Rastløs, engasjert og klar for Fornebu

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

I dag har mannen med 19 styreverv og tre daglig-leder-stillinger lyst til å presentere det som for tiden er et av byens største byggeprosjekter, Ringnes Park, der han er en overordnet prosjektleder og medeier. Boligene går allerede unna.– Timingen har vært veldig god. Vi har solgt 96 prosent av boligene i 1. byggetrinn. Men like viktig er det vi bygger for at kulturaktivitetene skal få sin plass, først og fremst et kinosenter med seks kinoer, drevet av kommunen, og kunstgallerier. Det skal også komme butikker, restauranter og kafeer. Grünerløkkas SpikersuppeOg så folder han hendene, hviler ansiktsmuskulaturen i et smil og legger til, nesten stolt:– Når vi har kalt det Ringnes Park, er det også fordi vi virkelig skal lage en park, en litt god, gammaldags park med fontene og plaskedam som ungene kan boltre seg i. Og hvor de kan gå på skøyter om vinteren.– Et slags Grünerløkkas svar på Spikersuppa?– Akkurat!Sier den gamle bandyspilleren, som var innom juniorlandslag et en gang på 60-tallet. Han har spilt ishockey også. Og en del fotball. Nå blir det mest tennis på 55-åringen. Men akkurat nå tar Ringnes Park mye plass i hodet hans. Han har stått for idéutviklingen av Ringnes Park i tett amarbeid med Orkla Eiendom, som eier 80 prosent, mens Bøhlerfamilien eier resten. – Vi skal ta vare på en del av den gamle bryggeribebyggelsen, og innpasse det nye i det gamle. (For å yte Ringnes Park full rettferdighet, presenterer vi prosjektet i et eget oppslag.)

Flere drager i luftaErik Bøhler har også fingeren borti andre prosjekter. Skulle bare mangle. Han er av den rastløse sorten som må ha flere baller i lufta. Poenget er å ikke ta ned alle på likt, betror han osss. Han liker godt å fortelle om prosjektet Mølletoppen, en utbygging i Sagveien med 140 boliger og kontorer, så å si med baken i Akerselva og overblikk over byen. Her samarbeider han med Kistefos, som eier 85 prosent av prosjektet, mens Bøhlerfamilien eier resten. Salget starter til høsten, og byggingen starter så fort salget er forsvarlig, opplyser han.Scandinavian Development utvikler også et prosjekt på Enerhaugen, kalt Borghaven, et rent boligprosjekt. Også her kommer det 140 boliger, de første blir ferdige til høsten.Et prosjekt som nettopp er påbegynt, er ombygging av det gamle Garden hotell ved krysset Bogstadveien/Underhaugsveien til boliger. Det har han kjøpt av Det norske bibelselskap sammen med Kistefos, halvparten hver.– Det blir et spennende prosjekt. Her skal vi rehabilitere, bygge om og forsøke å få til noe nytt på tomten. Scandinavian Development har ansvaret for prosjektutviklingen. Når vi går inn i prosjektene, er det aldri med mindre enn ti prosent, for vi vil alltid være aktive deltagere.

