Ny lov skjerper kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet

Bedre lovforankring på det boligsosiale feltet har de siste årene vært etterspurt av flere.

Hovedbegrunnelsen for dette har vært det økende behovet for å klargjøre kommunenes ansvar gjennom et tydeligere og mer samlet regelverk – et regelverk som frem til nå både har vært uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig. I tråd med dette ønsket vedtok Stortinget rett før årsskiftet en ny lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet.

Den nye loven er ment å presisere, og til dels også utvide, kommunenes ansvar for boligsosiale tiltak. I den nye loven er det enkelte plikter som videreføres, som for eksempel kommunenes medvirkningsansvar for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, mens andre plikter skjerpes. Sentralt i denne forbindelse er at den nye loven innebærer en tydelig innstramming av kommunens plikt til boligsosial planlegging.

Dette gjøres gjennom to hovedgrep:

- For det første innebærer den nye loven at kommunene vil være pålagt å utarbeide en oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Med tilpassede boliger menes boliger med hjelpe- og vernetiltak for de som trenger det pga. alder, funksjonsnedsettelse, rus eller psykiske lidelser.

- For det andre skal denne oversikten knyttes opp mot kommunens planarbeid. Etter plan- og bygningsloven skal kommunen utarbeide kommunal planstrategi minst en gang i hver valgperiode og vedta den senest ett år etter kommunestyrets konstituering. At behovet for ordinære og tilpassede boliger skal inngå som grunnlag for kommunens planstrategi, innebærer derfor mer konkret at kommunen i sitt arbeid med planstrategien må vurdere i hvilken grad dagens planer ivaretar utfordringene knyttet til boligbehovet i den aktuelle kommunen. I tillegg skal kommunene fastsette overordnede mål og strategier for det boligsosiale arbeidet i kommuneplanen.

Det er grunn til å både tro og håpe at vedtakelse av den nye loven vil føre til at kommunene vil styrke sitt boligsosiale arbeid. Loven trer i kraft 1. juli 2023, og inneholder en overgangsbestemmelse som gir kommunene fire år på å oppfylle de skjerpede kravene til planstrategi og kommuneplan.

Alle offentlige og private aktører som jobber med kommunale leveranser på området bør ta tak i problemstillingene, og ikke minst se hvilke muligheter en slik samlende beskrivelse gir. En ting (blant mange) som aktørene bør se på, er muligheten for å løse en del av de kommunale forpliktelsene gjennom samarbeid mellom offentlige og profesjonelle aktører i privat og frivillig sektor. I dette ligger det store muligheter til å redusere utbyggingsrisiko på offentlig hånd, samtidig som det kan gi mulighet for en gunstig finansiering i Husbanken. Det er ingen grunn til at vår offentlige felleskasse skal ta kommersiell risiko i prosjekter som spesialiserte aktører kan håndtere enklere.

Artikkelforfatterne er Senior Associate og advokat Henriette Lyngholt og partner og advokat Ståle O. Meleng i Wiersholm.