligere hvor potensialet faktisk ligger. Og utenfor dem bør regelen være enkel: Prosjekter som passer inn i omgivelsene sine, bør kunne gå rett på byggesak. Det fungerte i hovedsak godt med planen fra 2015. Det gir forutsigbarhet, uten at det blir fritt frem.

Skriv veksten inn i planen

Kommuneplanens samfunnsdel har klare mål om vekst. Den ambisjonen bør følges opp tydeligere i arealdelen, gjerne allerede i formålsbestemmelsene. Det bør også presiseres at fravær av markering i plankartet ikke betyr fravær av utvikling, og at det fortsatt er en ambisjon om å videreutvikle indre by.

Det handler ikke om å svekke styringen av veksten. Det handler om at styringen skal skje gjennom gode vurderinger av det konkrete stedet, ikke gjennom en strek på et kart.

Kartet bør vise hvor veksten skal være størst, men ikke bli et kart over hvor den ikke er velkommen. Politikerne har fortsatt muligheten til å hindre dette, ved å gi tydeligere føringer og ønsker for videreutvikling av indre by.