Kan spare opp mot 1 mrd.

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Det viser en rapport om det som betegnes som et realistisk potensial for reduksjon i energiforbruket og utslipp av CO2 i Oslo. Rapporten er utarbeidet av Siemens og PwC i samarbeid med Bellona og har fått navnet “Oslo SmartCity”.

Energieffektive tiltak og smart teknologi for styring av lys, varme og ventilasjon er de viktigste områdene for mulige kutt. Oslo har totalt 15 000 ulike næringsbygg. Næringsbygg og offentlige bygg i Oslo bruker hvert år mer elektrisitet enn hele Bergen til sammen.

Totalt er det derfor et betydelig potensial for energieffektivisering i Oslo innenfor områdene næringsbygg og offentlige bygg, husholdninger, industri, gatebelysning og strømnett. Samlet potensial for reduserte utslipp anslås i Oslo SmartCity til hele 4 TWh, altså 4 milliarder kWh. 

1900 GWhIfølge rapporten kan næringsbygg i Oslo alene spare nesten 1900 GWh ved å iverksette energieffektivisering. Gitt at en kWh koster 50 øre, tilsvarer det nesten 1 milliard i besparelser. For kontorbygg er potensialet beregnet til en reduksjon på 30 prosent, eller 559 GWh.

Lager- og logistikkbygg kan kutte energiforbruket med 34 prosent til 329 GWH, mens hoteller og restauranter bør kunne kutte forbruket med hele 42 prosent, som tilsvarer 104 GWh.

Det er ifølge en sektorrapport fra NVE fire kategorier av energieffektiviserende tiltak for nye og eksisterende næringsbygg: energioppfølging, isolering og tetting, teknisk utstyr, samt energistyring.

402 GWh av denne sparingen kommer fra bygningsmessige tiltak. Det omfatter isolering av tak og/eller vegg, utskifting av vinduer og ytterdører. 254 GWh kan spares gjennom oppvarmingstiltak som installering av varmepumpe, 575 GWh fra belysning og 532 GWH fra bedre energistyring.

Payback: ni årDe samlede energitiltakene er beregnet å koste 14,36 milliarder kroner. Legger man som Siemens gjør i sine forutsetninger til grunn en kalkuleringsrente på 4 prosent og 1 krone per kWh, er de energibesparende tiltakene tilbakebetalt på ca. ni år. Det er imidlertid et stort spenn i nedbetalingstiden for de ulike tiltakene. Men jo lavere investering per sparte kWh, desto raskere tilbakebetaling. 

Næringsbygg har ifølge Oslo SmartCity hatt en langt sterkere økning i energiforbruket de seneste årene enn boligbygg. Fra 1990 til 2007 økte energibruken i næringsbygg med 23 prosent, mot bare 9 prosent økning for boliger.

Energieffektivitet i bygninger vil i tillegg ha effekt på klimagassutslippet i hovedstaden, hele 165 000 tonn med utslipp kan kuttes. Rapporten peker imidlertid på at en av de viktigste barrierene for gjennomføring, er at den som eier bygget og betaler for energieffektive oppgraderinger, sjelden er den som betaler strømregningen.

Foto: Wikimedia Commons