Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Denne dagen ble Statsbyggsjef Halvor Stormoen vekket av en journalist fra NRK. Journalisten hadde fått vite at Stormoen ville si opp alle direktørene i Statsbygg og gi dem sjansen til å søke jobbene sine på ny.Halvor Stormoen likte dårlig å bli vekket på denne måten. Han kunne nok heller tenkt seg å informere sine ansatte personlig, før landets medier kringkastet nyheten.– Når sånne ting kan skje, forteller vel det at det bør gjøres noe med vår organisasjon. La meg med en gang få legge til, at det er fordi organisasjonene forandres, at en slik løsning er nødvendig. De nye stillingene får en nytt innhold, og da er det naturlig og udramatisk å benytte en søkeprosess, sier Stormoen.
Deler Statsbygg
Adm. dir. Halvor Stormoen forvalter 2,6 millioner kvadratmeter i 1690 offentlige bygg. For tiden fullfører han i tillegg Rikshospitalet og oppussingen av Slottet under full mediedekning med et byggebudsjett på ca. tre milliarder kroner. Som om ikke det er nok skal han skille ut utleievirksomheten ut i et eget aksjeselskap – hvis Stortinget sier ja. Og han har bare vært Statsbygg-sjef i ett år.– Var det noe som overrasket deg i ditt møte med Statsbygg da du kom dit?– Ja, men jeg sier ikke hva det var!Men det var nok han som gjorde medarbeiderne overrasket da han begynte å spavende organisasjonen. En forandringens vind blåser tvers igjennom Statsbygg nå. Det skal ikke lenger konkurrere med et oppegående leverandørmarked. Det skal begrense seg til å bygge og forvalte formålsbygg, altså de spesialbyggene det ikke finnes noe oppegående leverandørmarked for og der Statsbygg selv må ta ansvaret som en del av staten. Statlige virksomheter som bare trenger kontorbygg, skal helst leie.Selv har Statsbygg-sjefen et nøkternt møterom som han bruker til møter med pressen og andre. Det føyer seg pent inn i den upretensiøse, funksjonelle, men likevel solide interiørstilen som norske etatsjefer omgis av på sine kontorer. Vi drikker svart, helt OK kaffe fra pappbegre og blir ikke distrahert av spektakulær kunst på veggene.– Ut fra vår byggherreposisjon vil vi nok fokusere mer på hva slags leverandørmarked som kan avlaste byggherren for risiko. Det er blitt en mye tydeligere profil også i forhold til våre prinsipaler, regjering og storting. Det ligger en ganske kraftig risikoaversjon i hele samfunnet i dag. Man vil heller betale noen for å ta den risikoen. Det er heller ikke Statsbyggs oppgave å drive som utleier i et godt fungerende marked. Derfor skiller vi ut utleievirksomheten i et eget aksjeselskap. Våre egne kontorbygg og konkurransebygg må kunne operere på de samme premissene, og da må de ligge i et AS. Dette gjelder en fjerdedel av våre eiendommer.– Betyr dette at dere vil selge en rekke eiendommer i løpet av året?– Nei, de eiendommene som konkurranseutsettes legger vi til et eget virksomhetsområde, som vi foreslår etablert som et eget statlig heleid AS.– I hvilken grad vil offentligheten og eiendomsmarkedet merke endringene?
