Historien om Håkons gate 12 på Tøyen/Kampen i Oslo sentrum begynner som mange andre for over 120 år siden, da leiegårdene spratt opp som paddehatter for å sikre boliger til en sterkt voksende befolkning. På et drøyt 300 kvadratmeter stort fotavtrykk ble det bygd fire etasjer samt loft og kjeller – 20 leiligheter og et butikklokale i første etasje. Vannklosetter ble satt inn på 1930-tallet.
Vedlikehold derimot var det tydeligvis så som så med, for i overgangen til 1980-tallet sto det dårlig til med bygården 500 meter unna politihuset på Grønland. Den var svært stemoderlig behandlet, som mange lignende eiendommer nærmest over hele byen. På den tiden var det få som så noen særlig verdi i gamle bygårder og investeringsviljen var lav.
Mange eiere, minimal utvikling
Det er uklart hvor mange eiere Håkons gate 12 har hatt opp gjennom årene, men kommunen vedtok riving allerede 1984. I 1987 kom Oslo Byfornyelse på banen, et kommunalt kontrollert selskap som rehabiliterte gamle bygårder før det var for sent. Slik skulle de gjennomføre en politisk styrt byfornyelse med oppussing, moderne bad og ofte sammenslåing av små leiligheter til levelige boligstørrelser.
I 1988 sikret Byfornyelsen seg eiendommen med tvang for litt over 1,6 millioner kroner. Men ingen ting skjedde, og så ble den solgt til selskapet Modus for 375.000 kroner i 1992. Vedtaket om riving ble omgjort og den nye eieren inngikk avtale med kommunen om utbedring. Samme år flippet de den imidlertid videre til eiendomsutviklerne Ingvar Brudeli og Odd Kåre Markegård.
Partnere i bygårder
Brudeli har kjøpt, pusset opp og videresolgt leiligheter fra 1986. På tidlig 1990-tall kjøpte og utviklet han flere bygårder i Oslo sammen med blant andre Odd Kåre Markegård. Fra 1995 har Brudeli drevet med eiendomsutvikling på full tid, blant annet gjennom Sentrum Eiendomsselskap (senere Gala Invest).
Markegård stiftet Oslo Eiendomsinvest i 1986. Dette selskapet er en del av en familieeid gruppe med sønnene Jens Christian og Odd Arne, som også består av blant annet av St. Hanshaugen boligeiendom, Grünerløkka Eiendom og Hønefoss Boligeiendom. De leier ut snaut 300 leiligheter i Oslo og Hønefoss.
Som følge av sterk uenighet mellom de to herrene om hvem av dem som faktisk eier Håkons gate 12, ble eiendommen liggende brakk og forfallet eskalerte. I kjølvannet kom pålegg på pålegg fra kommunen, inkludert rivepåbud og tvangsmulkt.
Korrespondansen mellom eierne og kommunen er lang som et vondt år. I 2018 skrev Plan- og bygningsetaten blant annet at de var blitt gjort oppmerksom på at bygningen, som står på Byantikvarens bevaringsliste, var i dårlig stand og dro for å sjekke.
- Vi vurderer å pålegge dere å sette i stand bygningen. Vi varsler samtidig om at dere kan få tvangsmulkt dersom du ikke følger pålegget innen fristen. Da vi var på eiendommen observerte vi at murstein og fuger er blottstilt flere steder. Deler av gesimsbånd er skadet og har falt ned. I tillegg mangler flere vindusglass og bygningen framstår som skjemmende, skrev de blant annet til Oslo Eiendomsinvest.
Brudeli sier han har sørget for at fasaden ble pusset opp slik at gården i dag fremstår som grei på utsiden.
- Flere leiligheter er dessuten så og si ferdig rehabiliterte mens det gjenstår mer på andre. Men med tidens tann og endrede boligkrav må nok en god del gjøres om igjen. Jeg har fra 2004 pøst inn masse egenkapital i eiendommen og synes det er forferdelig at gården står som den står, sier han.
Trakk seg
Uenigheten går ut på at Markegård mener han eier hele bygården, mens Brudeli mener at 40 prosent er hans. Til slutt ble dette mat for advokater, og dommen fra Oslo tingrett i september 2018 er krystallklar. Den fastslår at Ivar Brudeli eier 40 prosent av Håkons gate 12 i forhold til Odd Kåre Markegård, Oslo Eiendomsinvest, Odd Arne Markegård, Jens Christian Markegård samt Dovre Prosjekt som eies av Odd Kåre og Odd Arne Markegård.
