DNB har sett på Norges Banks modeller: Og de utelukker ikke renteøkning

Det er seniorøkonom Oddmund Berg i DNB som har lekt seg med Norges Banks modeller. Og da må du bli kjent med Norges Banks nye modell GEORG. Den skal vi komme tilbake til.

Berg spør i en analyse om den høye januarinflasjonen sammen med en fortsatt høy lønnsvekst får Norges Bank til å heve styringsrenten. 

Han viser til sentralbanken i Australia. De hevet i februar styringsrenten til 3,85 prosent for å møte den høyere inflasjonen. Men her hjemme har kronen styrket seg betydelig siden desember. Det tyder ifølge Berg på at inflasjonen og lønnsveksten kan bli ytterligere dempet fremover.

Det er altså krefter som trekker i ulike retninger. Og da tyr Berg til Norges Bank og GEORG. Det står for en «Ganske Enkel Optimal ReGel». 

Seks variabler

GEORG (se også nederst) forutsetter hvordan modellens rentebane ville endres dersom Norges Bank endret sine prognoser. Den består av seks variabler: kjerneinflasjonen, innenlandsk produksjon, enhetsarbeidskostnader, valutakurs, utenlandske styringsrenter og en pengemarkedspremie.

Så i hvilken grad vil disse faktorene bidra til endringer i rentebanen. Og da finner Berg at bidragene fra inflasjon og lønnsvekst i stor grad vil bli motvirket av kronestyrkingen. Men prisveksten har ikke gått ned, og Norges Banks inflasjonsanslag kan være for lave. 

Norges Bank anslo før jul kjerneinflasjonen i 2026 til 2,7 prosent. Spådommen var at den vil falle til 2,4 prosent i 2027 og 2,2 prosent. Berg og DNB tror på oppjusteringer i mars. De Norges Bank løfter anslaget til 3,0 prosent i år, 2,7 prosent i 2027 og 2,3 prosent i 2028.

Må oppjustere

Så har vi lønnsveksten og enhetskostnadene for arbeid. Sistnevnte kan forstås som lønnsveksten minus produktivitetsveksten. Norges Bank anslår lønnsveksten i år til 4,2 prosent. Trenden produktivitetsveksten er på 0,7 prosent. 

Det betyr en vekst i arbeidskostnadene per enhet på 3,5 prosent. Men DNB tror høyere inflasjon og lav lønnsandel i verkstedindustrien kan føre til at lønnsveksten oppjusteres til 4,5 prosent i 2026. Deretter kan en sterkere krone bidra til å dempe lønnsveksten fremover.

Kronen er mot den importveide valutaindeksen I44 klart sterkere enn Norges Banks forutsetninger. Fredag ettermiddag ble sluttnoteringen sterke 114,03. Norges Bank har for 2026 forutsatt et gjennomsnittlig indeksnivå på 119,5.

Jo lavere nivå, desto sterkere krone. Og en sterk krone motvirker behovet for renteøkninger. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets uttalte nylig at det er kronen nå som stopper Norges Bank i å heve renten.

Uklart

Men Berg konkluderer med at rentebanen løftes noe på kort sikt. Høyere priser og økte lønninger teller mer enn den sterkere kronen. Så vil at effekten på priser og lønninger gradvis fases tilbake mot tidligere vekstrater. Da vil etter hvert kroneeffekten dominere og trekke rentebanen ned fra midten av 2027. 

Men vi har et gap mellom faktisk og mulig produksjon. Berg skriver at det er uklart hvordan Norges Bank vil vurdere produksjonsgapet fremover. Men han mener rentebanen kan indikere en renteheving i tredje kvartal 2026 samtidig som produksjonsgapet holdes negativt.

GEORG gir ifølge Berg en enkel og intuitiv kobling mellom endringer i utvalgte makroøkonomiske prognoser. Den viser dermed endringer i den optimale styringsrenten produsert av Norges Banks modell NEMO. NEMO bygger på at Norge med egen valuta kan bestemme sitt eget nivå på inflasjonen over tid.

Berg skriver at Norges Banks prognoser i stor grad påvirkes av NEMO. Konklusjoner fra alternative forutsetninger lagt inn i GEORG bør tolkes med forsiktighet.