Engasjerer seg mer i lokalsamfunnet
– Jeg tror det første mange av våre brukere vil merke er et mer gjennomgående ansvar. Dette gjelder særlig i byggeprosjekter. Regionkontorene vil ta et tydeligere grep i sine regioner og ikke bare være eiendomsforvaltere. De vil ta mer ansvar og engasjere seg i lokalsamfunnet slik at staten blir mer synlig ute i distriktene og delta i byutvikling og områdeutvikling. De statlige byggene er jo vesentlige faktorer i lokalsamfunnet. I forhold til leverandørmarkedene vil vi tydeligere være en premissgiver og en god bestiller enn å bli oppfattet som en konkurrent.Frem til i dag har Statsbygg vært en funksjonsdelt organisasjon der fagfolk har gjort hver sin funksjon i forhold til nybygg. Nå prøver de å organisere seg i virksomhetsområder der de legger totalansvaret for oppgavene, som for eksempel det å forvalte og videreutvikle sine eiendommer. Dette virksomhetsområdet blir synlig gjennom regionkontorene. Et annet virksomhetsområde som de kaller plan og utredning, er klargjøring av fristilte statlige områder og eiendommer, for eksempel Fornebu, for å kunne legge riktige premisser før et privat næringsliv overtar dem.– Vi vil samspille med lokale myndigheter når det gjelder områdeutvikling og planutvikling. Der legger vi også et totalansvar. Vi skal være en rådgiver for departementene i alle bygge- og eiendomssaker, hjelpe dem med innleie når de skal leie inn eller være byggherre når de må bygge. Vi får grupper med separate oppgaver knyttet til det enkelte departement som skal vite hvilken gruppe i Statsbygg som er deres faste enhet. De skal kunne møte de samme ansikter gjennom et prosjekt. Det blir som et fast kundeansvar. Det nye Statsbygg flytter til Byporten, i de tre øverste etasjene, som vi eier. Men ikke den delen som skal arbeide med konkurransebyggene. Vi foreslår å adskille disse to delene fysisk. Jeg minner om at delingen ikke er vedtatt av Stortinget.
Byutvikler
– Dere er aktive byutviklere når dere blinker ut og kjøper opp steder der dere skal bygge. Har dere noen strategi for byutvikling, for eksempel i Oslo?– Statsbygg er jo ikke en forretning som går inn et sted fordi vi har en interessant posisjon og skal gjøre forretning. Men når det for eksempel ble besluttet at staten skulle være en positiv bidragsyter i Oslo indre øst, ble det fort markert ved at Statsbygg kjøpte opp ganske store områder der vi kunne kanalisere statlige brukere og andre brukere. Vår profil er å samspille med kommunale myndigheter, i å bidra til områdeutvikling og byutvikling, og den skal bli enda tydeligere i årene framover. Vi utvikler områder i Kristiansand, på Lade og Reitgjerdet i Trondheim. I Oslo utvikler vi Gaustadbekkdalen og er med på Bjørvika-utredningen og ikke minst på Fornebu og det gamle Rikshospitalet. Jeg tror samfunnet nå må gjøre sin videreutvikling der det har vært bygget før. Det grønne får være grønt. Når vi bygger Vegdirektoratets nye bygg, skal vi også prøve å gjøre Alna-elva mer tilgjengelig for folk igjen. Det er et bidrag til byutvikling her.– Vil det nye aksjeselskapet også bidra til byutvikling?– Jeg vil ikke foregripe dette selskapet, fordi det betinger en stortingsbeslutning. Strategien for dette selskapet må utarbeides i samarbeid med styret for dette selskapet, men hovedformålet er å være en utleier til offentlige leietakere.– Har du mye kontakt med andre sentrale eiendomsutviklere?– Jo, en god del kontakt har jeg, men jeg har ikke vært eiendomsmann så lenge, så det blir mest at vi møtes på seminarer og samlinger og i faglige utviklingsfora. Jeg er ikke noen del av et omgangsmiljø av store eiendomsutviklere.
Bedriftsprofilerende arkitektur
– God arkitektur er blitt en viktig del av store bedrifters profil?– Ja, det tror jeg rent generelt. Det er ikke noe helt nytt. For mange år siden kom amerikanske konserner hit og skulle bygge filialer. De ga bedriftens profilhåndbok til arkitektene, og den fortalte helt klart hvordan inngangspartiet skulle se ut og hvilke farger som skulle brukes. Nå er dette blitt mer vanlig også for norske bedrifter. Regjeringen har oppnevnt et estetikkutvalg for å se hvordan arkitektur og estetikk ter seg rundt i Norge. De store byggerne er bevisste på det. Det er mer spennende hvordan den estetiske siden av samfunnet vårt følges opp på andre felter i samspillet i boligområder og i andre utbygginger.Statsbyggsjefen har stor respekt for arkitekturfaget og har ikke tenkt å være noen forståsegpåer utover det folk flest er.– Men en del grunnleggende samfunnstenkning, som jeg tror er i takt med de overordnede målsettinger i samfunnet, føler jeg at jeg har et godt grep om og passer min personlige tenkning. Her kan jeg påvirke, ikke minst gjennom å påvirke plasseringen av bygg. Statsbygg arrangerer ganske mange arkitektkonkurranser, og jeg ser ofte på premissene for dem og er ofte med i juryene og får velge mellom det som kreative og kompetente sjeler har foreslått. Det er spennende.
