Mange vinnere – noen tapere

De private eiendomsbesitterne er blant de som best får merke konjunktursvingningene i den nasjonale økonomien. Krakket som kom i kjølvannet av jappetiden førte til at noen tapte og noen vant. Nå er det igjen oppgangstider. Eiendomsbaronene er nok en gang blant landets rikeste.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

1991 var året da prisene på fast eiendom begynte å rase nedover. Fra å bli hyllet som helter i media i jappetiden, opplevde eiendomsbesittere å få redusert verdiene sine. Mange endte opp med en eiendomsmasse som var verdt et minimum av sitt tidligere imperium. Noen gikk endog konkurs.I dag har prisene på fast eiendom aksellerert oppover. Det betyr at eiendomsbesitterne igjen er blant landets rikeste. Noen navn er nye og noen er kjente fra før. Flere aktører fra 80-tallet er borte fra markedet.Brødrene Christen og Thor Furuholmen arvet sin eiendomsmasse. Eiendomsarven er lavt belånt. Det var den også på 80-tallet, og krakket i 1991/92 gjorde derfor nettopp noe utslag på privatøkonomien. I 1988 ble Furuholmen verdsatt til 700 millioner kroner, før krakket reduserte eiendomsmassen til 500 millioner kroner. I dag er verdien tilbake der den var, kanskje også i størrelsesorden 750-800 millioner kroner.Egil A. Braathen investerte stort i eiendommer allerede på 60-tallet. I begynnelsen av 90-tallet overtok sønnen Henning Braathen store deler av den norske eiendomsporteføljen. I dag har han en eierandel på nærmere seksti prosent i Egil A. Braathen Gruppen. Fra å ha en antatt verdi på 1,2 milliarder kroner i 1988, sank 1992-verdien til 900 millioner kroner. Henning Braathen sin andel er i dag estimert til en verdi av 540 millioner kroner. Farens formue er vanskelig å måle, all den tid han har flyttet til utlandet. 1993-ligningen er siste «spor» etter senior, med en skatteinnbetaling på 510 kroner.Advokat Niels A. B. Bugge ble kjent for sine oppkjøp på midten av 80-tallet, og vel så mye kjent for sin konkurs på 90-tallet. Høsten 1985 kjøpte han Kreditkassens bygg i Torggaten. Prisen var hele 270 millioner kroner. Bugge ble sitert for uttalelsen «eiendommer kan ikke kjøpes for dyrt». Vel, – da krakket kom i oktober 1987, falt Bugges imperium sammen som et korthus. I boert er det innmeldt krav på om lag 70 millioner kroner. Bugge er likevel ikke helt ute av eiendom, og sysler med flere bygårder i Oslo. Bygårdene eies ikke av Bugge selv, men av hans hustru eller barn (se egen sak).Olav Thon er og blir landets eiendomskonge. Men også han har opplevd ups and downs. I 1987 lå vurderingene av Thons eiendomsmasse på mellom seks og syv milliarder kroner. De friskeste vurderingene, vel og merke. Etter krakket «tapte» han et par milliarder kroner. Vi skriver «tapte»i anførselstegn; så lenge han ikke solgte på bunn har han heller ikke mistet noen penger. Og så lenge han ikke solgte noe, betyr det også at han sitter glimrende til når oppgangen kommer. I dag er markedet igjen på en god bølge. I sin egen årsrapport oppgir Olav Thon Gruppen sum eiendeler til vel seks milliarder kroner.Nykommere på listen over eiendomsbaroner finnes det flere av. Kjell Inge Røkke synes å ha en finger med i det meste som skjer i forretningslivet i Norge, og han er også aktiv innen eiendom. Verdiøkningen på det han eier er enorm, men det er vanskelig å gi noen eksakt vurdering over moldenserens totale eiendeler innenfor eiendom. Grove anslag tilsier at han er god for fire milliarder totalt, men da er verdier innenfor handel og industri også regnet med.Kari Lene Selvaag fikk synliggjort sine verdier da hun for et par år siden solgte Stovner Storsenter. Handelen plasserte henne på listen over landets rikeste, og selvaag-arvingen er i dag halvmilliardær. I tillegg kommer det faktum at Selvaag Gruppen, som i helhet eies av familien