LIV OG RØRE: Landbrukskvartalet skal bli et åpent og aktivt byrom for både beboere og nabolag. Ill.: Tramsborder Studio.
LIV OG RØRE: Landbrukskvartalet skal bli et åpent og aktivt byrom for både beboere og nabolag. Ill.: Tramsborder Studio.

Lager ny plan for Landbrukskvartalet

Etter å ha møtt motstand for de opprinnelige planene for Landbrukskvartalet, forsøker Aspelin Ramm og partnerne seg med en ny plan for eiendommen.

Publisert Sist oppdatert

Aspelin Ramm, Norges Bondelag og Vedal har lenge hatt store planer for utvikling i Schweigaardsgate 34. Prosjektet, som har fått navnet Landbrukskvartalet, utfordret både kommuneplan og vern og fikk tommelen ned fra Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten. Nå er planene juster og et nytt planforslag er blitt sendt inn til Plan- og bygningsetaten.

– Med videre bearbeiding av det nye planforslaget, har vi fått muligheten til å fokusere ytterligere på de positive kvaliteter Landbrukskvartalet kan tilføre området. Dette har bidratt til at det vi er aller mest opptatt av nå, er hvordan prosjektet i lys av byutvikling kan bidra til et områdeløft og gi noe tilbake til byen, sier Maren Bjerkeng, direktør for utvikling i Aspelin Ramm.

Ifølge eiendomsselskapet er målet at Landbrukskvartalet skal være et «åpent, mangfoldig, grønt og trygt kvartal med bånd til historien». Bygulvet og byrommene skal bli gode, med uteareal for opphold og rekreasjon både for både beboere, brukere i kvartalet og nabolaget rundt.

– Vi har fokusert på bygulvet for å ivareta alt fra bokvalitet til byliv, og skape et tilgjengelig og attraktivt kvartal med gode møteplasser og en grønn profil. Dette vil være et løft i positiv retning for området. Trygge og varierte uterom, samt aktivitet og et mangfold av tilbud er viktige elementer i dette. Vi skal «dyrke nabolaget», invitere inn og gi en plass for små og store, sier Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag.

Les også: Storprosjekt på tvangssalg

Det nye prosjektet er foreslått med et samlet areal på 50 000 kvadratmeter, hvorav 17 000 er eksisterende bebyggelse som transformeres. Det legges opp til en boligandel på 40 prosent. I tillegg til boligene, blir det hotell, kontor, bevertning, undervisning og nabolagsfunksjoner.

– Målet er at prosjektet skal bidra til å skape nye koblinger og sammenhenger, ved å skape gode og tilgjengelige byrom og passasjer. Gjennom god dialog med både Byantikvaren, Riksantikvaren og Plan- og bygningsetaten, har vi gjort endringer i henhold til innsigelser, som reduksjon av høyder og mer bevaring. I revidert plan bevarer vi administrasjonsbygget og reduserer høyder generelt, inkludert høyhuset som nå er foreslått til 20 etasjer, sier Bjerkeng.