Vil bygge ut Fornebu Oslo-gutten har for det meste virket i Oslo. Men nå er han Snarøya-mann og står Fornebu nær. Med glød kastet han seg inn i kampen for å utvikle den gamle flyplassen til en ny bydel i Bærum. Lenge så det ut til at man måtte ha en tålmodighet som en skilpadde for å orke å holde på med dette, og det har sannsynligvis denne energibunten hatt, for nå ser han endelig en lysning i skogen. Utbyggingsavtalen med Bærum kommune er på plass etter mye tautrekking, og nå venter investorene på at Staten skal avklare transportspørsmålet.– Vi må få en løsning med Fornebubanen. Når den er spikret, kan det bare gå én vei. Vi håper å komme i gang neste vår. Jeg har virkelig tro på Fornebu-utbyggingen nå.Det bør han, for det har ikke vært mye avkastning på investert kapital så langt. Og markedet har vært direkte vrangvillig. – Er du skuffet over den trege utviklingen?Sliten til tider– Jeg har aldri vært skuffet, men har vært sliten til tider, for jeg har lagt ned mye arbeid i dette prosjektet.Sammen med Sjølyst Utvikling (Ola Mæle) eier han Fornebu Utvikling. Han er styreleder i selskapet som har ansvaret for utvikling. I tillegg har han en eierpost i Fornebu Boligspar og Rolfsbukta. – Vi er en av eierne og idéutviklerne i Fornebu-utviklingen. Vi var med på å kjøpe 1500 mål tomt der ute. Satsingen har en økonomisk ramme på 18 milliarder kroner og vil strekke seg over 15-17 år. Vår strategi om å utvikle en miks av boliger, kjøpesenter og næringsbygg har ligget fast hele tiden. Men det er klart at vi må tilpasse oss markedet når det gjelder gjennomføringen. Jeg ser på Fornebu som en stor byutvikling. – Byutvikling tar tid?– Det skal ta tid. Områder må modnes. Det som ser ut som et godt prosjekt på ett tidspunkt kan være et galt prosjekt senere. Markedene endres, forbruket endres, holdninger endres. Etter 11. september 2001 ble en del ting annerledes. Vi må la områder ligge og godgjøre seg en stund, husk at det kommer folk etter oss som også gjerne vil utvikle noe i Oslo. Jeg frykter arealoverskudd om sjøfronten blir klargjort nå.

La Filipstad ligge!– Du advarer sterkt mot å gå løs på Filipstad nå?– Ja! Den ligger der så flott eksponert i dag. La den ligge. – Overinvesteres det i eiendom?– Tidligere ble det underinvestert i eiendom. Nå tar vi igjen noe av det tapte.Sier mannen som er veldig glad i å jobbe, som ikke er involvert i Bjørvika, ikke fikk være med og utvikle Tjuvholmen. Men han deltok i konkurransen i en gruppering med bidraget “Vindu mot Oslo”.– Vårt prosjekt var det beste. Om han ikke vant rotteracet om Tjuvholmenutbyggingen, så har han ellers spilt sine kort riktig. Med en sagnomsust teft for hva som lønner seg på eiendomsmarkedet, har han bygget opp en mildt sagt solid formue. – Jeg leste et sted at du er god for 400 millioner kroner? – Jeg vil ikke si så mye om sånne tall. De blir fort litt teoretiske.Litt latere energibunt nåDet hadde vært fint å hatt noen hundre millioner, så kunne man slutte å jobbe. Men sånn tenker ikke Erik Bøhler. Han jobber tidlig og sent. Men ikke så tidlig som før.– Før kunne jeg stå opp i fem-tiden og være på jobb i seks-tiden. Det gikk greit. Jeg mente at skulle man ligge foran konkurrentene måtte man være oppe tidlig.– Men nå?– Nå er jeg litt latere om morgenen. Men for all del! Jeg kommer ikke slengende i ni-tiden! – Til gjengjeld går du sent?– Jeg går når jeg vil.– Det har vært sagt om deg at du er en energibunt som koker over av ideer?Han humrer og blir nesten litt beskjeden i uttrykket. Men bare i et streif, for han vil ikke benekte at han er veldig engasjert i det han holder på med og at han kan bli veldig ivrig.