Ole Gunnar Selvaag, har en egenkapital på 1,5 milliarder kroner. Pluss minus et par hundre millioner kroner. Olav H. Selvaag og Gunnar F. Selvaag, som hver eier 43 prosent av Selvaag-gruppen, kan derfor notere seg for en formue hver på i hvert i fall 700 millioner kroner.Finansmannen Petter Raaholt er en markant aktør i eiendomsbransjen, noe han har vært i mange år. Sammen med Magne Jordanger bygget han seg kraftig opp i eiendom privat ved å overta Investa, og solgte deretter i perioden 1987 til 1990. I 1992 tilsa romslige anslag at de disponerte verdier for halvmilliarden hver. I dag gjør Raaholt seg bemerket med sin satsing i Polen. I løpet av kort tid har de fått tak i tre svære næringseiendommer i Warzawa. Egenkapitalen i Raaholts selskap, som han eier sammen med eiendomsmegleren Tor Bjørdal, verdsettes på basis av inngåtte prosjekter og forretningskrav til 300 millioner norske kroner. Etter en planlagt emisjon vurderes det å ta selskapet opp til notering på Oslo Børs. Petter Raaholt er i aller høyeste grad en person vi vil høre mye om i fremtiden. Ligningsformue: 54 millioner kroner, med alle aktiva ligger han ikke langt unna 200 millioner kroner.Raaholt bygget seg opp sammen med Ole K. Karlsens svigersønner, Magne Jordanger og Odd Rune Austgulen. Sistnevnte er historien om skolelyset som ble håndplukket til finansmiljøet i Bergen, for deretter å oppleve tidenes finanskollaps gjennom Investa. Austgulen var overalti eiendomsmiljøet, hvor han fremdeles er aktiv. I dag er han i gang med å bygge opp et nytt eiendomsselskap, dog noe mer beskjedent enn Investa-tiden. Skipsreder Wilhelm Wilhelmsen har gått inn som største aksjonær i Indre By Eiendom, som er et av selskapene til Austgulen. De siste årene har hans private ligningsformue blitt merkbart mindre. Jordanger derimot, har en ligningsformue på 57 millioner kroner. Anslått formue med alle aktiva er omtrent som for Petter Raaholt.Atle Brynestad fikk i 1987 verdsatt sin eiendomsmasse til over to milliarder kroner. Han så tidlig hvilken vei det gikk på begynnelsen av 90-tallet, og solgte ut det han greide før krakket. Til svenske Coronado solgte han eiendommer for over to milliarder kroner. Han er igjen aktiv i eiendom, men bruker nå mye av tiden på annen forretningsvirksomhet. Hadeland Glassverk går med overskudd etter flere år med solide underskudd, og etableringen av engroslageret Smart Club er en suksess. I tillegg realiserte han en gevinst på 50 millioner kroner etter en kjapp deal med eiendommen Glassmagasinet: KLP kjøpte eiendommen for 500 millioner kroner, etter at Brynestad få dager tidligere hadde kjøpt den for 450 millioner kroner. Ifjor hentet han ut et utbytte på 15 millioner kroner fra sine bedrifter. Konsernet til Brynestad tjente i fjor over 80 millioner kroner før skatt.Akjseraideren og milliardæren Christen Sveaas er også en av nykommerne siden jappetiden på 80-tallet. Han har bygget seg stort opp innen garasjeanlegg og han har vært inne i Økern-senteret. Sveaas-gruppen råder over en eiendomsmasse på 600 millioner kroner. Totalt kan Sveeas være god for en og en halv milliard kroner.Per A. Numme var en av de som tilsynelatende fikk en skikkelig knock-out da krakket var et faktum. Numme var opprinnelig entreprenør, men etablerte seg som eiendomsutvikler da to oppdragsgivere trakk seg fra kontraktene. Siden fortsatte han å bygge for seg selv i lokalmarkedet i Lørenskog. Kjøpesenteret Triaden ble selve monumentet over hva Numme greide å ferdigstille, men det ble også begynnelsen på fallet til Nummes Bobygg Eiendom. 400 millioner kroner kostet ferdigstillelsen av Triaden, som ble solgt på tvangsauksjon for om lag 70 millioner kroner. Kjøper var Olav Thon. Numme står ved siste ligning oppført med 0 i formue, 78.000 kroner i inntekt og 23.000 i skatt.

Powered by Labrador CMS