Juss:

HVA NÅ: Bør vi frykte et fall i kontormarkedet, eller vil kororona-pandemien faktisk resultere i oppsving i etterspørselen i utvalgte segmenter, spør artikkelforfatterne.

Korona og hjemmekontor – redusert behov i kontormarkedet fremover? (+)

Hvis de mest optimistiske anslagene om fremtidig bruk av hjemmekontor slår til, vil det medføre en markant lavere etterspørsel. Men det kan også bli oppsving i etterspørselen etter fleksible kontorløsninger.

Publisert Sist oppdatert

Nedstengningen av Norge fra mars har vist at vi er svært tilpasningsdyktige. Arbeid fra hjemmekontor har gått over all forventning. Teknologien fungerer, man får jobbe mer i fred og sparer masse tid med reise til og fra arbeid. Arbeidsgivere har redusert sin skepsis mot «gjemmekontor». En del store arbeidsgivere, blant annet Telenor, har uttalt at de vil åpne for hjemmekontor i mye større utstrekning fremover.

Store besparelser for selskapene?

Vi kan se for oss en fremtid der alle arbeidstakere med kontorjobb benytter hjemmekontor fast noen dager i uken. Det er bare å finne frem kalkulatoren og se hva man da vil spare i husleie. To dager hjemmekontor i uken = 40 prosent redusert behov for leie av kontorplass. Store besparelser for selskapene og fornøyde arbeidstakere. Finansdirektørene rundt omkring ser for seg rotasjonsordninger og får stjerner i øynene.

ADVOKAT: Anne Sofie Bjørkholt.

For utleierne ser ikke dette like lystelig ut. Slår de mest optimistiske anslagene om fremtidig bruk av hjemmekontor til, vil det medføre en markant lavere etterspørsel.

Kan arbeidsgiverne enkelt innføre slike ordninger som en velkommen mulighet for arbeidstaker kombinert med et kostnadskutt for arbeidsgiver? Bør vi frykte et fall i kontormarkedet?

Det er i alle fall noen helt sentrale poeng «sparekalkulatoren» ikke tar med. Vel er det slik at arbeidstakerne som del av korona-dugnaden har sittet på kjøkkenstoler rundt omkring og utført sitt arbeid. Gitt denne spesielle situasjonen har grunnlaget for de ulike hjemmekontorordningene i liten grad vært diskutert.

Men slik kan det ikke være på fast basis. Arbeidsgiver har nemlig plikt til å tilby en arbeidsplass som ivaretar sikkerhet, helse og velferd. Arbeidsmiljøloven har en egen Arbeidsplassforskrift, som blant annet stiller krav til arbeidsstol, arbeidsbord, belysning, dagslys, ventilasjon og plass. Arbeidsgiver kan ikke pålegge arbeidstaker å utføre sitt arbeid på et sted hvor dette ikke er ivaretatt.

Krav til ivaretakelse av blant annet helse, miljø og sikkerhet følger dessuten av Internkontrollforskriften og ansvaret er lagt til det «øverste nivået i virksomheten». Dette gjelder også i forholdet til arbeidstakere med stor fleksibilitet rundt arbeidssted- og tid.

Kravene kan selvsagt være ivaretatt på arbeidstakers kjøkken, men i en liten leilighet er det sjelden plass til en tradisjonell arbeidsstol, to skjermer og så videre. I alle fall ikke på permanent basis. Og det blir dyrt for arbeidsgiver å investere i dobbel arbeidsutrustning.

I tillegg kommer sikkerhetsaspektet dersom to skal utføre sitt arbeid fra hjemmet. Mange arbeider med kommersielt sensitive oppgaver for sin arbeidsgiver. Teams-møte i stua om en potensielt kurssensitiv avtale, med samboer på kjøkkenkontoret og en tenåring hjem fra skolen, anbefales ikke.

Må følge arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven har dessuten en egen forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem. Kravene i denne må etterleves i tillegg dersom hjemmekontor blir en mer permanent løsning. Da må det inngås en egen avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om hjemmearbeidet og arbeidsgiver står ansvarlig for å sikre fullt forsvarlige arbeidsforhold for den enkelte.

ADVOKAT: Rajvinder Singh Bains.

Arbeidsgiver kan nok tilby mer hjemmekontor på frivillig basis, men dersom man samtidig nedskalerer antall tilgjengelige kontorplasser slik at det er så som så med frivilligheten, vil det neppe gå klar av kravene. Det er altså ikke rett frem å la hjemmekontoret erstatte kvadratmetere på arbeidsplassen.

Tvert om kan man se for seg et økt behov for kontorplass post-korona. Dels skyldes dette smittevernskrav. Man kan ikke plassere folk like tett i landskap. Og dels skyldes det behovet for flere interne møterom dersom større deler av arbeidsstokken flekser med hjemmekontor. Da må de på kontoret kommunisere hyppigere per videokonferanse, og det kan ikke skje fra kontorpulten i landskapet.

Det ligger derved til rette for et oppsving i etterspørselen etter fleksible kontorløsninger, det vil si co-working i ulike former. Boligprisene i de store byene er høye, så mange bosetter seg i områder med pendleravstand. Selv med gode togforbindelser går det mye tid med til å reise på jobb, og et attraktivt gode for arbeidstakere kan være muligheten til å slippe dette noen dager i uken. Særlig nå, etter at mange flere har testet hvordan det har fungert i noen måneder.

Løsningen kan være at arbeidsgiver leier noen fleksible kontorplasser i slike områder som de ansatte kan benytte på sine «hjemmekontordager». Slike plasser vil være ferdig utstyrt i henhold til arbeidsmiljølovens krav.

Større arbeidsplasser kan også sørge for at det finnes et co-working-alternativ nært egne lokaler. Da vil det være mulig å ha en større grad av underdekning på egne plasser, og eget kontorbehov kan justeres mot co-working-aktøren ut fra hvordan arbeidsstokken til enhver til jobber.

Artikkelforfatterne er advokater i advokatfirmaet BAHR.

Powered by Labrador CMS