Livsløpskostnader i fokus
– Hva kjennetegner Statsbyggs arkitektur?– Vi har egentlig ikke noe bestemt profilprogram. Det dreier seg om så vidt forskjellige bygg, fra trafikkstasjoner til sykehus og domstoler. Jeg tror likevel at byggene totalt sett kan kjennes på den vekt vi legger på livsløpskostnader i forhold til initialinvesteringer, altså at vi investerer i bygg som er rimelige å drifte og vedlikeholde. Det krever en viss kvalitet på bygget. De skal være robuste. Dette skal gi signaler om at offentlig sektor er noe solid, som består. Vi har ingen planer om å endre den arkitektoniske profilen på de nye byggene fremover.Stormoen er vel så opptatt av miljøkrav i byggeprosessen og den vekt næringslivet legger på den. Den kommer mer og mer i fokus, spår han. Statsbygg har selv gått i bresjen med pilotprosjekter. Nå er miljøkrav i byggeprosessen en del av hverdagen i Statsbygg, som har et forsprang.– Det er en politisk målsetning at Statsbygg skal brukes som et instrument til å vise vei, og det gjør vi også når det gjelder forskning. Nå utvikler vi det gamle Rikshospitalet og legger vi stor vekt på miljøhensyn i alle ledd. Det blir et gedigent stykke byutvikling med et byøkologisk program, i samspill med Oslo kommune.– Hender det at eiendomsutviklere kommer til dere og ber om råd i denne sammenhengen?
Ensom på førsteplass
– Vi er vel ikke vanlige rådgivere, men jeg ser jo at våre folk er ganske hyppig brukt som foredragsholdere, og de forfatter både skriv og retningslinjer, og dette blir brukt i bransjen i miljøsammenheng. Når det gjelder energiforbruk ligger våre bygg langt framme. Dette var lenge før jeg kom inn. Det blir sagt at vi er på førsteplass, men der er det ganske ensomt, for det er ingen på andre- og tredjeplass. Og det beklager jeg. Men jeg ser jo at tenkningen smitter over, selv om jeg gjerne hadde sett at det gikk fortere.Han har alltid tilhørt bygge- og eiendomsnæringen og ønsket at han kunne være stolt av den. Det har han ikke alltid vært, hverken når det gjelder estetikk eller miljø.– Det har ikke vært like moro å se hvordan næringen har håndtert riveprosesser og avfall. Derfor er det ekstra moro når jeg nå ser hvordan mange av de større entreprenørene tar fatt i gjenbruks- og ombruksproblematikken og ser på avfall som en ressurs og tenker på hele kretsløpet. Men vi stiller også stadig strengere krav til de entreprenørene vi bruker, så dette tvinger seg frem.Statsbyggs modell for årskostnadsberegninger er blitt etterspurt på markedet, og den stiller de gratis til disposisjon blant annet på Statsbyggs hjemmesider, www.statsbygg.no
Hemmelighold
– Dere fikk nylig lov av Justisdepartementet til å unnta rådgiverdokumenter fra offentligheten. Har dere behov for mer hemmelighold av det dere gjør?– Statsbygg er en del av staten og en spesialrådgiver innen staten. I arbeidet med å komme fram til løsninger må det være lov å gi råd og svare politikerne på mange slags spørsmål uten at det skal være offentlig. Men vi legger vekt på at våre svar i seg selv skal ha en faglig integritet og derfor fullt ut tåle offentligehetens lys. Her er det ikke Statsbygg som skal beskyttes, men de besluttende organer som må få lov til å fundere litt og være kreative i sine spørsmål, før de gjør sine valg.– Det er altså i den rene rådgiverrollen dere vil ha rett til å unnta dokumenter fra offentligheten?– All vår virksomhet er i prinsippet en rådgivervirksomhet i forhold til departementene. Dette ble særlig aktualisert i forbindelse med prosessen rundt et nytt operabygg. Men i den offentlige proposisjonen er en del av våre råd tatt med som vedlegg.– Er det det samme for deg om en ny opera kommer i Bjørvika eller på Vestbanen?– Ja, det er det nok i utgangspunktet.