Tydelig lederstil– Noen har sagt at du har en kontrollerende lederstil og er opptatt av detaljer?– Det er mulig at jeg kan virke kontrollerende når jeg blir engasjert og ivrig. Men det er ikke bevisst. Jeg prøver etter beste evne å fremstå som rettskaffen, men jeg er kanskje litt klar i talen. I Scandinavian Development, som han startet i 2000, leder han i dag seks ansatte. Sykefraværet er tilnærmet lik null og de fleste jobber med eiendomsutvikling. Det er sånn han liker å organisere virksomheten sin. De tjenestene han trenger for å drive prosjektene fremover, kjøper han. Selskapet har hele tiden hatt positive tall, men de merket også nedgangen i 2001 og 2002. Formuen og formueskapningen ligger i familieselskapet Macama Invest, som har en bunnsolid økonomi, opplyser Erik Bøhler.– Jeg vurderer hele tiden svært nøye hva jeg skal gå inn i og bruke penger på. Jeg tror jeg har et talent for risikoanalyse. Jeg er nøye med tallene og kan godt bli gjerrig i prosjektøkonomien, men jeg satser mye der jeg ser muligheter. – Gjør du noe som andre ikke gjør?– For å gjøre det godt i et marked bør du være et annet sted enn der de fleste andre er, helst foran dem, helst se åpninger andre ikke ser. Det bruker jeg mye tid og krefter på.

La inn dusj og toalettDet var en gang for mange år siden at unge Bøhler jobbet og slet for føden. Tømmermesteren hadde sitt eget lille firma som gjorde mange små oppdrag, blant annet la han inn dusj og toalett i kjelleren i rekkehuset til denne journalistens foreldre, en gang på 70-tallet, der vi bodde en gang. Han smiler bredt når vi minner ham på at han selv var nede og sjekket arbeidene og at vi husker ham som en blid og energisk håndverker.– Ja, vi hadde mange slike oppdrag på 70-tallet. Men det tok ikke egentlig av før jeg fikk oppdraget med å bygge om hele Watt-gården på Karl Johan ved Kirkegata, med Bergen Bank som oppdragsgiver. Det var på slutten av 70-tallet. Da startet jeg i tillegg Erik Bøhler AS og tok større og kompliserte byggeoppdrag.Siden ballet det på seg. Han vokste seg stadig større utover på 80-tallet.– Var det vanskelig å vokse så fort og få stadig flere ansatte?– Nei, jeg opplevde at det gikk gradvis og at de ansatte og jeg vokste sammen. Men jeg gjorde noe viktig tidlig på 80-tallet. Jeg startet Bøhler Prosjekt og begynte med eiendomsutvikling. Det var moro. Det var da det tok av. Jeg skjønte hvor viktig det var å være på ballen hele tiden og engasjere meg i hele verdiskapingskjeden. Jeg beholdt derfor entreprenørselskapet, men lot også andre leverandører slippe til. Jeg begynte tidlig å bruke NCC, og det har jeg gjort i mange år og ikke angret på. Men han nøydde seg ikke med å bygge om eller bygge nytt. Han fikk også foten innenfor kjøpesenternæringen. Han ble konsernsjef i Steen & Strøm. Det var da han for alvor fikk et navn i mediene.

– En fantastisk bransje– Kjøpesenterbransjen er en fantastisk bransje. Jeg hadde en flott tid da jeg var konsernsjef i Steen & Strøm. – Var det sårt eller frigjørende da du ble presset ut av Steen & Strøm for seks år siden?Kanskje spørsmålet ripper opp i gamle sår, hva vet vi, men han vil helst ikke svare på det, han vil heller snakke om at han nå er opptatt av hvordan kjøpesentrene i Sverige og Danmark utvikler seg, for å få ideer og se muligheter. Men du ser ham sjelden på et kjøpesenter. “Jeg er som menn flest, og vi er ikke typiske kjøpesenterkunder”, har han sagt en gang.– Men hoteller har du holdt deg unna?– Ja, men jeg var en gang med på å eie Ernst hotell i Kristiansand. Et flott, ærverdig hotell. Men jeg hadde ikke bedt om det. Jeg og noen andre investorer fikk det i fanget. Vi leide ut hotellet til Petter Stordalen og fikk en hyggelig leie. Året etter kjøpte han hele hotellet, slik at vi alle kom ut av hotellbransjen på en grei måte.