Markegård anket dommen, men i Lagmannsretten året ble ble det imidlertid bråstopp. Finansavisen som omtalte saken skriver at da partene skulle forklare seg etter to dager med innledninger, trakk Markegård seg.
– Vi har innsett at vi ikke kommer noen vei. Da avslutter vi saken nå. Vi har sett at de to partene ikke kan eie bygården sammen. Bygården blir enten solgt eller så kjøper en av partene den andre ut. Det er meningsløst at en bygård skal stå tom i 30 år, sa hans advokat Odd Tvedt.
Fortsatt ingen løsning
- Ja, dessverre, sier Brudeli når Estate Nyheter i dag spør ham om dagens eierskap er det samme.
- Med mine 40 prosent er jeg største enkelteier. På Markegård sin side opereres det med flere eiere, blant andre sønnene Jens Christian og Odd Arne, samt to av hans egne selskaper.
- Er det aktuelt at en av dere kjøper ut den andre?
- Det synes vanskelig i det jeg har forsøk flere ganger, men tilbakemeldingene fra Markegård er lite relevante. Hans prisvurdering er svært lav, mens hans eget prisforlangende er mer enn det dobbelte. Jeg har tilbudt Markegård salg til en pris langt over hans egen prisvurdering som han opplyste om i lagmannsretten, dessverre uten å komme i mål, fortsetter Brudeli.
Han forteller at de for flere år siden fikk en verdivurdering på 60 millioner kroner, og at de har godkjenning for å bygge 32 leiligheter i gården. For et par år siden ba Markegård om tid for å fremme en skisse til et forslag om rehabilitering.
- Jeg ga ham rom til dette, siden har det ikke kommet noe konkret forslag og så meldte han at dette likevel ikke var ønsket. Jeg har til tross for dommen fortsatt ikke fått nøkler og fri tilgang til eiendommen. Dette har jeg krevd flere ganger og jeg må nok gå via namsmannen for å gå adgang til egen eiendom. Det er helt meningsløst, sier Brudeli.
Illojal pant
Han hevder også at i tillegg til dette har Markegård urettmessig og uten samtykke tinglyst to obligasjoner til fordel for seg selv, blant annet pant på 25 millioner kroner til Eiendomskreditt.
- Dette ble gjort allerede i 2006 og har til tross for mine krav om å slette slik urettmessig og illojalt pant i vår felles eiendom fortsatt ikke blitt ordnet. Markegård besitter også urettmessig en sikringsobligasjonen i eiendommen som jeg har krevet slettet, eller som et minimum transportert til hans advokat. Heller ikke dette vil han gjennomføre, så det synes vel da også dessverre nødvendig med rettslige skritt, forklarer Brudeli som har startet denne prosessen for å endelig få ryddet opp.
Og han fortsetter:
- Likeledes har Markegård overført hjemmel for hele eiendommen til sitt selskap Oslo Eiendomsinvest til tross for at selskapet kun er en mindre sameier. Også hjemmelsoverføringen har blitt gjort uten min kjennskap eller samtykke, poengterer han.
Ingvar Brudeli har i mange år ønsket å ferdigstille eller selge eiendommen.
- Det er nå over 30 år siden vi kjøpte og eide 50/50. Mitt skritt i 2014 for å selge måtte gå som tvangsoppløsning av sameiet, men Markegård påsto da at jeg slett ikke eide noe i Håkons gate 12. Da ble det altså tingretten og lagmannsretten. Jeg har nå varslet krav om oppløsning av sameiet og regner med at dette blir tatt til følge. I så fall vil eiendommen kunne komme til salg på det frie marked i 2023, sier han.
Brudeli jobber også med salg av sine 40 prosent.
- Jeg mener å ha vært løsningsorienterte i alle år og vært pådriver for å ferdigstille eller selge, men opplever at alt motarbeides. Jeg har investert veldig mange millioner i eiendommen og ønsker selvfølgelig en snarlig realisering. Til tross for at Markegårds advokat i 2020 sa at eiendommen skulle selges, har det vært umulig å få dialog. Jeg er svært misfornøyd med at en slik eiendom står tom, både i et samfunnsnyttig perspektiv og ikke minst økonomisk, sier Ingvar Brudeli.
Estate Nyheter har stilt Odd Kåre Markegård og advokat Odd Tvedt flere spørsmål per mail, uten respons.