Forandringsagent
Uansett er det et stykke vei fra en ny opera til hjemstedet i Gjerdrum, der han bor med adjunktkona Astrid. 50-åringen har rukket å bli bestefar til to og har selv to voksne døtre. Det var nok kanskje mer liv i hans egen søskenflokk med syv barn, med Halvor som den nest eldste, men visstnok den mest geskjeftige under oppveksten i Oppegård. Han fikset og ordnet opp. Andre forteller at han både er snill og omsorgsfull og flink til å få frem det beste i andre.– Du har vært i jobben i et år nå. Har du følt deg som en skyteskive for statlige byggeskandaler?– I en periode var det i hvertfall mange som prøvde å få til det. Men jeg ville ikke være forsvarsadvokat for det bestående, selv om noe av det bestående også må forsvares. Jeg vil heller være en forandringsagent for å få det til å rulle, og jeg synes det går stort sett bra.
Meldte seg ut av Høyre
– Var det tilfeldig at du ble Høyres mann i kommunestyret i Gjerdrum?– I et lokalsamfunn er ikke partigrensene de samme som i rikspolitikken. Jeg har vokst opp i et miljø hvor det var vanlig å ta ansvar og klare seg selv. Det var et miljø med kristent fundament og stor respekt for mennesket. Mens jeg var aktiv høyrepolitiker ble jeg valgt av LO til å håndtere deres største bedrift, Fagbygg. Jeg var vel ikke akkurat noen ekstremist. Men jeg valgte etter hvert å melde meg ut av partipolitikken, av helt spesielle årsaker.– Du har likevel politisk innflytelse nå?– Jeg er ikke på jakt etter politisk innflytelse, men jeg gjør nok vel så stor nytte for meg nå, som da jeg satt i Gjerdrum kommunestyre og også ledet bygningsrådet.Gjerdrum var en gang en stille og rolig kommune. Nå er det ikke så stille lenger, etter at Oslo Lufthavn landet på Gardermoen. Når han skal ha det litt stille og slappe helt av finner vi ham i Trysil, på hytta, eller i skogkanten i Romeriksåsen. Men noe skautroll ligner han ikke på. Skjegget han anla i 1968 tok han i 1990. Ingen kan lenger bruke det som grunn til å lure på om han kunne være SV-er.– Ser vi deg som spesialrådgiver i Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004?– Helt umulig å si. Det er bare en mulighet. Etter å ha hatt et livsløp der jeg aldri fokuserte på noen langsiktig eller selvstendig trygghet, fordi jeg var i det private næringsliv med alt hva det innebærer, så fikk jeg en bråstopp ved en ulykke, og da var det greit å ha et mer langsiktig fundament i bunnen for fremtiden. Jeg hadde en fast direktørstilling i Oslo kommune, og da å gå fra den til en åremålsstilling her uten å prøve å tenke litt mer langsiktig etter alt som hadde skjedd, syntes jeg det var riktig å få en retrettmulighet som var noe annet enn statens vanlige retrettopplegg, nemlig en to års ventelønnsgaranti. Lønns- og ansettelsesbetingelser i Staten åpner generelt ikke for å kunne akseptere den risiko man er betalt for å ta i det private. Derfor forhandlet jeg en slik løsning inn i ansettelseskontrakten som en mulighet.
