Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Kostnadene for å frembringe et underlag for byggeplassproduksjon samt kontrollen av denne og tidligere funksjoner, overstiger de variable kostnadnadene til materialer og lønn.Vi kan like gjerne si at vi er i informasjonsbransjen.Bransjens renommé og lønnsonhet er svak. Dette gjelder særlig rådgivere og entreprenører, mens leverandørene kommer vesentlig bedre ut i begge henseende. Forholdet tyder på at fabrikkproduksjon som normalt foregår på ett eller et begrenset antall kjente steder, er enklere enn prosjektproduksjon som finner sted under svært varierende forhold.
Korte byggetider
Prosjektproduksjonen vanskeliggjøres ytterligere gjennom manglende utredning og planlegning samt etterhvert svært korte byggetider. Man saler og rir samtidig. Med overkapasitet i bransjen oppstår videre kjøpers marked som preges av lave priser og krav om høy servicegrad. Den påståtte byggeboomen har så langt ikke resultert i særlige prisøkninger.Naturlig nok velger byggherrene i et slikt marked i sterkere grad å bygge i totalentreprise med overordnede generelle funksjonskrav. Disse spesifiseres imidlertid svært ofte ikke videre slik at de kan benyttes som et reelt prosjekteringsunderlag. Dette gir seg så ofte utslag i skjønnmessige vurderinger og uenighet på overleveringen hvor «makta» som regel rår. Under slike omstendigheter får underentreprenørene lide.
Båstenkning
Aktørene har alle investert betydelig beløp i ny informasjonsteknologi, men bruken av denne er preget av båstenking dvs. man skal kun dekke egne behov. Neste ledd i kjeden må således ofte begynne på nytt istedenfor å bygge direkte videre på det underlag tidligere ledd har utarbeidet. Dette er unødvendig ressursbruk samt at det også innebærer en betydelig feilmulighet.Premissgivere de siste 10 år har derfor vært;* NBR og NBI – NS-3430/kvalitetsstyring – mer papir.* totalentreprisen – funksjonsansvar/byggetid* profesjonaliserte byggherrer.* IT – bedrifter – siste i teknologi/mange kunder.
Bransjen selv har vært fraværende og mest opptatt av å forklare og unnskylde seg. Vi har forskjellige plasser på banen, men alle må spille samme vei for å få ballen i mål. Dette gjelder også for byggebransjen.Videre må vi redusere og effektivisere informasjonsprosessen. Hvilket er fullt mulig, selv med dagens teknologi – bare vi kunne lære oss å samarbeide over funksjonsgrensene.
Kvalitetsplan
Etter ny Plan og bygningslov skal det utarbeides et byggeprogram som grunnlag for rammetillatelse og prosjektering. Dagens byggeprogram er bedre enn gårsdagens utgave-Ett stk bygg med ett stk ventilasjonsanlegg. Men problemene nå preges mer av overinformasjon og en sammenblanding av funksjons- og spesifikasjonskrav som er spredd utover på et betydelig antall sider.Det vi som entreprenører ønsker fra rådgiverne er forslag til en kvalitetsplan hvor byggherrens ønsker om standard og kvalitet er entydig og kortfattet nedfelt. Denne kvalitetsplan bør også inneholde en kontrollplan, samt bli avtalt under kontraktsforhandlingene.
Rådgiveransvar
Det er rådgivers ansvar gjennom beregninger å vise at byggeprogrammet tilfredsstilles gjennom den valgte anleggs- og systemløsning. Dagens fraskrivelse av funksjonsanvar ved at f.eks lydkrav og beregninger overføres til entreprenør – såkalt NS-3430,5, er hverken fugl eller fisk.Ingen er tjent med et pulverisert ansvarsforhold. Rådgiverne bør således ta opp hansken og utvikle systemer hvor byggeprogram, kvalitetsplaner og beregninger inngår samt ta det fulle ansvar for eventuelle mangler i dette.
Anbudstegninger
Mest mulig informasjon bør kommuniseres gjennom tegning. Vi har fått DAK hvilket er et rasjonelt og godt verktøy – brukt riktig og kontrollert. Svært ofte opplever dessverre vi som entreprenører at tegningene ser fine ut, men de røper ved kontroll manglende praktisk erfaring hos DAK-operatøren.Alle parter er tjent med at problemer og detaljer i størst mulig grad løses på et tidligst mulig tidspunkt i prosessen, dvs. gjennom tegninger. Det er imidlertid ingenlunde gitt at det kun er rådgiverne som bør tegne i fremtiden. Løsningen bør heller bli at alle rådgivere, prosjekterende og utførende bør ha tegnesystemer hvor man enkelt kan utveksle data samt bearbeide disse videre, uten hver gang å måtte starte fra grunnen av.Dette kan innebære at vi som entreprenører fremtidig bør kunne påta oss et ansvar for å;* detaljprosjektere dvs. utarbeide arbeidstegninger på bakgrunn av anbudstegningene* påføre produktnavn idet rådgiverne i dag kun kan lage funksjonsbeskrivelser* påføre nødvendig merking for innregulering* dokumentere alle endringer gjennom tegning
Det vil alltid være best å gjøre dette én gang ,og ikke som nå, måtte foreta en masse overføring på papir mellom de forskjellige aktører som hver har sine system.
