Mange hindringer for energieffektive bygg

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

I november 2001 inngikk Stiftelsen Vekst avtale med Norges vassdrags- og energidirektorat om å ta for seg energieffektiviteten i fem ulike byggeprosjekter og om å prøve å påvirke aktørene til å foreta endringer i energieffektiv retning. – E & B-prosjektet viser at bygg kan bli mer energieffektive enn det er lagt opp til. Vi fant muligheter til å redusere energibruken med 550.000 kilowattimer pr. år, forteller daglig leder Rolf Kevin i Vekst.

Mer fokus på investering enn driftDet er flere årsaker til at energieffektivitet ikke står sterk i byggeprosessen. Helt sentralt står den uheldige incentivstrukturen. – De økonomiske incentivene for aktørene i byggeprosessen virker direkte mot energieffektivitet. Dette gjelder så vel for byggherrer som for rådgivere, konsulenter, byggeledere, entreprenører og leverandører. Alle måles i forhold til stramme økonomiske rammer i investeringsbudsjetter og inngått kontrakter. Dette forsterkes ytterligere av at prosjektene skal gjennomføres innen korte tidsfrister, fremholder Rolf Kevin. – Energieffektive teknologier og systemløsninger krever ofte noe mer innsats og kostnader. Dette straffes av den eksisterende incentivstrukturen. I forlengelsen av dette finner vi det neste hinderet. Det har lenge vært en kjent sak at bygherrer er mer fokusert på investeringskostnader enn driftskostnader. Investerings- og driftsbudsjetter ses ikke under ett og styres av ulike personer i byggherrens organisasjon. Driftsansvarlige som vet hva uheldige systemløsninger koster bedriften, blir sjelden hørt når det skal bygges nytt eller rehabiliteres. – Holdninger er ofte at driftskostnaden veltes over på leietakeren. Dermed blir det ikke så viktig for byggeledelsen å prioritere tiltak som gir lavere driftskostnader. Disse personene bedømmes etter hvor gode de er til å holde investerings- og tidsrammer.

ProsjekthierarkiDen tradisjonelle innkjøpsformen for bygg består av konkurranse mellom entreprenører etter anbud. Prosjekteringen gjøres av en egen yrkesgruppe som forutsettes å ikke ha økonomiske interesser knyttet til produkter og utførelse. – Dette gir opphav til et prosjekthierarki med rådgivere øverst, så entreprenører, ofte i et hierarki med bygningsentreprenører, i midten og tekniske entreprenører nederst. Under disse nivåene igjen kommer leverandørene, sier Rolf Kevin.Hierarkier fungerer godt til enveiskommunikasjon ovenfra og ned, men er mindre egnet til tverrkommunikasjon om løsninger der flere deltar. Når de lavere nivåene i hierarkiet kommer med i prosessen, er det meste bestemt. Dermed går prosjektet glipp av erfaringer og kunnskap som ville gitt mer energieffektive løsninger. – Denne formen er særlig utbredt hos offentlige byggherrer som har et innkjøpsreglement å forholde seg til som bygger på det hierarkiske systemet. Hos offentlige byggherrer finner man ofte personer med høy risikoaversjon. Slike er gjerne mer opptatt av å tilfredsstille formalkrav enn å oppnå de beste resultatene. Totalentrepriser på et mindre spesifisert grunnlag er en annen hovedform som har kommet sterkt de senere år. Som oftest er byggentreprenør totalleverandøren. Dette gir som regel et sterkt press for å maksimere byggentreprenørens bunnlinje og “barbering” av tekniske systemer. De billige løsningene som benyttes, er sjelden energieffektive.

Ansvarsfraskrivelse og manglende analyseMange byggherrer synes å engasjere rådgivende ingeniører til prosjekteringen uten klart å spesifisere hva de forventer å få på innsiden av bygget. Dette kan skyldes at byggherren mangler ekspertise eller styrke til å sette faglige rammer for sine rådgivere. – Når entreprenørkontraktene er inngått på grunnlaget som er lagt av de prosjekterende ingeniørene, er byggherrer livredde for å gripe inn for å få mer energieffektive løsninger. Årsaken er selvfølgelig frykt for ekstraregninger selv der slike løsninger er lønnsomme, sier Rolf Kevin. Snevre økonomiske rammer og korte tidsfrister gjør at det fokuseres sterkt på fysiske leveranser gjennom beskrivelser og tegninger. Dette går åpenbart på bekostning av en systemtenkning med analyser av egnede løsninger for byggeprosjektet. Analyser av denne type bygger på databeregninger og simuleringer av klima og energiforbruk. De standardiserte databeskrivelsene sveller opp og blir likere fra gang til gang uten at oversikten nødvendigvis øker. Heller tvert i mot.

Illusjonen om alternative løsningerHos en del byggherrer kan man komme over beskrivelser som oppfordrer konsulenter og entreprenører til å komme med alternative løsninger i tillegg til dem de er bedt om å gi pris på. Det det oppfordres til er i de fleste tilfeller en ren illusjon. – Leverandører av alternative løsninger opplever sterk priskonkurranse og må barbere prisene for å få jobben. Anbudsregningen gjør at de ikke har ressurser til å utforme alternative, energiøkonomiske løsninger, fremholder Rolf Kevin. – En annen side av saken er at byggherren og rådgiverne ikke har den objektiviteten som trengs for å vurdere alternativet opp mot det de selv har bedt om pris på.

Greier ikke å følge utviklingenBrorparten av produktutviklingen skjer hos produsenter og andre leverandører. Utviklingen er rask også når det gjelder produktenes energieffektivitet og miljømessige egenskaper. Egenskapene er knyttet til programvare og elektronikkløsninger som mange prosjekterende ingeniører ikke er fortrolige med. – Utviklingen skjer mye raskere en de prosjekterende makter å følge med på. Dette ser vi særlig når det gjelder styringssystemer som mer enn noe annet har betydning for energieffektiviteten i bygg, fastslår Rolf Kevin. – De fleste beskrivelser på dette området er gårsdagens beskrivelser og ofte så vage at alt og ingenting passer.

Ingen har et helhetsansvarTradisjonene i byggebransjen er preget av fagskiller som går igjen i bedriftsstrukturen og i organiseringen av byggeoppgavene. Energibruk kjenner imidlertid ikke slike grenser. Likevel mangler byggeprosessen en teknisk entreprenør som kan ta et helhetsansvar for energibruken. – Det er et stort behov for en energikoordinator i byggeprosesser. Uten en slik er det svært vanskelig å bygge inn de energieffektive løsningene, sier Rolf Kevin.

Hindringene samvirkerGunstige finansieringsløsninger kan bidra til at flere energieffektive tiltak blir gjennomført. Finansieringen bør være slik at byggherrens investeringsbudsjett ikke berøres. En måte å løse dette på er å la innsparte energikostnader nedbetale lånefinansieringen. – En finansieringsordning må dessuten være så enkel at den ikke gir leverandøren eller byggherren en vesentlig større administrativ belastning, fremholder Rolf Kevin.Ingen ønsker økte belastninger, heller ikke i form av en unødvendig stor energiregning. Sannsynligheten for at regningen blir nettopp slik, er likevel stor; det er mange forhold som gjør det vanskelig å få reist energieffektive bygg i Norge.Et forhold øker problemene kanskje mer enn noe annet. – Hindringene vi har snakket om virker ikke hver for seg, men sammen og forsterker dessverre hverandre, avslutter Rolf Kevin.