Lett å være utbygger i Norge– Er det lett å være utbygger i Norge?– Ja! Lovgivningen og skattesystemet er noe av det beste i Europa når det gjelder eiendomsutvikling, etter min mening.– Mange har klaget over at den nye Plan- og bygningsloven forsinker prosjektene og gjør dem dyrere?– Loven er bra, den. Den sikrer kvalitet og at prosjektene er grundig gjennomtenkt. Men jeg skal være enig i at loven har vel strenge krav til detaljprosjektering før prosjektene sendes inn til godkjenning. Det gjør at det er lite rom for endringer underveis.Han har blitt mer og mer opptatt av arkitektur og særlig design. Han har samarbeidet med mange arkitekter i årenes løp, og da blir det gjerne noen han kommer tilbake til. Blant disse fremhever han særlig Arcasa Arkitekter v/ ansvarlig arkitekt Per Johan Eriksen, som han har samarbeidet godt med i en årrekke.– Det er noen arkitekter hvor kjemien mellom dem og meg er så god at vi ikke trenger å fortelle hverandre så mye om hvordan byggene skal bli, vi vet hvor vi har hverandre. Men arkitektur handler ikke bare om bygninger. Det handler også det innvendige, særlig hvordan lyset slipper til, og ikke minst hvordan rommet mellom bygningene skal formes. Det siste er jeg blitt mer og mer opptatt av. Det offentlige byrommet, plassene, gateløp og frontene er helt avgjørende for hvordan et stort prosjekt bli mottatt av innbyggerne. Det nye må gli inn i det som blir stående. En bydel som Grünerløkka tror jeg kan tåle noe mer nybygging.

Investerer i telebransjenHan følger med på nye ting. Nye teknologiselskaper med stort internasjonalt potensial er spennende, synes han. Han får en egen glød i øynene når han forteller at han investerer litt i noen prosjekter her.– Selskapet Convexa bruker jeg for å komme litt på innsiden av denne bransjen. Der møter jeg unge folk, og det er spennende å se hva de holder på med.Selv har han god og jevnlig kontakt med de unge i sin egen familie. Tre voksne barn, Marius, Marte og Camilla, som står solid på egne ben og ikke nødvendigvis vil følge i pappas fotspor.

Alvorlig syk, men helt friskDe opplevde for fire år siden at han ble alvorlig syk. Det er ikke noe Erik Bøhler har lyst til å lage noe poeng av. Men han bekrefter det og viser med alle tegn at han er helt frisk. Han ser fremover og har ikke endret livsstil i særlig grad. Ved siden av tennis spiller han gjerne golf, men har liten sans for 18-hulls-baner.– Jeg tror jeg er for rastløs til å svinge kølla så lenge av gangen.

Det bør bygges 11-hulls-baner!– Den golfbanen i Provence som du bruker blir kanskje bare ett eneste sort hull nå, etter at franske myndigheter har sagt at området skal bli friareal?– Jeg tror ikke det vil skje. Det er en fantastisk golfbane. Men det er ikke jeg som styrer der. Han styrer ikke med naboene heller, som har politibeskyttelse døgnet rundt. Han liker ikke å ha kontoret sitt ved siden av Israels ambassade.– Mener du at ambassader med høy sikkerhetsrisiko bør ut av sentrum?– Ja! Det er ikke bra å ha et mulig terrormål så nær, selv om politiet passer godt på. Jeg har hatt kunder som har kviet seg for å kjøre inn og parkere her.Men vi går likevel freidig ut i hagen og skyter med kamera. Og passer nøye på at vi ikke skyter mot naboen.

19 styreverv– Du har 19 styreverv, og syv av dem er styrelederverv. Du er daglig leder i tre selskaper. Hvordan rekker du over alt dette?– Husk at mange av selskapene er knyttet sammen med familien. Vi er organisert slik at det meste er samlet i holdingsselskapet Macama invest. – Styremøtene er familiesammenkomster?– Ja, noen av dem. Og da jobbes det.Når det ikke jobbes og han ikke holder seg i form liker han å lytte på musikk. Selv om han er midt i Beatles-generasjonen var han ikke helt der, og ikke nå heller. Men han hører på det meste og er glad i musikk, sier han.Men for Erik Bøhler er nok også lydene fra en byggeplass god musikk.