Tegning
Anbudsbeskrivelsen bør genereres fra tegning idet vi gjennom dette automatisk er sikret mengdekontrollen. Den spekulasjon eller mulighet for feil hos motparten som man så kan benytte ved mengdekontrollen, tror jeg alle parter på sikt er tjent med å være foruten. Mengdekontroll er i dag en tidkrevende prosess for entreprenørene.Vi skal imidlertid være klar over at dette forutsetter at entydige måleregler fremgår av anbudsunderlaget og er avtalt mellom partene.I de tilfelle anbudsbeskrivelsen er laget separat dvs. ikke direkte fra tegning, bør rådgiverne være klar over hvordan mengdekontrollen må foregå, og det er pr. etasje. Dette er én av flere grunner til at vi bør ha materiallister eller en mulighet til å ta dette frem, pr etasje.
Felles oppgave
Dagens anbudsbeskrivelser er ikke velegnet som kalkyleunderlag og oppbyggingen er mer gjort for å kunne hente inn beskrivelsestekster fra forskjellige standarder. Det burde være en felles oppgave for bransjen å utvikle et nummer- og beskrivelsessystem som bør være standardisert for rådgivere, entreprenører og leverandører slik at komponenter er entydige, og prisbankene lett kan brukes og oppdateres.Videre er de totale mengder viktigere informasjon for de fleste entreprenører enn hvordan disse fordeler seg på respektive bygningsdeler. Dette ville gi oss et bedre totalbilde over hele prosjektet slik at vi kan unngå en del av dagens feilkalkulasjon.Enhetspriser skal vi gjerne gi også i fremtiden – men la oss få lov til å gjøre dette på en diskett som med dagens informasjonsteknologi enkelt kan kontrolleres mot originalen.Papirutgaven er tidkrevende å fylle ut samt at det også er en ikke uvesentlig feilkilde.Med utgangspunkt i beskrivelsen skal vi videre utføre en logistikkfunksjon samt utarbeide driftsinstruks. Rådgivernes database bør derfor være bygget opp slik at enten de eller entreprenøren enkelt kan merke komponentene med;* plassering – etasje/rom eller* funksjon – system, avtrekks-/tilluftsvifte.
Dette gir muligheter for gjenbruk av data tilpasset de senere funksjoner i byggeprosessen.Ovennevnte innebærer videre at rådgiver og entreprenører bør ha databaser for tegning og beskrivelse/kalkulasjon som kan kommunisere med hverandre og således muliggjøre utveksling av data.
Teori og praksis
Det finnes mye og god erfaring i de utførende ledd, men disse blir i dag ikke hørt i planlegnings- og prosjekteringsfasen. Den tid vi som entreprenører fremtidig kan spare ved at mengdekontrollen forenkles, bør vi isteden benytte på teknisk kontroll – alle vil tjene på det.All fabrikkproduksjon er bygget opp rundt riktig ting på riktig plass til riktig tid. Dersom forholdene legges til rette i beskrivelsen for et automatisk uttak av ønskede materialer og komponenter kan entreprenøren forenkle sine bestillingsrutiner og – kvalitet økes vesentlig. Dette er penger spart for alle – også for byggherren.
Entydig
Det skal foreligge et mest mulig entydig anbudsunderlag i form av et:* byggeprogram med tilhørende kvalitetsplan – ved NS-3431/totalentreprise samt* anbudstegninger og – beskrivelse ved NS-3430/programanbud.
Endringer i forhold til underlaget skal gi grunnlag for tillegg/fradrag i tid eller vederlag. Det er på tide at vi lærer oss til å dokumentere slike forhold når de oppstår samt bruke en felles teknololgi slik at det blir en rasjonell endringsrutine, basert på tegning.I tillegg forutsetter det et bedre og mer spesifisert underlag enn det vi opplever i dag . Spesielt i totalentreprise.
Forvaltning
Det skal produseres en god del data som forhåpentligvis gir oss en fornøyd bruker på sikt. Det er vesentlig at de forhold som har betydning for driftsperioden nedfelles i anbudsunderlaget og driftsinstruksen og at utarbeidelsen av denne skjer i samarbeid mellom byggherre og leietager, rådgiver og entreprenør.Herunder må man sørge for at den påfølgende service blir utført og registrert sammen med alle øvrige brukstilpasninger.Systemutviklerne må fremtidig i større grad tvinges til å tenke vertikal integrasjon selv om dette muligens kan gi færre kunder. I dette arbeid har bransjeorganisasjonene et vesentlig ansvar dvs. de må gå foran i helhetstenking.
Målet må være å få til:
* Mer tid på byggeplassen for entreprenøren
* Færre feil/mangler ved overlevering
* Mer fornøyde brukere over tid
* Bedret lønnsomhet i bransjen
